Filmstjerne for én dag!

I løpet av de siste ukene har det kommet personer, både kjente og ukjente, bort til meg og sagt at jeg stadig dukker opp på deres Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok (og jeg som ikke har konto på de to sistnevnte plattformene engang)! Tidlig i januar år ble jeg nemlig spurt av Kirkerådet om jeg ville filmes og intervjues for å promotere det å jobbe i kirken. Jeg skulle fortelle om hvordan det er å jobbe som diakon, og hvorfor jeg har valgt den jobben. Ettersom jeg trives så godt som jeg gjør i min jobb som diakon, tenkte jeg at det ikke ville skade å vise verden min glede og engasjement for yrket! Og hvilken stas det var at jeg - blant alle diakoner i hele Norge! - ble valgt til dette formålet! 

Meg i mitt diakonale antrekk.
Bildet er hentet fra Den norske Kirke.

Etter noen uker ble jeg kontaktet av Torstein, mannen som skulle filme og intervjue meg. Han ønsket at jeg skulle finne to relevante diakonale aktiviteter hvor han kunne filme meg i aksjon. De to diakonale aktivitetene jeg valgte, var sykehjemsandakt og hjemmebesøk. Jeg la disse to aktivitetene på én dag, og i tillegg til intervju, ble det en spennende og annerledes arbeidsdag i Bellas diakonale verden!

Filmklipp 1: Sykehjemsandakt

Under gjennomføring av sykehjemsandakt.
Bildet er hentet fra Den norske Kirke.

På selve filminnspillingsdagen i februar kom Torstein inn på kontoret mitt, et utrolig vennlig og blidt menneske som utstrålte trygghet og varme. Det var jo ikke noe problem å snakke åpent med ham eller å opptre så naturlig som mulig i hans nærvær! Vi begynte med å gjennomføre intervjuet på kontorets lunsjrom, og jeg svarte på spørsmålene han stilte så godt jeg kunne for å gi mitt inntrykk av hva diakoni er og hvordan det er å jobbe som diakon i Den norske Kirke.

Deretter gikk vi sammen til sykehjemmet hvor jeg skulle holde andakt. Sykehjemsandakter er kanskje blant de arbeidsoppgavene jeg føler meg tryggest i, som gir meg mye glede, og som jeg kjenner på at jeg mestrer godt. På den måten var det ikke noe spesielt stressmoment for meg å bli filmet i tillegg - det var bare å opptre som normalt og gjennomføre en andakt slik som jeg alltid gjør. Likevel merket jeg jo at blikkene og fokuset til de eldre stadig flakket mellom meg og kameramannen Torstein som beveget seg rundt omkring i rommet, i tillegg til at Torstein ofte ba meg om å "gå inn døren til sykehjemmet" eller "kan du gå bort og hilse på den damen igjen?" to til tre ganger på rad. Men det er vel sånn film skapes! Det var gøy å få innblikk i denne verdenen også.

Nedenfor kan du se hvordan filmen ble for sykehjemsandakten.

Filmklipp 2: Hjemmebesøk

På et koselig hjemmebesøk.
Bildet er hentet fra Den norske Kirke.

Etter flere hyggelige samtaler med beboerne på sykehjemmet og andre eldre på dagsenteret, så bar det seg videre. Dagens siste ekskursjon var å se meg i aksjon på et hjemmebesøk! Vi hadde på forhånd fått tillatelse til både å ta bilder og filme hjemme hos denne damen. Besøket opplevdes til tider kanskje litt overfladisk og kunstig med en kameramann flakkende rundt omkring i rommet, men Torstein roste oss for at vi klarte å skape gode øyeblikk til tross for situasjonen. Etter en stund fortalte Torstein at han hadde fått det han trengte og dermed forlot oss, mens jeg ble igjen en liten stund til for å få en god avrunding på besøket.

Her kan du se hvordan filmen ble for hjemmebesøket.

Alt i alt ble jeg veldig fornøyd med egen prestasjon, og jeg følte jeg fikk gitt et innblikk i min diakonale arbeidshverdag og et riktig bilde av hva diakoni er for meg. Selv om søkefristen for utdanning nå har gått ut, så er det jo stadig muligheter for å søke seg inn i kirkelige yrker! Som jeg har uttrykt tidligere både muntlig og på bloggen, så er det ikke vanskelig for meg å anbefale å jobbe i kirken. Det er varierte arbeidsdager, og det er spennende, meningsfulle og givende arbeidsoppgaver. "Du har gitt meg gnisten tilbake!", fortalte den eldre damen jeg var på hjemmebesøk hos tidligere denne uken; "i dag har du gjort en god gjerning for meg". Jeg føler meg ekstremt privilegert og ydmykt takknemlig som får innblikk i et annet menneskes livsverden og livserfaringer - på godt og vondt - og at jeg kan følge et menneskes reise gjennom erfarte sorger og gleder, og til og med livets utgang. Det er kanskje noe av det som jeg synes er det fineste med yrket mitt.

Posering ute i februarkulden med diakonalt antrekk. 
Bildet er hentet fra Den norske Kirke.

- Bella.