Årets første løpetur i Oslo!
Etter en deilig og avslappende hjemreisehelg, merket jeg et behov for frisk luft! Jeg hadde holdt meg innendørs nesten hele helgen, og da kjente jeg at jeg måtte komme meg litt ut. I tillegg hadde jeg ikke fått meg noen treningsøkt tidligere denne uken, så da benyttet jeg muligheten til å slå to fluer i samme smekk; det var tid for min første løpetur ute i Oslo!
Da Oddo og jeg kom hjem etter en fin togtur uten reisesyke, pakket vi ut sakene våre fra helgen før jeg slang på meg noen treningsklær. Solen skinte på dens vei ned for kvelden, så jeg ville skynde meg ut for å få nytt de siste solstrålene og solens varme glød før neste ukes regnvær. Oddo fikk tilbudet om å være med, men siden han hadde lagt fra seg joggeskoene på jobb, fikk jeg en løpetur alene. Som sagt, så gjort. Jeg merket det kriblet i beina etter å sette i gang!
Jeg valgte å gå i et hastig tempo bort til Hasle Torg for å forberede beina på løpeturen. Jeg har tatt oppvarmingen mer på alvor etter at jeg fikk den seige leggstrekken. Fra Hasle Torg og ned til Carl Berner var det kun nedoverbakke, så selv om jeg prøvde å ta det rolig, gikk det fort. På Carl Berners Plass T (etter kanskje 3-4 minutter) tok 21-bussen meg igjen, og jeg slo følge med den faktisk de to neste stoppene (Carl Berners Plass + Københavngata)! Det var gøy. Jeg løp den strake bilveien til Arkitekt Rivertz Plass, og plutselig øynet jeg Iladalen Kirke! Jeg kikket på pulsklokken, og den viste at jeg hadde løpt i 14 minutter. Det overrasket meg hvor korte avstander jeg har til mine hverdagssysler. Med ny iver og løpeglede satte jeg Majorstuen som mitt mål!
Fra Arkitekt Rivertz Plass og opp til Fayes Gate var løpeturens eneste oppoverbakke, men den var kort, så det gikk veldig greit. Turens eneste utfordringer var å måtte vente i lyskryss og kjenne at beina sakte stivnet til. Fra Fayes Gate gikk det også nesten bare i nedoverbakke til Majorstuen, via Ullevål Sykehus, Vestre Aker Kirke, Marienlyst og Majorstuen Kirke, og jeg satte opp tempoet innenfor knesmertenes trygge rammer. Da jeg omsider kom til krysset i Majorstuen, stoppet jeg klokken på 29.36. Klokken fortalte at jeg hadde løpt 4,85 km. Til at jeg måtte vente rundt et par minutter i lyskryss, at beina ikke var vonde, og at jeg ikke slet meg fullstendig ut på turen, var jeg storfornøyd til at dette var min første løpetur utendørs i Oslo!
Jeg valgte å ta T-banen tilbake til Hasle. Jeg var storfornøyd med beinas innsats, og jeg tenkte det var bedre å gi seg før knesmertene tok overhånd. Vel hjemme virket Oddo overrasket over min raske tilbakekomst, og han var tydelig imponert over at jeg kom meg helt ned til Majorstuen! Han fortalte at han syntes jeg har kommet ordentlig i form, og at han gjerne ville være med neste gang dersom vi ikke tok det så altfor hardt. Tenk det! At han syns at jeg har god kondisjon! Det er så innmari stas! Dette blir en fortryllende løpetur som jeg gleder meg til å løpe igjen!
- Bella.
Da Oddo og jeg kom hjem etter en fin togtur uten reisesyke, pakket vi ut sakene våre fra helgen før jeg slang på meg noen treningsklær. Solen skinte på dens vei ned for kvelden, så jeg ville skynde meg ut for å få nytt de siste solstrålene og solens varme glød før neste ukes regnvær. Oddo fikk tilbudet om å være med, men siden han hadde lagt fra seg joggeskoene på jobb, fikk jeg en løpetur alene. Som sagt, så gjort. Jeg merket det kriblet i beina etter å sette i gang!
Jeg valgte å gå i et hastig tempo bort til Hasle Torg for å forberede beina på løpeturen. Jeg har tatt oppvarmingen mer på alvor etter at jeg fikk den seige leggstrekken. Fra Hasle Torg og ned til Carl Berner var det kun nedoverbakke, så selv om jeg prøvde å ta det rolig, gikk det fort. På Carl Berners Plass T (etter kanskje 3-4 minutter) tok 21-bussen meg igjen, og jeg slo følge med den faktisk de to neste stoppene (Carl Berners Plass + Københavngata)! Det var gøy. Jeg løp den strake bilveien til Arkitekt Rivertz Plass, og plutselig øynet jeg Iladalen Kirke! Jeg kikket på pulsklokken, og den viste at jeg hadde løpt i 14 minutter. Det overrasket meg hvor korte avstander jeg har til mine hverdagssysler. Med ny iver og løpeglede satte jeg Majorstuen som mitt mål!
Fra Arkitekt Rivertz Plass og opp til Fayes Gate var løpeturens eneste oppoverbakke, men den var kort, så det gikk veldig greit. Turens eneste utfordringer var å måtte vente i lyskryss og kjenne at beina sakte stivnet til. Fra Fayes Gate gikk det også nesten bare i nedoverbakke til Majorstuen, via Ullevål Sykehus, Vestre Aker Kirke, Marienlyst og Majorstuen Kirke, og jeg satte opp tempoet innenfor knesmertenes trygge rammer. Da jeg omsider kom til krysset i Majorstuen, stoppet jeg klokken på 29.36. Klokken fortalte at jeg hadde løpt 4,85 km. Til at jeg måtte vente rundt et par minutter i lyskryss, at beina ikke var vonde, og at jeg ikke slet meg fullstendig ut på turen, var jeg storfornøyd til at dette var min første løpetur utendørs i Oslo!
Jeg valgte å ta T-banen tilbake til Hasle. Jeg var storfornøyd med beinas innsats, og jeg tenkte det var bedre å gi seg før knesmertene tok overhånd. Vel hjemme virket Oddo overrasket over min raske tilbakekomst, og han var tydelig imponert over at jeg kom meg helt ned til Majorstuen! Han fortalte at han syntes jeg har kommet ordentlig i form, og at han gjerne ville være med neste gang dersom vi ikke tok det så altfor hardt. Tenk det! At han syns at jeg har god kondisjon! Det er så innmari stas! Dette blir en fortryllende løpetur som jeg gleder meg til å løpe igjen!
Så deilig med frisk luft og nedadgående sol,
samt helt ubeskrivelig magisk at beina holdt mål!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar