Glimt av mai 2024

Solen skinner på en blå himmel, og jeg kjenner hvordan kroppen varmes opp av dens blendende skinn. Jeg kan se at vinden tar tak i trærne som får bladene til å blafre, og nå og da kommer noen deilige vindpust innom balkongen vår også. Det kan føles som å sitte i et drivhus her ute på balkongen når solen viser seg på sitt varmeste, og til tider oppleves det uutholdelig, selv for mitt asiatiske vesen. Til tross for at trafikkens støy gjør at det ikke er like lett å høre fuglekvitringen og vindens sus, titter jeg bort på det begynnende frodige plantelivet av egendyrkede tomater, urter og blomster på balkongen, og kjenner på takknemligheten som fyller meg over at sommeren endelig kan innta Bellas hjerte også.

Jeg hadde min siste offisielle arbeidsdag før sommerferie i går, men siden jeg har vært syk store deler av denne uken, så har den blitt veldig redusert. Ettersom denne helgens planer også ble avlyst grunnet sykdom, så fikk jeg mer tid til overs, og kjente på at det er en stund siden sist gang jeg blogget. Mai var en utrolig travel, men innholdsrik og flott måned, og jeg tenkte jeg ville dele noen av de gode hverdagsglimtene jeg hadde denne måneden!

Glimt fra jobb:

Arkivbilde fra fjorårets sykehjemsgudstjeneste, siden jeg ikke tok noen bilder i år.

I mai fikk jeg mange stolte øyeblikk på arbeidsfronten. Selv om det var mange helligdager denne måneden hvor jeg hadde fri, betydde det flere tettpakkede og innholdsrike dager da jeg først var på jobb. Jeg holdt blant annet to prekener (på en sykehjemsgudstjeneste og på en vanlig søndagsgudstjeneste), noe jeg gjør relativt sjeldent, men tilbakemeldingene var så overveldende fine! Etter prekenen på sykehjemsgudstjenesten fikk jeg høre at jeg hadde holdt en "sjeldent god preken", og under kirkekaffen var det mange som initierte til samtale om prekenen min. Etter søndagsgudstjenesten var det flere som roste meg og sa at jeg måtte holde prekener oftere - og det var til og med ei som fortalte at hun hadde lyst til å gi meg umiddelbar applaus etter prekenen! Det var ordentlig stas!

Snapchat-bilde tatt på vei til Stiftsdagen i Oslo Domkirke.

På stiftsdagen som arrangeres hver fjerde år for alle ansatte i Den norske Kirke i Oslo bispedømme (Oslo, Asker og Bærum) ble jeg spurt om å delta i liturgien på gudstjenesten i Oslo Domkirke!! Hurra, hvilken ære! Jeg leste en forbønn før jeg tente lys, og fikk dele ut nattverd sammen med domprest Valborg. Dette var skikkelig stas!

Glimt fra fritid og venner:

Diakonstudent Helene og meg (promoteringsbilde som ble brukt på MER sin Facebook-side).

Noe jeg var skikkelig stolt av, var at diakonstudent Helene og jeg fikk gleden av å holde gudstjeneste sammen på GUV (gudstjeneste for unge voksne)! Da jeg begynte å gå i GUV i 2013 (i forbindelse med Kor Major) hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle stå foran forsamlingen og lede gudstjenesten 11 år senere! Diakoner har ikke lov til å dele ut nattverd alene i en gudstjeneste, så det ble søkt om lov til at jeg kunne gjøre det - og biskopen godkjente det! Det var så utrolig stas! Så mens Helene tok ansvar for prekenen, tok jeg innstiftelsesordene til nattverden. Siden jeg er mest vant med innstiftelsesordene fra 1930-versjonen (jeg har holdt en del soknebud (les: nattverd) på hjemmebesøk), måtte jeg være konsentrert om å si de riktige ordene. Det gikk fint for seg, og både MERs diakon Camilla, Helene og jeg var fornøyde med gudstjenesten - Helene og jeg har til og med blitt spurt om å holde en ny diakonigudstjeneste allerede til høsten!

Snapchat-bilde tatt rett i begynnelsesprosessen av prosjektet "Scrapbook til Magnus".

Kor Major har vært en del av livet mitt i elleve år nå (hvor ble det seriøst av tiden?!), og dirigenten Magnus har dermed vært en del av livet mitt i åtte av disse årene. Hans enestående vesen har gjort hele koret glade i ham, og da han skulle slutte som dirigent, var ikke styret sen om å ville gi ham noen ordentlige avskjedsgaver. På vegne av hele koret påtok jeg meg ansvaret for å lage en scrapbook til Magnus med minner og hilsener fra både nåværende og tidligere kormedlemmer. Siden jeg ikke liker å gjøre noe halvveis, ble dette et prosjekt jeg brukte timevis på å fullføre. Men Magnus var verdt det, og jeg hadde gjort det om igjen om jeg måtte. Jeg ble både fornøyd og stolt av produktet, og jeg håper Magnus satte pris på det. 

Oddo og jeg på Nesodden sammen med Charlotte og Andreas.

På 17. mai i år var jeg på den tradisjonelle fine 17. mai-frokosten hos Marianne, min gode venninne, eks-"Kor Major"-er og nabo. Vi ble en hyggelig gjeng med bare kjente og gode mennesker. Jeg merker jeg er så takknemlig for dette fellesskapet! Senere på ettermiddagen var Oddo og jeg bedt til Charlotte og Andreas, et hyggelig vennepar som vi trives veldig godt sammen med. Vi var på Nesodden og grillet før vi tok en forfriskende tur ned til vannet og fikk tatt noen fine bilder med den lave ettermiddagssolen.

Glimt fra bursdag!

Da jeg satt på kafé sammen med Linnie mellom jobb og korøvelse på bursdagen min.

Bursdagen min var fylt var morgen til kveld - og jeg fikk flere bursdagssanger bare for meg også (noe som er ekstra stas siden jeg som tvilling er vant til å dele slike øyeblikk)! Dagen startet med en verdifull samtale med mentoren min Mari som var fullt klar over at det var min bursdag, slik som hun kom marsjerende inn på kontoret med både flagg og bursdagssang til meg! For en gledelig start på dagen! Jeg fikk også bursdagslunsj og -sang fra mine flotte kolleger, og det var helt nydelig. For en velsignelse å ha så gode kolleger på jobb. Etter jobb møtte jeg tvillingsøsteren, og det var så fint at vi fikk både tid og mulighet til å møtes på bursdagen vår. Deretter bar det seg videre på øvelse med Kor Major, hvor dirigenten Magnus plutselig utbrøt midt i øvelsen "(...) men først må vi synge bursdagssangen for Anabel!". Videre fulgte en bursdagssang for meg hvor hele koret stemte i! Det betydde virkelig mye for meg.

Jeg poserer utenfor den filippinske ambassaden.

Linnie og jeg har de siste årene hatt hver våre bursdagsselskaper, og hennes selskaper er utrolig gøyale og spennende siden de inkluderer et rebusløp i Oslo! Vi blir inndelt i lag og får utdelt en rekke oppgaver som vi må utføre - ofte med fremmede. Denne gangen var oppgavene blant annet å finne fem ulike ambassader, kaste frisbee til hverandre foran ambassaden og si "perfekt" på lokalspråket deres, eller å lage en menneskelig pyramide med hele laget + en fremmed. Det er med andre ord gøyale og harmløse oppgaver som krever at man går ut av den trygge komfortsonen!

Bilde tatt rett før bursdagsselskapet startet.

Mitt bursdagsselskap var uken etter, og jeg hadde et roligere preg. Vi var hjemme, og jeg serverte et pizzamåltid, hadde tegnelek i regi av Linnie og en quiz som jeg hadde laget om mitt år som akkurat hadde passert. Det hadde faktisk skjedd en del minnerike ting gjennom året som 31-åring; jeg hadde blant annet fått mitt eget liturgiske antrekk, altså alba og stola (hvor mye kostet dette antrekket totalt?), jeg har forlovet meg (hvorfor valgte Oddo å fri til meg på akkurat den spesielle dagen?), eller at jeg igjen har gått inn i styret i Kor Major som økonomiansvarlig (når begynte jeg i styret første gang?). Jeg koste meg så mye, og jeg kjente på takknemligheten over å ha så mange flotte venner i livet mitt! 

Ettersom jeg har tatt flere pauser underveis i bloggingen, har det nå rukket å bli kveld og mørkere utendørs. Jeg sitter fortsatt ute på balkongen, godt pakket inn i varme klær og teppe. Selv om det er langt på kveld, er det fortsatt noen biler som suser nede på hovedveien og trenger seg forbi de melodiøse tonene til Kevin Kern som jeg har i ørene. Det er på tide å ta kvelden, finne sengen og forberede meg på nok en ny og rolig dag for å la meg selv bli ordentlig frisk fra sykdommen. For nå er det endelig sommerferie!

God sommerhilsen fra Bella.