Første sykkeltur i Oslo på mange år!

I går kveld kom mamma og pappa på en liten og hyggelig tur innom med sykkelen min som har vært stasjonert på gården. Jeg har tenkt at det må være ypperlig å bruke sykkelen oftere i disse Korona-tider, jeg merker at det er ofte overfylte busser og T-baner i rush-tiden på vei til eller fra jobb. Samtidig gir det meg en god trening siden jeg ikke har hevet meg på el-sykkel-bølgen riktig enda.

Jeg har lenge hatt sykkel, men kviet meg for å sykle her i Oslo. Jeg har merket meg at syklister ligger nederst på popularitetsstigen over fremkomstmidler i byen (vel, kanskje hakket over el-sparkesykler), og blir sett ned på av bilister og av fotgjengere. Hvordan ville jeg som en syklist bli sett på i trafikken? Ville jeg få kommentarer etter meg av bilister som befaler meg ut av veien og opp på fortauet? Klarer jeg å finne ut hvor syklistene sykler? Og hvordan er det å sykle når bussen kjører inn på sykkelveien på grunn av busstopp? Til slutt fant jeg ut at jeg faktisk bare må hive meg ut på veien og få den erfaringen som kreves for å få svar på disse spørsmålene. Og slik gikk det til - jeg tok min første tur ute med sykkelen i dag!

Jeg hadde fridag i dag etter forrige ukes helgejobbing, men jeg stod likevel opp kl. 06:30. Jeg tenkte det ville være smart å sykle før rushtiden slik at det var mindre trafikk å forholde seg til, så jeg begynte sykkelturen like etter kl. 07:00!

Jeg har sykkelen på terrassen oppe i leiligheten på grunn av mange sykkeltyverier i nabolaget.

Det tok litt tid før jeg kom ordentlig inn i giringen (hendte ofte at jeg giret opp da jeg skulle gire ned og omvendt), og jeg merket meg fort at sykkelen klikket hele tiden (altså at kjedet ikke falt ordentlig på plass) dersom jeg hadde for lave gir på høyrehånden. Giret måtte være på minst 5 for å slippe klikkingen. Ellers gikk syklingen over alle forventninger! I utgangspunktet hadde jeg tenkt at jeg skulle ta det helt rolig og kjenne på hvordan syklingen var, både med tanke på knærne og med tanke på trafikken. Jeg ble forbisyklet av flere syklister, men sannelig syklet jeg også forbi noen! Jeg antok at jeg var i superdårlig form siden jeg ikke har fått trent ordentlig på evig lenge, men det er visst et snev av kondisjon som har ligget latent i kroppen min, hehe. Det ga meg litt motivasjonsboost videre på sykkelturen!

På min ferd til Majorstuen måtte jeg stoppe opp omtrent i hvert lyskryss på grunn av rødt lys, så jeg brukte ca. 30 minutter bort (i fjor brukte jeg 30 minutter på å løpe samme strekning! Gosh, hvilken form jeg var i på den tiden). Siden jeg hadde glemt bort kortholderen med bankkortet mitt hjemme, så ble det ikke en ispause. I tillegg begynte jeg å kjenne på noe ubehag i kneet, så jeg ville bare komme meg raskt hjem igjen. Til tross for at det var færre røde kryss å vente i på hjemveien, ventet likevel alle oppoverbakkene på meg. Den bratte Kirkeveien opp til Vestre Aker Kirke var seigere enn jeg trodde, men Carl Berner-bakken som jeg hadde gruet meg mest til gikk overraskende greit. Det gjelder bare å finne riktig gir. Jeg hadde nok litt for tungt gir opp Kirkeveien (ca. 14, tror jeg), men opp Carl Berner hadde jeg sykkelen på 5. gir, noe som passet godt. Enda en halvtime gikk, og så var jeg hjemme!

"Og neimen kom jeg meg ikke hjem igjen også", skulle det ha stått, hehe.

Vel hjemme utførte jeg litt styrkeøvelser for kjernemuskulaturen og armer før jeg tok en deilig dusj og begynte med pensumlesing. Ja, for vet du hva?! Jeg skal bli student igjen til høsten!! Jeg skal bli fulltidsstudent på MF (Menighetsfakultetet) og ta mastergrad i Diakoni. Samtidig skal jeg jobbe 50 % på sykehjemmet, så det blir nok to tøffe år foran meg. Men jeg tenkte at hvis jeg begynner med litt pensumlesing allerede nå, blir ikke overgangen i høst såå enorm. Jeg har allerede skaffet meg en del pensumbøker, så nå er det bare å finne tilbake igjen til student-Bella! 

Dusjet og klar for pensumlesing!

Selv om jeg vet at jeg kan være disiplinert når det gjelder skolearbeid, merket jeg likevel at det gikk skikkelig trått i dag (hjalp ikke at hermeneutikk er et så svevende tema i seg selv heller). Jeg trøstet meg selv med at det er jo blitt fire år siden jeg sist var student, så det er ikke uvanlig at det gikk litt sakte med lav leseglede i dag. Det blir nok bedre med tiden til hjelp. Det viktigste er at jeg er i gang, og at jeg er motivert!


Ønsker dere en strålende uke videre!
- Bella.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Tid for Oslo-rebus!

MUNTLIG EKSAMEN!

Filmstjerne for én dag!