Tid for rollespill!
I dagens skoleundervisning var det konfliktforståelse og konflikthåndtering som stod på planen. Likevel var det et aber som fikk meg til å kjenne på en uggen nervøsitet for undervisningen. Det var nemlig også duket plass for rollespill, noe jeg ikke er helt komfortabel med. Til tross for at jeg vanligvis på folkehøyskolen var blant de første til å melde meg frivillig til å delta på spontane arrangementer og opptredener, og hadde valgfaget teatersport flere ganger, føler jeg det er mer skummelt her på høyskolen. Da jeg snakket med Oda i går, fortalte jeg henne at jeg gruet meg til rollespillet. Da svarte Oda at hun egentlig syntes det var gøy og samtidig lærerikt - dette var jo kun til læring, ikke for å vurdere oss studenter.
Jeg gikk hjem igjen den dagen og begynte å tenke over ordene som Oda hadde fortalt meg. Jeg visste jo at det kunne bli lærerikt å være med på rollespillet, men terskelen for å være med virket så uendelig høy. Dagen i går gikk egentlig i ett, så jeg fikk ikke mye tid til å komme frem til en beslutning. Jeg merket bare at jeg fortsatt gruet meg for dagen som lå i vente.
Så begynte denne dagen, og det var lett å henge med i undervisningen til den engasjerte lærerinnen. Det var den andre timen hvor rollespillet skulle finne sted. Lærerne fortalte hva rollespillet gikk ut på, og så var det å finne studenter som skulle delta. Det var lettere sagt enn gjort - ingen meldte seg frivillige. Derfor måtte lærerinnen plukke ut deltakerne til rollespillet. I stillhetens nervepirrende "evigheter" lot lærerinnen blikket sitt vandre letende blant klassens studenter som tilsynelatende så dypt konsentrert ned i skriveboken eller dataen, og én etter én ble plukket ut til å være med i rollespillet. Jeg tenkte at hvis jeg skulle være med, var det absolutt best å hive seg ut i det selv enn å måtte bli plukket ut til det. Da klassen hadde lidd seg gjennom to "utvalgte", strakte jeg opp hånden før jeg rakk og nøle ved tanken min, og meldte meg som frivillig deltaker til rollespillet.
Jeg fikk rollen om å være en overentusiastisk sykepleier. Rollespillet var selvfølgelig helt harmløst og gikk veldig fint! Selv om jeg skalv i hele kroppen, fikk jeg sagt noen gode innvendinger som bidro til å drive rollespillet fremover. Det fikk alle vi som hadde blitt plukket ut til rollespillet, og jeg syns vi lagde en god dramatisering rundt temaet vårt. Jeg ble så glad og stolt over at jeg faktisk hadde turt å hive meg ut i det til tross for den høye terskelen jeg hadde for å delta! Som Oda fortalte så fint: dette er jo kun for læringens skyld - ikke for å vurdere oss studenter. Dette kommer jo kun oss til nytte!
For en start på dagen! Senere i ettermiddag skal jeg bort til Oddo og stelle med ham og forkjølelsen hans, men jeg får jobbe litt med skolearbeid før den tid!
- Bella.
Jeg gikk hjem igjen den dagen og begynte å tenke over ordene som Oda hadde fortalt meg. Jeg visste jo at det kunne bli lærerikt å være med på rollespillet, men terskelen for å være med virket så uendelig høy. Dagen i går gikk egentlig i ett, så jeg fikk ikke mye tid til å komme frem til en beslutning. Jeg merket bare at jeg fortsatt gruet meg for dagen som lå i vente.
Så begynte denne dagen, og det var lett å henge med i undervisningen til den engasjerte lærerinnen. Det var den andre timen hvor rollespillet skulle finne sted. Lærerne fortalte hva rollespillet gikk ut på, og så var det å finne studenter som skulle delta. Det var lettere sagt enn gjort - ingen meldte seg frivillige. Derfor måtte lærerinnen plukke ut deltakerne til rollespillet. I stillhetens nervepirrende "evigheter" lot lærerinnen blikket sitt vandre letende blant klassens studenter som tilsynelatende så dypt konsentrert ned i skriveboken eller dataen, og én etter én ble plukket ut til å være med i rollespillet. Jeg tenkte at hvis jeg skulle være med, var det absolutt best å hive seg ut i det selv enn å måtte bli plukket ut til det. Da klassen hadde lidd seg gjennom to "utvalgte", strakte jeg opp hånden før jeg rakk og nøle ved tanken min, og meldte meg som frivillig deltaker til rollespillet.
Jeg fikk rollen om å være en overentusiastisk sykepleier. Rollespillet var selvfølgelig helt harmløst og gikk veldig fint! Selv om jeg skalv i hele kroppen, fikk jeg sagt noen gode innvendinger som bidro til å drive rollespillet fremover. Det fikk alle vi som hadde blitt plukket ut til rollespillet, og jeg syns vi lagde en god dramatisering rundt temaet vårt. Jeg ble så glad og stolt over at jeg faktisk hadde turt å hive meg ut i det til tross for den høye terskelen jeg hadde for å delta! Som Oda fortalte så fint: dette er jo kun for læringens skyld - ikke for å vurdere oss studenter. Dette kommer jo kun oss til nytte!
Øyeblikksbilde.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar