Første følelse av at sommeren er på vei!

Hvilken nydelig dag det har vært i dag, på alle måter! Fint vær, levert nest siste oppgave før ferie, shoppet med god venninne, og kvalitetstid med meg selv - da er det ikke rart jeg har fått en forsmak på sommeren! La meg være så god å dele denne nydeligheten med deg!

Dagen begynte med å ha veiledning på arbeidskravet som gruppen min har skrevet denne uken. Jeg begynte med et nytt emne i forrige uke, palliativ omsorg, og det er utrolig spennende! Men også ganske tungt stoff, og jeg merket at jeg kjente gråten i halsen hver gang en sterk og rørende historie fra lærernes erfaringer ble delt i klasserommet. Denne uken og neste fikk vi ansvar for å dele oss inn i grupper på fire, lage vår egen case, problemstilling og drøfte den. Utrolig spennende! Jeg kom på gruppe med tre andre pliktoppfyllende og skjønne jenter, og da var ikke oppgaven noe problem i det hele tatt!

Jo, veiledningstimen, det var jo det jeg egentlig skulle prate om. Etter at gruppen hadde jobbet godt sammen denne uken, hadde vi klart å levere omtrent utkastet til hele oppgaven, så vi var veldig spente på hva veilederen ville si: var vi innenfor, eller hadde vi misforstått oppgaven helt og måtte begynne forfra igjen? Til vår store lettelse var veilederen vår fornøyd - hun virket oppriktig imponert over at vi var kommet så langt! Selvfølgelig var det litt småpirk her og der, men det rettet vi på i løpet av dagen, og før vi visste ordet av det, leverte vi neimen meg ikke oppgaven inn allerede en hel uke før fristen! Nå gjenstår det bare én eksamen igjen før vi også kan ta sommerferie, og den er ikke før om en halvannen uke! Dette måtte feires, og hva er vel bedre enn å stikke samlet på en kafé og nyte en bedre frappe caramel og en blåbærmuffin? For en koselig gjeng å jobbe sammen med, vi var gode i lag!

Da vi hadde sittet der en stund, var det på tide å stikke hvert til vårt. Jeg fikk plutselig ikke noe å gjøre på agendaen, så da Fernanda spurte om jeg ville være med å traske litt i Bogstadveien, var jeg ikke sen om å takke ja! Hun skulle handle inn til hennes datters bursdagsselskap, så jeg benyttet meg av muligheten til  jeg å se om jeg fant meg et skjørt. Mens jeg tittet på noen klær, var det ei jente som skulle forbi meg. Jeg gikk litt til siden samtidig som jeg hadde fokus på klesplaggene. I sidesynet mitt merket jeg at hun stirret på meg, og jeg følte meg litt forlegen. Skulle jeg se tilbake på henne eller skulle jeg fortsette mitt eget? Plutselig tok hun en helvending tilbake mot meg, og da tenkte jeg at jeg burde vel se om hun stirret på meg fordi hun kjente meg, og gjett om jeg fikk meg en koselig overraskelse! Det var jo søteste Sofie som hadde sett på meg, og gode Martine som kom like bak! Hvilken fornøyelse det var å se dem igjen! Vi rakk ikke å snakke mye sammen, men en liten oppdatering var absolutt bedre enn ingenting. Jeg merket jeg smilte lenge etter at jeg så dem forlate klesbutikken, og jeg måtte dele denne gledelige opplevelsen med Fernanda med det samme.

Tiden gikk videre, og det er jo ikke noe problem i godt selskap! Fernanda er virkelig ei utrolig god venninne, jeg er så glad for at jeg har henne! Jeg fikk kjøpt meg to skjørt jeg ble storfornøyd med, og Fernanda fikk kjøpt seg diverse utstyr og slikkerier til datterens bursdagsselskap, og med det var tiden inne for å rusle hvert til vårt.

Nydeligste Fernanda og meg. Takk for at du er den du er!

Jeg kom meg ikke hjem før klokken var nærmere 17-tiden. Da tok jeg en liten hvilepause for beina og skrev en ny monologsamtale med min flotte venninne Miriam. "True friendship isn't about being inseperable, it's being separated & nothing changes" var et sitat hun sendte meg på bursdagen min, og jeg syns det passet så bra til vår relasjon! Siden hun bor i Trndheim og jeg i Oslo, ser vi hverandre ikke så ofte som på folkehøyskolen. Men hver gang vi snakker sammen eller møtes, er det som om ingenting er forandret, og vi har det like gøy sammen hver gang! Miriam er herlig, og jeg er skikkelig glad i henne!

Mens jeg driver og skriver en laang melding til henne, kommer jeg i enighet med meg selv at jeg ikke kan sitte inne når det er så fint vær ute! Jeg fant ut at jeg skulle ta på meg et av mine nye skjørt og gå Oslo i møte (les: å gjøre et ærend - jeg måtte sende et par brev, hehe)! Etter å ha vrengt klesskapet for å finne ut hva som passet til skjørtet, fant jeg noe som så greit ut. Da tok det ikke lang tid før Bella fant veien ut i solen igjen!

Kveldens antrekk! Nytt skjørt!

Etter å ha postet brevene, så jeg at det befant seg en blomsterbutikk like i nærheten. Kvelden var fortsatt åpen og ledig, så jeg bestemte meg for at jeg kunne plante noen blomster på graven til morfar. Jeg skyndte meg inn i blomsterbutikken før jeg rakk å revurdere spontaniteten min, fant tre blomster jeg syntes var fine, og kjøpte dem i tillegg til arbeidshansker. Jeg var fornøyd med valget mitt, og jeg var spent på hvordan jeg ville ta meg ut på kirkegården med mitt hvite skjørt, knallrosa arbeidshansker og knær som jamrer seg når jeg sitter på huk!

Alltid det samme problemet med å finne gravplassen...

Omsider fant jeg gravplassen hans. Jeg går alltid litt lenger enn nødvendig hver gang jeg skal finne ham. Jeg kikket rundt meg og forsikret meg om at ingen stod bak og så på meg, og satte meg ned på huk. Deretter måtte jeg eksperimentere med gartnerkunnskapen jeg hadde, og den var ikke mye å skryte av! Men jeg gjorde mitt ytterste, og med godt selskap av morfar hvor jeg fikk oppdatert ham om litt i livet mitt, ble jeg faktisk ganske så fornøyd med eget verk!

Gartner-Bella er fornøyd! Vennligst ikke kommenter de fremste fiolette blomstene som bare brer seg utover. De så fine ut i butikken, og jeg hadde gode forestillinger om at det ville se nydelig ut!

Selv om det ikke var mørkt enda, begynte dagen å kvelde på, og som en erfaren Oslo-jente jeg er (kremt), har jeg hørt at man ikke burde være i kirkegårder eller parker alene. Jeg pakket sammen sakene mine, satte musikk på ørene og gikk mot utgangen av kirkegården. Senere på kvelden fikk jeg vite at Miresa, en hyggelig klassekamerat, hadde vært i kirkegården til samme tid som meg! Han hadde prøvd å rope og få kontakt med meg, men jeg var visst litt for opptatt med Sølve Styves nye singel "Hidden Places" på repeat på ørene, hehe. Skal nevne den litt senere. Himmel, dette blir et langt blogginnlegg… Uansett, jeg syntes det var så hyggelig at han hadde prøvd å kontakte meg! Jeg er virkelig velsignet med mange gode mennesker i livet mitt!

Da jeg endelig kom tilbake på hybelen, tenkte jeg å pakke og dra til André. Han er på sommerfest med jobben denne kvelden, men jeg ønsker å ta ham imot når han kommer hjem igjen i natt (dette blogginnlegget tar jo drøyt lang tid å skrive, så jeg får tiden til å gå veldig for seg). Jeg har ekstranøkkel til leiligheten hans, så jeg har jo egentlig to tilholdssteder her i Oslo! Det er godt å ha forandringer i hverdagen. André har vært så fin mot meg denne uken! Hvor heldig jeg er som har en kjæreste som ham!

Jo, så var det Styves nye singel! Sølve, Kor Majors dyktige dirigent, har nettopp gitt ut en ny singel, og jeg syns den er helt fantastisk fin!! Jeg har hørt den på repeat de siste dagene! Dette sier jeg ikke fordi jeg kjenner ham og vet hvilket bra menneske han er. Låten fenget meg fra første stund - melodien er akkurat innenfor den sjangeren jeg liker! Og sangteksten, som jeg forstod etter å ha hørt låten et tosifret antall ganger, følte jeg også traff meg til en viss grad. Men det gjør den vel med alle - til en viss grad. Hvis jeg har tolket teksten riktig. Og DET kan du kanskje se bort fra, heheh. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å lytte til Sølve Styves nye singel! Den er ute på iTunes og Spotify, bare søk på "Hidden Places" av Sølve Styve (regner jeg med), og finn ut om du liker den like godt som det jeg gjør!

Neinei. Nå begynner overtrettheten og hodepinen grunnet lite inntak av væske og ernæring å ta overhånd, noe jeg merker preger bloggingen, så det er nok på tide å gi seg. André kommer om ikke så lenge, men kanskje jeg har funnet sengen innen den tid. God natt, kjære verden! Vi sees nok snart igjen. Bilder av de nye skjørtene mine legger jeg inn i innlegget når jeg kommer hjem igjen. Mac'en til André har ikke inngang til minnebrikken til kameraet mitt.

Kveldens tanker går til Oda og hennes tilbakekomst til Norge. Jeg håper hun har funnet seg til rette etter hennes nesten seks-måneders opphold i Madagaskar og omegn. Og så håper jeg at jeg får sett henne før jeg stikker hjem til sommerferie.

- Bella.

"Run away with me. Beyond the walls of expectations and disbeliefs..." - Sølve Styve.