Siste eksamensdag!

(FØRSTE SOMMERFERIEDAG!!!!)

Jeg hadde planer om å sove lenge, sånn over kl. 10 og slik, men den indre vekkerklokken vekket meg, og jeg så på klokken da den var 6:30. Likevel nektet jeg å stå opp, og halvsov til klokken var 9, men kom meg ikke opp av sengen før klokken var 10. For en lat dag!

I går hadde jeg min siste eksamen som foregikk på skolen. Vi fikk lov til å ha med alle hjelpemidler (bortsett fra Internett og kommuniserbare duppeditter), så jeg hadde med meg pensumrelaterte bøker og egne notater. Selv om hjelpemidler var tillatt, valgte likevel Fernanda og jeg å gå nøye gjennom pensum sammen. Jeg har lært mye av de sykdommene og behandlingen som utføres til dem. Utrolig spennende! Dessuten varte eksamenen kun i halvannen time, så da er det fint å vite litt og ikke bare lete febrilsk gjennom alle bøkene, hehe.

Fernanda, meg og emne 6!

Gjennom hele eksamensmorgenen tror jeg at hjertet banket fortere enn normalt. Jeg fant meg en plass omtrent midt i eksamensrommet, pakket ut sakene mine og satte meg på stolen. Klokken var 8:40, og det var 20 grufulle minutter måtte vente. Jeg kunne se brystet mitt bevege seg i takt med hjerteslagene, og hodepinen kom luskende. Heldigvis luftet eksamensvaktene klasserommet, og det merket jeg var hjalp.

Da klokken snodde seg over 9, ble eksamenen delt ut. Som vanlig leste jeg gjennom alle eksamensoppgavene før jeg begynte besvarelsen. Til min store lettelse merket jeg at jeg visste hva jeg skulle svare på alle oppgavene - eller i det minste visste hvilken bok/notater jeg skulle slå opp i på hver oppgave. Det var bare én oppgave som gjorde meg nervøs. De spurte om en modell, og selv om jeg hadde jobbet godt med hele pensum, kunne jeg ikke huske jeg hadde lest om noen spesifikk modell! Men jeg tenkte jeg fikk besvare den så godt jeg kunne, og heller satse på at jeg fikk skrevet godt på de andre oppgavene, for det følte jeg at jeg kunne klare.

Da omtrent halvparten av tiden var gått, kom læreren som var emneansvarlig inn og sa at nettopp den oppgaven jeg var usikker på utgikk! Jeg fikk høre i ettertid at oppgaven var basert på en artikkel som ikke var med på pensumlisten. Gjett om det var deilig! Da hørte jeg at det ikke bare var jeg som trakk et lettelsens sukk, hehe! Ikke bare stod jeg igjen med oppgaver jeg følte jeg hadde kontroll på, men jeg fikk bedre tid til rådighet! Selv om jeg ikke fikk dårlig tid, skrev jeg sammenhengende i halvannen time og leverte deretter. Jeg fikk en god følelse etter å ha levert eksamenen, og deretter bar det seg inn i sommerferie! Jeg var så lykkelig!

Det ringte plutselig på ringeklokken min da jeg hadde kommet meg vel tilbake til hybelrommet mitt. Hvem kunne det være, jeg ventet da ikke besøk? Forsiktig tok jeg av røret, og det var godeste Oda som var utenfor! Jeg sprang ned og ga henne en god klem - jeg har ikke sett den jenta siden i januar!! Hvor koselig det var å se henne igjen! Hun hadde sin eksamen klokken 11:30, så vi fikk en hyggelig og kort samtale før hun måtte haste videre. Jeg så etter henne der hun trasket bort til skolen. Det var nesten litt uvirkelig å se henne igjen. Plutselig kom Fernanda ut av skolen - hun hadde nettopp gjennomført sin eksamen! Jeg ble i ekstase og måtte skjerpe meg for at jeg ikke tok fullstendig av ute på plassen! Men jeg unte meg en liten feiringsdans rundt Fernanda mens hun snakket i telefonen med mannen sin, hehe - åh, jeg var så glad!!

Sammen bestemte vi oss for å feire med en is ute i solen! Vi stakk ned til Karl Johansgate og kjøpte en kuleis mens vi rigget oss til ved spikersuppen. Så utrolig koselig! På grunn av den sterke varmen fra solen smeltet isen fortere enn jeg klarte å spise den, så jeg sølte som en gris, haha!

Godt med is!

 

For en nydelig dag!

Så glad i deg, Fernanda!

Da jeg kom tilbake på hybelen, tok jeg på meg bikini, smurte meg inn med solkrem, og gikk ut for å sole meg. Fikk en koselig samtale med skjønneste Sunniva før jeg sovnet i solen. Etter en stund ringte André og sa at han skulle ut med jobben i kveld, så da fikk vi ikke helt feiret min inngang til ferien likevel. Litt nederlag, og jeg fant ut at jeg ikke ville være alene på rommet denne kvelden. Etter å ha hørt meg litt frem med andre i klassen, fant jeg ut at jeg ble med på avslutningen med klassen i Frognerparken likevel! Og da jeg hadde slått meg fast på denne tanken, gledet jeg meg veldig til å dra!

Godt og varmt!

Miresa og jeg tok følge ned til Frognerparken. Emilie skulle egentlig også gå med oss, men siden vi måtte innom butikken for å handle grillmat, kom hun heller senere. Det var hyggelig å gå sammen med ham, og han viste meg faktisk en slags snarvei mot Majorstuen mot Sørkedalseien! At jeg aldri hadde tenkt på det før, den veien er jeg nødt til å gå mer! Vi spleiset på grillmaten før vi fant veien videre mot parken.

Det var en hyggelig samling. Jeg fikk snakket med noen klassekamerater jeg ikke hadde snakket med på utrolig lenge, og jeg fikk satt i gang litt hyggelig ballspill (med min utpumpede ball, haha) med Ane og Miresa. Da klokken var 21:45 fant jeg veien hjem igjen. Korteste vei var over kirkegården, så jeg sang meg gjennom turen for å holde meg selv med selskap, hehe. Ikke lenge etter kom jeg hjem etter en flott dag og en brunere Bella! Det gjelder å ta tak i livets invitasjoner. Takke ja og henge deg på! Dagene blir slik som du former dem.

Dagens tanker går til Sammy. Livet er urettferdig.

- Bella.