Liten oppdatering!

Hei igjen, mine kjære lesere!

Nå har jeg allerede lagt de første ukene av sommerferien bak meg, og jeg syns tiden har gått utrolig fort! Fra skoleslutt og frem til Tysklandsturneen som var i siste uken av juni og første uken av juli, var jeg ute på farten hver dag. Enten det var trening, volleyball sammen med gode venner eller noen andre begivenheter, hadde jeg nesten aldri tid til å slappe av. Jeg fikk lite med søvn, men jeg tenkte jeg skulle ta det igjen på bussturen på vei til Tyskland... Den gang ei. Jeg glemte jo at bussturen ofte går med til å snakke med alle vennene rundt meg, eller at jeg mislykkende prøver å sove med en konstant smerte i ryggen etter forskjellige sittestillinger.

Guten Morgen, Sonnenschein!

Årets Tysklandsturné var fin. Likevel må jeg nok innrømme at av alle mine 6 turneer, var denne den hardeste og tøffeste for meg på det mentale planet. Det var så mye som opptok tankene mine, og ikke engang her kunne jeg ikke legge skolen på hylla. Jeg måtte nemlig ta en viktig avgjørelse i løpet av de første dagene i juli, men med stor hjelp av sjefslederen for Heggen Gospel, Arild (den klokeste mannen jeg noen gang har møtt!!), tok jeg en beslutning jeg er veldig sikker på at var det mest riktige for meg. Jeg er også veldig sikker på at hadde det ikke vært for ham, hadde jeg aldri blitt fornøyd med valget - samme hva jeg hadde valgt.

"Uansett hva du velger, er du en helt suveren jente!"

I tillegg slet jeg også med egne problemer. I fjor klarte jeg å legge igjen alle byrdene mine hjemme og ha det gøy på turneen. I år drasset jeg dem med meg helt ned til Tyskland, og de ble om lag enda verre enn de var før jeg dro fra Norge. Altså, dette er nok noe jeg ikke kommer til å snakke om i det vide og brede her på bloggen min, så jeg lar det bli som det er. Heldigvis hadde jeg noen gode venner som hjalp meg på turneen. Noen som hjalp meg til å trekke frem det positive rundt meg - og ikke minst i meg - og jeg følte de tok så godt vare på meg da jeg slet med å gjøre det selv. Det er virkelig disse jeg kan takke for at min opplevelse av turneen ikke ble fullt så trist som den fort kunne ha blitt.

"If you fall I will catch you I'll be waiting - time after time."

Fra tirsdag til onsdag var jeg på besøk hos tante i Oslo, og det overgikk alle forventningene jeg hadde satt meg til denne turen: På grunn av mammas og pappas stadige klaging på at byen er altfor stor og farlig, for mange mennesker som bare vil deg ondt, og bla, bla, bla, har jeg aldri vært interessert i å bli bedre kjent med denne byen heller. Men tante viste meg byens vakre sider - sett både fra gatelangs til toppen av blokken hennes med utsikt over hele byen, og fra nattens skumring til morgenens solskinnsdag - og jeg ble rent sjokkert over at jeg ikke hadde utforsket denne byen tidligere! Jeg har alltid hatt slags fordommer til denne byen, noe jeg glatt kan viske bort nå. At det går an å ha så mange idiotiske teorier om noe jeg absolutt ikke har hatt peiling på! Jeg hadde det helt fantastisk hos tante, og jeg gleder meg masse til å besøke henne igjen.

"If people trust and love you, you will never walk alone"

Wow, det var gøy å blogge litt igjen! Jeg skal prøve å få blogget litt oftere nå. Det er ikke sikkert de blir så store og fine, men heller bare et preg av mine hverdager slik at du kan få et innblikk i hvordan livet mitt er. Men er det jo ikke nettopp dette et blogginnlegg skal inneholde?

Ha en fin kveld!
~ Bella.