Oppdrag: ommøblering på hybelen!
I dag har jeg overgått meg selv! I dag har jeg gjort det umulige mulig! Jeg kan nesten ikke fatte hva jeg har mestret å utrette helt på egenhånd! Jeg ommøblerte hele rommet mitt hvor alle møblene gikk til pers, og jeg kjørte SOLO!
Etter en fin skoledag hvor øyelokkene bare ble tyngre og tyngre utover dagen, merket jeg hvordan formen dabbet av. Skulle jeg virkelig tilbake til et kaotisk rom og begynne med ommøbleringen? Tankene rundt at jeg også burde gjøre skolearbeid istedenfor hjalp heller ikke noe særlig, men jeg visste at jeg ikke ville få ro i sjelen min hvis jeg ikke fikk ordnet rommet mitt først. Til tross for min bunnløse tro på at jeg skulle klare å omrokere hele rommet helt for meg selv, orket jeg ikke tanken på å ha det så rotete som jeg har hatt det de siste dagene. Virkelig, det har ikke sett ut, altså!
Da jeg kom tilbake på hybelen spiste jeg en sjokolade for å få opp energinivået mitt igjen (selv om jeg egentlig vet at energien kun holder seg oppe for en liten periode før den daler drastisk ned igjen....det var nok bare unnskyldningen jeg brukte for å kunne unne meg en sjokolade) og en café au chocolat før jeg gikk i gang!
Kl. 15-16:
Motivasjonen i begynnelsen var overraskende stor. I løpet av skoledagen hadde jeg faktisk tenkt ut en teknikk for hvordan jeg skulle klare å flytte rundt på de drøyt tunge møblene uten å lage en utripet skøytebane av gulvet, og jeg merket jeg var veldig spent på å prøve den ut. Til min store glede viste det seg at teknikken min funket over alle forventninger! Jeg er sikker på at jeg kvalte et lite gledeshyl - nå kom faktisk håpet strømmende tilbake og inn i meg!
Kl. 16-17:
Jeg jobbet veldig effektivt, og innen denne tiden rakk jeg faktisk å sette alle møblene dit jeg hadde planlagt at de skulle settes! Jeg er ganske overrasket over at planen min for rommets nye utseende gikk så imponerende bra som det gjorde, tatt ut fra hånd-til-hånd-måling og en enkel skisse på et ark som jeg hadde sett for meg dagen i forveien. Joda, jeg målte jo opp med tommestokk som jeg fant i verktøyskuffen min da jeg skulle begynne å flytte, men så å si alt gikk etter planen! Jeg måtte bare sette en hylle ned i boden, men det gikk veldig fint.
Kl. 18-19:
Mens slitenhetsskalaen dalte dypere og dypere, tok den også med seg humøret mitt på veien nedover, og jeg merket jeg begynte å bli tom for energi. Men jeg fikk ryddet vekk av sengen - hurra! - satt eskene med flere ting under sengen og båret ned trehylla i kjellerboden. Endelig kunne jeg se et lys i tunnelen!
Kl. 19-20:30:
Etter å ha vasket sengetøyet og hengt det opp, skiftet på sengen, støvsuget, ordnet med veggpynten og gjort siste finish'en på rommet, kunne jeg e-n-d-e-l-i-g si meg ferdig! Da var det en sliten, men overlykkelig Bella som kunne ta seg en velfortjent pust i hennes nye sofa. Jeg klarte det, jeg fullførte! Og jeg er ikke bare LITT stolt! Hvilken fantastisk følelse det er å overbevise meg selv om at jeg skulle klare noe jeg absolutt ikke hadde troen på at jeg ville klare! Jeg kunne nesten ikke tro det var sant.
Etter en fin skoledag hvor øyelokkene bare ble tyngre og tyngre utover dagen, merket jeg hvordan formen dabbet av. Skulle jeg virkelig tilbake til et kaotisk rom og begynne med ommøbleringen? Tankene rundt at jeg også burde gjøre skolearbeid istedenfor hjalp heller ikke noe særlig, men jeg visste at jeg ikke ville få ro i sjelen min hvis jeg ikke fikk ordnet rommet mitt først. Til tross for min bunnløse tro på at jeg skulle klare å omrokere hele rommet helt for meg selv, orket jeg ikke tanken på å ha det så rotete som jeg har hatt det de siste dagene. Virkelig, det har ikke sett ut, altså!
Da jeg kom tilbake på hybelen spiste jeg en sjokolade for å få opp energinivået mitt igjen (selv om jeg egentlig vet at energien kun holder seg oppe for en liten periode før den daler drastisk ned igjen....det var nok bare unnskyldningen jeg brukte for å kunne unne meg en sjokolade) og en café au chocolat før jeg gikk i gang!
Kl. 15: Klar for å begynne ommøbleringen!
Kl. 15-16:
Motivasjonen i begynnelsen var overraskende stor. I løpet av skoledagen hadde jeg faktisk tenkt ut en teknikk for hvordan jeg skulle klare å flytte rundt på de drøyt tunge møblene uten å lage en utripet skøytebane av gulvet, og jeg merket jeg var veldig spent på å prøve den ut. Til min store glede viste det seg at teknikken min funket over alle forventninger! Jeg er sikker på at jeg kvalte et lite gledeshyl - nå kom faktisk håpet strømmende tilbake og inn i meg!
Kl. 16: skrivepulten har kommet vekk fra veggen.
Forts: Hvit hylle har også kommet på plass.
Jeg får vel fortelle litt om min drøyt geniale flytteteknikk: jeg tok rett og slett et teppe under møbelet! Så enkelt og så greit! Derifra kunne jeg omtrent bare skyve møblene dit jeg ville ha dem uten å være redd for en eneste ripe i gulvet - ta det med ro, jeg sjekket! Åå, herlighet, jeg var i lykkerus da jeg fant ut hvor lett dette gikk!
Tepper under møblene gjør det enklere å flytte dem!
Jeg jobbet veldig effektivt, og innen denne tiden rakk jeg faktisk å sette alle møblene dit jeg hadde planlagt at de skulle settes! Jeg er ganske overrasket over at planen min for rommets nye utseende gikk så imponerende bra som det gjorde, tatt ut fra hånd-til-hånd-måling og en enkel skisse på et ark som jeg hadde sett for meg dagen i forveien. Joda, jeg målte jo opp med tommestokk som jeg fant i verktøyskuffen min da jeg skulle begynne å flytte, men så å si alt gikk etter planen! Jeg måtte bare sette en hylle ned i boden, men det gikk veldig fint.
Kl. 17: alle møblene er på plass! Åå, jeg var så glad!!
Kun trehylla skal ned i kjellerboden min.
Kl. 17-18:
Nå begynte jeg å bli sliten, men jeg visste at jeg ikke kunne stoppe opp enda. Da ville jeg mest sannsynlig ikke klare å komme i gang igjen. Jeg måtte rydde inn alle sakene mine tilbake på plass, og jøje meg, hvor mye stæsj jeg har! Stabelen av saker og ting som lå på sengen ville jo ingen ende ta! Tiden gikk til å rydde inn i den hvite hylla samt fullføre skrivepulten med alle sine skuffer og skap.
Kl. 18: tid for å rydde inn sakene mine.
Fokus på den hvite hylla! Fokus på den hvite hylla...
Kl. 18-19:
Mens slitenhetsskalaen dalte dypere og dypere, tok den også med seg humøret mitt på veien nedover, og jeg merket jeg begynte å bli tom for energi. Men jeg fikk ryddet vekk av sengen - hurra! - satt eskene med flere ting under sengen og båret ned trehylla i kjellerboden. Endelig kunne jeg se et lys i tunnelen!
Kl. 19: Sengen er ferdigryddet og klar for å skiftes på!
Trehylla er båret ned i kjelleren, men jeg manglet likevel enda
et par-tre runder til ned dit med tanke på hva jeg kan se på bildet.
Kl. 19-20:30:
Etter å ha vasket sengetøyet og hengt det opp, skiftet på sengen, støvsuget, ordnet med veggpynten og gjort siste finish'en på rommet, kunne jeg e-n-d-e-l-i-g si meg ferdig! Da var det en sliten, men overlykkelig Bella som kunne ta seg en velfortjent pust i hennes nye sofa. Jeg klarte det, jeg fullførte! Og jeg er ikke bare LITT stolt! Hvilken fantastisk følelse det er å overbevise meg selv om at jeg skulle klare noe jeg absolutt ikke hadde troen på at jeg ville klare! Jeg kunne nesten ikke tro det var sant.
Kl. 19:30: Challenge completed! Rommet er ferdig!
Bildedryss av mitt nye rom følger:
Nei, nå merker jeg det skal bli godt å legge seg i en seng igjen! Etter to ikke-så-altfor-gode netter på både sofa og gulv, skal det kjennes passe deilig å sove i en LANG NOK seng med MYKT underlag. Blir likevel ikke mange timene med søvn i natt; skal opp på xycling sammen med Kari kl. 6:30 i morgen! Dét merker jeg kan bli veldig spennende. Ellers vil dagen gå med til skolearbeid, både hjemme og hos Stine, før jeg får besøk av flotte André i kveld! Det gleder jeg meg veldig til.
- Bella.
"You can get through anything if you stay put in today."
Kommentarer
Legg inn en kommentar