England 2017!
Mandag: Avreise Norge-England!
Siden jeg ikke er en særlig bereist sjel, blir min opplevelse av bare Oslo Lufthavn skikkelig stort for meg. "Oddo, det er såå gøy å være her!" eller "Oddo, tenk at vi skal til ENGLAAAND!!" var noen av gledesutbrytelsene mine. Til og med å veksle til britiske pund var spennende: "Oddo, se på disse sedlene!! Tenk at jeg har pund-sedleer!". Likevel er jeg jo også nervøs på flyplasser også, og turens første Bella-uttrykk begynte i passkontrollen:
Passkontrollør: Skal dere til London?
Oddo: Ja, det skal vi.
Bella: Nei, vi skal til Canterbury!
Både Oddo og passkontrolløren smilte av kommentaren min. "Han bryr seg jo ikke om hvor vi skal hen, bare hvor flyet lander", smilte Oddo da jeg spurte om hvorfor det var så gøy. Jaja! Jeg syns også de fleste fly-folkene stirret sånn på meg etter å ha sett på passet, og plutselig begynte jeg å bekymre meg for om de ikke kjente meg igjen siden jeg har afro på passbildet. Godt jeg sparer til afro nå!
Flyturen gikk veldig fint, og tiden ble brukt vekselvis mellom kvalme og kryssordløsing, og det gikk greit. Da vi omsider så land under oss - ENGELSK land!! - ble jeg nok en gang helt i ekstase: "Oddo, se, engelske biler!", "se den flotte borgen!", "engelske hesteeer!". Alt skulle kommenteres. Heldigvis lo bare Oddo med meg, hehe. Dette var så gøy!
Da vi omsider kom oss til hotellet var klokken blitt nærmere 22 i lokal tid, og vi skyndte oss ut og satte oss på Pinocchio's som stengte kl. 22:30. Deretter stakk vi tilbake til hotellet og fikk en relativt grei natts søvn før en ny dag ventet oss i Canterbury!
Tirsdag: Bli kjent med Canterbury!
Etter en liten styrkeøkt på morgenen bar det seg ned til frokost: English breakfast! Det var helt vidunderlig - og skikkelig engelsk! Jeg har hatt dårlig matlyst i det siste, og da var det perfekt med et slikt måltid! Det hjalp virkelig på appetitten! Med egg, bacon, bønner, toast, tomat og sopp, og ikke minst te på deilig engelsk vis, fikk jeg virkelig en god start på dagen!
Ellers gikk dagen med til å traske rundt i Canterburys hyggelige gater. Gatene var for meg hjemmekoselige og det gamle preget var akkurat det jeg hadde forestilt meg at vi skulle til! Vi tok en guidet båttur gjennom elva Stour med guiden "Hugh Grant" (liknet både i utseende, væremåte og dialekt - dette er nok det nærmeste jeg noen gang vil treffe Hugh Grant på, og jeg er mer enn fornøyd med det!). På kvelden prøvde vi å finne en anbefalt attraksjon, Westgate Gardens. Først fant vi Greyfriars Garden, en park som var skikkelig forsøplet, men likevel gøy å øyne siden "Hugh Grant" hadde nevnt plassen under båtturen. Vi fant til slutt Westgate Garden, og det var en utrolig vakker park! Fredelig elv med nydelige blomster og trær! Vi gikk gjennom hele parken, til jeg fikk vondt i kneet, så vi måtte snu og begynne på hjemturen.
Onsdag: Escape Room og afternoon tea!
Denne dagen var det meldt dårlig vær, så vi satset på inne-aktiviteter denne dagen. Først utforsket vi den fabelaktige Canterbury Cathedral med all dens historie og vakre glassmalerier. Deretter prøvde jeg meg for første gang på Escape Room - i Canterbury!! Vi var altså fanger i det gamle Canterbury (noe som i seg selv var skikkelig spennende siden jeg allerede hadde fått satt meg inn i dens historie!), og måtte rømme fra fengselet før timen var gått ut og vi ville bli hengt. Jeg tok jo alt superbokstavelig, så da den søte guiden fortalte oss at hvis vi ikke klarte oss innen tiden, ville vi bli hengt. Vel, jeg trodde jo ikke jeg ville bli hengt, men få en løkke rundt halsen og bli "liksom-drept" - ja, det kunne jeg ha sett for meg. Jeg var dermed superstressa.
Men det gikk jo kjempefint. Det var gåter på gåter som måtte løses, fire-sifrede kodelåser som måtte tenkes ut, nøkler til andre låser måtte finnes, puslespill, sjakkbrett... Det var så mye! Stod vi skikkelig fast, fikk vi hint fra guiden vår (som noen ganger ikke var til noe hjelp allikevel..). Vi klarte dessverre ikke å løse den innenfor tiden, men for at dette var min første gang, var jeg kjempefornøyd! Vi ble, til min enorme lettelse, ikke "halshugget", bare tatt bilde av som ble lagt ut på deres hjemmeside. Det var skikkelig kult, og anbefales på det sterkeste!
Deretter prøvde vi 'afternoon tea', og fy flate, hvor deilig det var!! Jeg bestilte en delikat og smakfull strawberry scone med en deilig kopp grønn te! Afternoon tea er virkelig underskrytt, dette er noe jeg anbefaler på det sterkeste!
Torsdag: Ekskursjon til Chilham!
Dette var dagen vi stakk til Chilham, landsbyen hvor innspillinger fra Poirot, Miss Marple og Jane Eyre har tatt plass!! Hvor KULT er ikke det?! Nå var vi endelig i den landlige delen av England, som jeg hadde gledet meg til gjennom hele oppholdet! Det stod akkurat til forventningene. Så idyllisk og vakkert, og det var akkurat som om å være statist i "Heartbeat", Jane Eyre eller britiske filmer som Sense and sensibility. Det kan nesten ikke beskrives hvor kult det var å være her!
Etter å ha utforsket landsbyen, satte vi oss ned på en kafé med nok en afternoon tea og overfylte rosin-scones. Det var godt og mektig. Deretter bestemte vi oss for å gå turen til Stour-elven. Vi ble guidet til en vei som virkelig fikk oss ut på det landlige England! Åh, hvor vakkert det var! Men det skulle dessverre ikke lange strekningen før beina var så vonde at jeg ikke klarte å legge vekt på det. Vi måtte derfor snu - og det var så kjipt. Men det ble likevel en flott tur!
Fredag: Shopping og hjemreise.
Formiddagen ble brukt til facial treatments, og det var deilig å bruke tid på velvære. Deretter vandret Oddo og jeg i Canterburys gater og handlet litt. Tiden var mye knappere enn jeg hadde forventet, men jeg rakk å kjøpe meg en deilig og varm jakke som gjør godt for min "alltid-så-kalde" sjel.
Vel tilbake til hotellet tok det ikke lange turen før taxisjåføren som skulle kjøre oss til flyplassen ankom. Han sa at vi bare burde begynne å kjøre siden det var stor trafikk i gatene. Jeg var trøtt etter dagenes opplevelser, så jeg sovnet i taxien, vel vitende at jeg hadde på meg mine magiske spesialarmbånd som gjør at jeg ikke blir reisesyk.
Plutselig våknet jeg av at vi står stille i trafikken. "This doesn't look good. I'll try another way.", utbrøt plutselig sjåføren, og vi tok av motorveien og kjørte inn i et tettbebygd strøk med nesten ikke færre biler. Klokken tikket strengt videre, og bilkøen lot ikke til å bry seg om at vi hadde et fly å rekke. 40 minutter over tiden (heldigvis hadde vi beregnet 30 minutters margin) kom vi oss omsider til flyplassen, og lærte at vi trenger mer margin til neste gang! All honnør til taxisjåføren, det var dagens helt!
Så bar det seg tilbake til Norge, og etter en problemfri reise var vi endelig tilbake på norsk jord! Turen har virkelig stått til forventningene, jeg har hatt det så bra! England er virkelig en plass jeg skal tilbake til!
- Bella.
Joda, krykkene måtte med, for sikkerhets skyld. Til min store glede brukte jeg ikke krykkene i det hele tatt i England med unntak for å få krykke-fordeler på flyplassen (intern, hehe) Likevel kom den kløen i foten ofte tilbake om kvelden, og kneet var konstant ustabilt gjennom hele turen og tidvis også vondt.
Siden jeg ikke er en særlig bereist sjel, blir min opplevelse av bare Oslo Lufthavn skikkelig stort for meg. "Oddo, det er såå gøy å være her!" eller "Oddo, tenk at vi skal til ENGLAAAND!!" var noen av gledesutbrytelsene mine. Til og med å veksle til britiske pund var spennende: "Oddo, se på disse sedlene!! Tenk at jeg har pund-sedleer!". Likevel er jeg jo også nervøs på flyplasser også, og turens første Bella-uttrykk begynte i passkontrollen:
Passkontrollør: Skal dere til London?
Oddo: Ja, det skal vi.
Bella: Nei, vi skal til Canterbury!
Både Oddo og passkontrolløren smilte av kommentaren min. "Han bryr seg jo ikke om hvor vi skal hen, bare hvor flyet lander", smilte Oddo da jeg spurte om hvorfor det var så gøy. Jaja! Jeg syns også de fleste fly-folkene stirret sånn på meg etter å ha sett på passet, og plutselig begynte jeg å bekymre meg for om de ikke kjente meg igjen siden jeg har afro på passbildet. Godt jeg sparer til afro nå!
Flyturen gikk veldig fint, og tiden ble brukt vekselvis mellom kvalme og kryssordløsing, og det gikk greit. Da vi omsider så land under oss - ENGELSK land!! - ble jeg nok en gang helt i ekstase: "Oddo, se, engelske biler!", "se den flotte borgen!", "engelske hesteeer!". Alt skulle kommenteres. Heldigvis lo bare Oddo med meg, hehe. Dette var så gøy!
Engelsk jord under oss!
Da vi omsider kom oss til hotellet var klokken blitt nærmere 22 i lokal tid, og vi skyndte oss ut og satte oss på Pinocchio's som stengte kl. 22:30. Deretter stakk vi tilbake til hotellet og fikk en relativt grei natts søvn før en ny dag ventet oss i Canterbury!
Tirsdag: Bli kjent med Canterbury!
Etter en liten styrkeøkt på morgenen bar det seg ned til frokost: English breakfast! Det var helt vidunderlig - og skikkelig engelsk! Jeg har hatt dårlig matlyst i det siste, og da var det perfekt med et slikt måltid! Det hjalp virkelig på appetitten! Med egg, bacon, bønner, toast, tomat og sopp, og ikke minst te på deilig engelsk vis, fikk jeg virkelig en god start på dagen!
English breakfast!
Ellers gikk dagen med til å traske rundt i Canterburys hyggelige gater. Gatene var for meg hjemmekoselige og det gamle preget var akkurat det jeg hadde forestilt meg at vi skulle til! Vi tok en guidet båttur gjennom elva Stour med guiden "Hugh Grant" (liknet både i utseende, væremåte og dialekt - dette er nok det nærmeste jeg noen gang vil treffe Hugh Grant på, og jeg er mer enn fornøyd med det!). På kvelden prøvde vi å finne en anbefalt attraksjon, Westgate Gardens. Først fant vi Greyfriars Garden, en park som var skikkelig forsøplet, men likevel gøy å øyne siden "Hugh Grant" hadde nevnt plassen under båtturen. Vi fant til slutt Westgate Garden, og det var en utrolig vakker park! Fredelig elv med nydelige blomster og trær! Vi gikk gjennom hele parken, til jeg fikk vondt i kneet, så vi måtte snu og begynne på hjemturen.
Canterburys koselige gater.
Rød telefonkioooosk!!
Guidet båttur gjennom elva Stour! Både Oddo og jeg
kommenterte likheten hans med Hugh Grant (se bildet)!
Under disse undergangene rodde Hugh Grant oss! Det var en
utrolig fin opplevelse, og Hugh var så artig, levende og kunnskapsrik!
På vår vei for å finne Westgate Gardens.
Første del av Westgate Gardens!
Onsdag: Escape Room og afternoon tea!
Denne dagen var det meldt dårlig vær, så vi satset på inne-aktiviteter denne dagen. Først utforsket vi den fabelaktige Canterbury Cathedral med all dens historie og vakre glassmalerier. Deretter prøvde jeg meg for første gang på Escape Room - i Canterbury!! Vi var altså fanger i det gamle Canterbury (noe som i seg selv var skikkelig spennende siden jeg allerede hadde fått satt meg inn i dens historie!), og måtte rømme fra fengselet før timen var gått ut og vi ville bli hengt. Jeg tok jo alt superbokstavelig, så da den søte guiden fortalte oss at hvis vi ikke klarte oss innen tiden, ville vi bli hengt. Vel, jeg trodde jo ikke jeg ville bli hengt, men få en løkke rundt halsen og bli "liksom-drept" - ja, det kunne jeg ha sett for meg. Jeg var dermed superstressa.
Men det gikk jo kjempefint. Det var gåter på gåter som måtte løses, fire-sifrede kodelåser som måtte tenkes ut, nøkler til andre låser måtte finnes, puslespill, sjakkbrett... Det var så mye! Stod vi skikkelig fast, fikk vi hint fra guiden vår (som noen ganger ikke var til noe hjelp allikevel..). Vi klarte dessverre ikke å løse den innenfor tiden, men for at dette var min første gang, var jeg kjempefornøyd! Vi ble, til min enorme lettelse, ikke "halshugget", bare tatt bilde av som ble lagt ut på deres hjemmeside. Det var skikkelig kult, og anbefales på det sterkeste!
Klarte ikke Escape Room, så måtte skrive "Save us" på tavlen.
Du kan finne oss avbildet på Canterbury's Escape Room (facebook)!
Deretter prøvde vi 'afternoon tea', og fy flate, hvor deilig det var!! Jeg bestilte en delikat og smakfull strawberry scone med en deilig kopp grønn te! Afternoon tea er virkelig underskrytt, dette er noe jeg anbefaler på det sterkeste!
Min afternoon tea og strawberry scone!
Oddos afternoon tea med etasjer med scones!
Torsdag: Ekskursjon til Chilham!
Fremme i Chilham!
Dette var dagen vi stakk til Chilham, landsbyen hvor innspillinger fra Poirot, Miss Marple og Jane Eyre har tatt plass!! Hvor KULT er ikke det?! Nå var vi endelig i den landlige delen av England, som jeg hadde gledet meg til gjennom hele oppholdet! Det stod akkurat til forventningene. Så idyllisk og vakkert, og det var akkurat som om å være statist i "Heartbeat", Jane Eyre eller britiske filmer som Sense and sensibility. Det kan nesten ikke beskrives hvor kult det var å være her!
Etter å ha utforsket landsbyen, satte vi oss ned på en kafé med nok en afternoon tea og overfylte rosin-scones. Det var godt og mektig. Deretter bestemte vi oss for å gå turen til Stour-elven. Vi ble guidet til en vei som virkelig fikk oss ut på det landlige England! Åh, hvor vakkert det var! Men det skulle dessverre ikke lange strekningen før beina var så vonde at jeg ikke klarte å legge vekt på det. Vi måtte derfor snu - og det var så kjipt. Men det ble likevel en flott tur!
Afternoon tea med overfylte rosin-scones.
Chilham Castle - et privat (!!) gods!
Det landlige England (Chilham).
Det landlige England (Chilham).
Fredag: Shopping og hjemreise.
Nyter morgenen i morgenkåpen etter turens siste morgendusj
- kun fordi morgenkåpen var så stas i seg selv, hehe.
- kun fordi morgenkåpen var så stas i seg selv, hehe.
Formiddagen ble brukt til facial treatments, og det var deilig å bruke tid på velvære. Deretter vandret Oddo og jeg i Canterburys gater og handlet litt. Tiden var mye knappere enn jeg hadde forventet, men jeg rakk å kjøpe meg en deilig og varm jakke som gjør godt for min "alltid-så-kalde" sjel.
Vel tilbake til hotellet tok det ikke lange turen før taxisjåføren som skulle kjøre oss til flyplassen ankom. Han sa at vi bare burde begynne å kjøre siden det var stor trafikk i gatene. Jeg var trøtt etter dagenes opplevelser, så jeg sovnet i taxien, vel vitende at jeg hadde på meg mine magiske spesialarmbånd som gjør at jeg ikke blir reisesyk.
Plutselig våknet jeg av at vi står stille i trafikken. "This doesn't look good. I'll try another way.", utbrøt plutselig sjåføren, og vi tok av motorveien og kjørte inn i et tettbebygd strøk med nesten ikke færre biler. Klokken tikket strengt videre, og bilkøen lot ikke til å bry seg om at vi hadde et fly å rekke. 40 minutter over tiden (heldigvis hadde vi beregnet 30 minutters margin) kom vi oss omsider til flyplassen, og lærte at vi trenger mer margin til neste gang! All honnør til taxisjåføren, det var dagens helt!
Så bar det seg tilbake til Norge, og etter en problemfri reise var vi endelig tilbake på norsk jord! Turen har virkelig stått til forventningene, jeg har hatt det så bra! England er virkelig en plass jeg skal tilbake til!
Hilsen fra Oddo & Bella!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar