Gulrøtter i hverdagen!

Jeg vet jeg sa jeg ikke skulle skrive oppdateringer, men nå som jeg har hatt så gode og verdifulle dager er jeg nesten nødt til å skrive dem ned for å ta vare på de gode følelsene og tankene jeg fikk!

I går hadde jeg midtvurdering, og det gikk veldig fint! Jeg satt iallfall igjen med en god og dyp ro inne i meg da jeg forlot møterommet. Det var utrolig godt å høre tilbakemeldingen lærerveilederen min fortalte meg: "jeg har oppfattet deg som en beskjeden jente som ikke sier så mye, men når du først åpner munnen har du mye bra å fortelle". Og da vi jobbet oss gjennom vurderingskriteriene sa både praksisveilederen og lærerveilderen at jeg hadde vurdert meg altfor strengt. Det var punkter jeg vurderte meg til en 3'er ("god kompetanse"), men som veilederne mine satte meg opp til en 4'er ("veldig god kompetanse"). Set var til og med et parti hvor jeg bare hadde satt meg på 3'ere, og da  skrev lærerveilederen min "beskjeden jente" i margen så hun visste at til sluttvurderingen ville jeg mest sannsynlig høynes til en 4'er. Lærerveilederen min var jo mye mer fornøyd med meg enn det jeg trodde i utgangspunktet! Det betydde helt utrolig mye for meg, mer enn hun noen gang ville ha trodd - uten tvil!

På mandag hadde vi et fremlegg om en legemiddelobservasjons-oppgave. Jeg måtte altså legge frem og snakke om min oppgave foran to lærere og et par andre studenter som valgte å være der og høre på meg. Jeg hadde sendt en del av oppgaven min til en av lærerne i forkant, og det virket som om hun var fornøyd med arbeidet mitt! Videre presenterte jeg resten av oppgaven min på mandag, og hun smilte alltid så godt og varmt til meg mens jeg snakket! Det gjorde meg helt utrolig godt! Da jeg var ferdig med fremlegget og jeg skulle få tilbakemeldinger, sa hun: "dette var glimrende! Jeg lærte til og med noe av det du sa! Jeg har ingenting mer å føye på." Åh, responsen var overveldende! Hvilke underverker det gjorde i meg!

I dag var en ny dag hvor jeg skulle følge de som heter innsatsteamet. Om morgenen var jeg så trøtt og sliten, og tanken på å måtte komme meg gjennom dagen virket uutholdelig. Men da jeg fikk være med på deres arbeid, samt snakket med de utrolig hyggelige folkene som arbeidet der - både spurt og forhørt meg om hvordan innsatsteamet fungerte og dets system - var det både spennende og lærerikt! På tampen fortalte de også om hvordan de likte å ha medstudenten min (Fernanda) og meg der i dag. "Så engasjerte og interesserte studenter". Så utrolig hyggelig tilbakemelding! Videre sa de at vi alltid var velkommen  tilbake hvis det var noe vi lurte på. Jeg ble helt lykkelig!

For noen tre helt nydelige dager jeg har hatt, og hvor dypt jeg trengte dette! I kveld er jeg hos André, og vi har sittet hver for oss (men likevel rett ved siden av hverandre) og gjort hvert vårt arbeid. Han planlegger morgendagens undervisningstimer mens jeg planlegger morgendagens intervju med min primærpasient. Det er nå, halvveis i praksisperioden, at det er tid for at "lekingen" trekker seg tilbake mens alvoret gjør sin entré (men det er jo fortsatt like moro, om ikke mer!)

Jeg ønsker alle nære og fjerne en god kveld!

- Bella.