Glimt av håp

Med tips fra min kjære venninne Marianne fant jeg en utsiktspost på toppen av Carl Berner-bakken. En utsikt over deler av Oslo. Jeg kunne skimte flere kirkespir, og selv om himmelen var dekket av mørke skyer, trengte solens skinn gjennom og lyste ned i Oslos gater. Som et glimt av håp.

Vakker utsikt fra Carl Berner.

På de siste par løpeturene har jeg fått tilbake en gammel leggstrekk fra 2019. Jeg har derfor tilvennet meg en destruktiv gangteknikk for å slippe leggsmerten (jeg merker at jeg må det for å holde ut en 8-timers hektisk arbeidsvakt på sykehjemmet), som nå har ført til at jeg har fått litt ubehag i knærne. Selv om smerten i leggen og ubehaget i knærne er ganske ubetydelige, kjenner jeg på hvordan jeg dras tilbake til en vond fortid. I går var det jo tross alt nøyaktig fire år siden skademarerittet i 2017 begynte. Jeg vil ikke tilbake igjen dit. Jeg skal ikke tilbake igjen dit.

På arbeidsvakten i dag ble jeg overøst med hyggelige opplevelser. En utrolig skjønn kollega som jeg slo følge med nesten hjemmefra til jobb som sprer så mye god og positiv energi på jobben og i meg. Nattevakten som utbrøt "Er det ikke favorittsykepleieren min!" da jeg kom inn på vaktrommet (jeg mistenker at han sier det til alle sykepleierne, men jeg synes det er koselig for det). Alle mine kolleger som ventet tålmodige på meg da jeg entret spisesalen for å holde morgenrapporten og hilste på meg da jeg ankom. En kollega som spurte meg om jeg kunne holde pianokonsert for beboerne siden det ble så vellykket da jeg gjorde det sist gang for noen år siden. En annen kollega som ga meg gjentatte varme smil som en anerkjennelse for den jobben jeg gjør - for det mennesket jeg er. Herlighet, som det styrker både sjel og sinn å bli respektert, satt pris på og sett.

Jeg trekkes tilbake til toppen av Carl Berner-bakken. Jeg er her. Jeg kjenner vinden sno seg gjennom de få lagene med klær jeg hadde tatt på meg, musikken i ørene fyller mitt sinn med vakker musikk, og det nydelige landskapet minner meg på at jeg er levende tilstede i meg selv. Solen har forsvunnet bak skyene, men jeg rakk å trekke til meg håpet som den bar med seg. Sommerens reise har akkurat begynt, og jeg kan fylle den med nøyaktig det jeg vil! La meg fylle den med glade, varme og gode opplevelser.

- Bella.