Verdifull hjemreisehelg

Forrige helg tok jeg meg høstens første tur hjem til gards, og hvor godt og viktig dette var for meg! Jeg merket hvor sårt jeg trengte å komme meg litt vekk fra storbyens slitsomme mas og strevsomme dager og heller komme hjem til mamma og pappa for ro, familiekvalitetstid og selvoppbygging. Det var så verdifullt.

Jeg ble hentet i Hokksund forrige torsdag, og jeg fikk snakket med mamma og pappa om sykehusbesøket jeg gjorde den dagen, som beskrevet i forrige innlegg. Deres støtte og råd betydde så mye for meg, og de anbefalte meg å ta operasjonen. Jeg syns fortsatt det er et vanskelig valg, jeg vet egentlig ikke om jeg har bestemt meg enda heller.

Dette var første gangen jeg var hjemme siden Simba døde, og det var rart å ikke møte ham ved inngangsdøren ventende på mat etter flere timer alene og uten selskap av oss mennesker. Simba var blitt gravlagt ikke langt utenfor huset, under lindetreet. Han hadde ikke fått noen gravstein enda, så mamma og jeg bestemte oss for å lage en til ham samme kveld. Mamma har laget seg et så fint hobbyrom nede i kjellerstuen, så vi satte oss her og malte og planla hvordan vi ville at gravstenen hans skulle bli. Jeg skal ærlig innrømme at den ble så mye finere enn jeg hadde forventet. Simba fikk en gravstein som var han verdig.

På fredag kveld hadde mamma og jeg en liten seremoni for Simba. Jeg skrev diktet jeg laget til Simba på et ark som jeg tok med meg, vi hadde kjøpt gravlys, hentet noen friske blomster, samt denne gravsteinen, og vi gikk ut dit hvor Simba var blitt gravlagt. Først la vi gravsteinen ved graven hans. Deretter leste jeg opp diktet til Simba før jeg begravde det like under jorden hos ham. Da vi tente lys og sang "O Bli Hos Meg", dukket plutselig Vesla frem, vår andre katt, og tittet nysgjerrig på oss. Det var så sterkt og rart på samme tid, jeg lurer på om hun forstod at vi tok farvel med hennes gode og kjærlige venn. Til slutt fikk jeg sagt noen siste ord til Simba, og det var så fint. Jeg er glad mamma og jeg fikk gjort dette, det betydde mye for meg å få gitt et ordentlig farvel til Simba.

Diktet mitt til Simba.

Simbas grav.

Helgen ble ikke bare tankefull, jeg fikk også muligheten til å teste ut mine kunstneriske ferdigheter! Jeg har i såå mange år hatt lyst til å male, og tenkt at dette er noe jeg kan mestre og interessere meg for. En rask tur til Vikersund og den nye butikken Panduro fikk meg til å kjøpe litt akvarellmaling og utstyr som jeg trengte for å komme i gang. Jeg har jo ikke noe erfaring eller peiling på teknikk innenfor akvarell-/vannmaling, så jeg måtte søke meg opp på nett for å lære litt. Det er virkelig mange teknikker som jeg ikke visste om som skal til for at malingen blir akkurat slik man ønsker! Det var så spennende og interessant å sette meg inn i disse teknikkene - og ikke minst merke hvordan jeg behersket de ulike teknikkene også. Dette var gøy, og jammen frister det til gjentakelse også!

Her er utstyret mitt! Selvfølgelig med et par vannglass i tillegg, men jammen er det enkel glede!

Mitt første verk: "I skogens skumring". Til å være mitt første verk ble jeg fornøyd.

Mitt andre verk: "Høst". Ganske lik teknikk som i mitt første verk.

Så var det litt mer kompliserte teknikker. Mitt tredje verk velger jeg å kalle "Kornåkeren". Her måtte jeg være mer bestemt og rask i penselbevegelsene mine.

Så mitt fjerde og hittil siste verk: "Trær ved vannkanten". Dette er kanskje det maleriet jeg ble mest fornøyd med. Oddo ble veldig imponert og fortalte at det var på lik linje som med Monets bilder! For en kompliment! 

Takk for en nydelig og oppløftende helg, kjære mamma og pappa. Det har vært så verdifullt. Dagens tanker går til ei venninne av meg. Måtte dagen bringe med seg styrke på din vei.

- Bella.