Mammas 60-årdag!

Så var dagen endelig kommet! Mammas 60-årsdag entret våre føtter, og jeg gledet meg over alle mennesker, overraskelser og gleder som skulle møte familien vår den dagen!

Dagen begynte med å forberede huset og oss før gjestene kom. Bord måtte dekkes på, i-siste-liten-varer måtte kjøpes, kaker måtte pyntes, badet måtte vaskes og gavene måtte fullføres. Linnie og jeg var også kveldens toastmastere, og vi måtte ferdigsnekre kveldens taler. Vi var seks i huset som skulle dusje og styles for 70-talls discofest, og vi måtte vente tålmodig for tur på badet. Maten fra Anne Kats catering kom som avtalt, og vi hentet inn maten som vi hadde bestilt. Kl. 17 var vi så å si i mål med alt vi trengte å være i mål med, og gjestene kunne bare komme!

Jeg prøvde meg mange ganger å sminke meg i 70-talls stil, og først kvelden før den store dagen ble jeg fornøyd. Bare synd at jeg syns denne sminken ble mer vellykket enn den jeg la på selve festdagen, hehe.

Linnie og meg i 70-talls stil!

Bursdagsmamma med jentene sine!

Nydelig mat ventet oss, servert fra Anne Kats catering!

Mamma hadde på forhånd sagt at hun ikke ville åpne gavene sine før dagen etter. Likevel brakte Linnie og jeg våre gaver frem for henne på selve festen. Jeg var så stolt og glad for gavene Linnie og jeg skulle gi, og jeg gledet meg helt vilt til å overrekke dem til henne! Mellom middag og kaker tok Linnie og jeg ordet igjen, og talen forberedte mamma på den første gaven vi hadde til henne; en bok fylt med hilsener fra hennes familie, venner og tidligere kollegaer!

I hele sommer har Linnie og jeg stalket mamma på hennes facebook og forhørt oss med pappa og andre venninner av mamma for å finne ut hvilke personer som var aktuelle å få hilsener fra i boken. I hele sommer har Linnie og jeg dratt rundt i Modum og omegn for å skaffe hilsener til boken, og de som har bodd lengst vekk har måttet sende hilsenen per post. Det vanskeligste var å finne på unnskyldninger for å stikke av med bilen - og det uten at mamma kunne få være med. Det gjorde meg vondt helt inn i hjerteroten den ene gangen jeg sa at Oddo og jeg bare skulle en tur til Vikersund, mamma spurte lystig om hun kunne være med, og jeg måtte si nei. Men alt var verdt det da jeg så gleden som lyste opp i ansiktet hennes da hun fikk boken, og da jeg så hvor rørt hun ble da hun bladde igjennom alle 40 sidene med hilsener fra hennes nære, fjerne og kjære!

Mammas minnebok.

På tampen av kvelden ga vi mammas gave nummer 2. Linnie og jeg ville gi mamma en tur til utlandet, noe som betyr mer for mamma enn det noen kan tenke seg! Virkelig. Jeg har i løpet av sommeren prøvd så diskré som mulig å finne ut hvor i verden hun kunne tenke seg å dra. Det kunne være i alle situasjoner fra da hun drømte seg vekk i en "Nytt og nyttig"-katalog med tilbud til ulike ferieplasser, til samtaleemner som snodde seg innom ulike land som jeg snappet opp og bygde videre på. Ganske så utrolig nok fattet ikke mamma mistanke, og jeg fant ut at det var Island mamma virket mest gira på!

I begynnelsen av talen som skulle ta for seg gave nummer 2, ba vi mamma opp til oss. Vi småpratet litt med henne, spurte henne om hun koste seg på festen og slikt, før vi kom til poenget: "Mamma, du er jo bare 60 år, du har fortsatt mange eventyr foran deg! Hvis det er et sted hvor som helst i verden du kunne tenke deg å reise til, hvor ville det ha vært hen?". Dette var et litt vågalt spørsmål, for mamma kunne finne på å svare hva som helst! Likevel hadde vi bare lagd noe morsomheter rundt det om hun ikke svarte Island først. Til vår store glede svarte mamma Island, og jeg utløste en konfetti-smell mens Linnie brakte den gledelige nyheten at "for et tilfeldig sammentreff! For Bella og jeg har nemlig allerede bestilt tur med fly og hotell til Island!" Mamma ble så glad for gaven, og jeg gleder meg til å oppleve Island sammen med henne i slutten av september!

Festen var vellykket! Mamma koste seg, talene gikk greit for seg og det virket som om gjestene hygget seg. Jeg var nok egentlig ganske stresset hele kvelden siden det var blant andre jeg som hadde ansvaret for å holde flyten i festen. Men bare mamma hadde det fint, så var det det viktigste. Jeg syns det var spesielt hyggelig å se igjen mennesker det har vært år og dag siden jeg har sett, og det å være omringet av mennesker som ønsker familien min så mye godt og vel. Linnie og jeg fikk også så rørende tilbakemeldinger fra talen som tok for seg minneboken, og Ivar, som holdt en tale rett etter oss, sa at det skulle bli vanskelig å toppe det vi allerede hadde sagt. Det varmet stort. Mamma og flere av gjestene har fortalt i ettertid at de syns festen gikk så bra, og da er Bella fornøyd!

En siste hilsen fra Bella! Aldri full - bare beruset av livsglede!

- Bella.