Påskeferien 2014!

Det blir visst en stund mellom hvert blogginnlegg. I studentlivets travle hverdager blir det ikke så mye tid til slike bloggskriverier. Det vil si, jeg setter ikke av så mye tid til det lenger. En venn ga meg den interessante tanken om at jeg kanskje ikke hadde så behov for det lenger? Det var virkelig en spennende innfallsvinkel jeg kan drøfte litt nærmere senere. Men fortvil ikke, mine kjære trofaste følgere: jeg gir selvfølgelig ikke opp bloggen! Det kommer jeg nok aldri til å gjøre. Nok om det, la meg få ta deg med på et tilbakeblikk fra påskeferien!

Vikersundbakken opp!
Analin, kjæresten hennes og jeg tok oss trappetrinnene opp Vikersund Skiflyvningsbakke tidlig i påsken! Det var utrolig godt å få kroppen i gang igjen etter flere dagers fravær av trening. Fin tur ble det også, samtidig som at jeg ble andpusten etter hvert som vi kom oppover i høyden.

Vikersundbakken - verdens lengste skiflyvningsbakke!

Skitt au, hehe..

På toppen! Ganske høyt, ja!

Tv-spill!

Hva er vel ferier uten tv-spill? Tv-spill ER ferier! Hehe, neida, men her i familien prøver vi alltid å få spilt det i hver ferie når vi er samlet - mamma, Analin og jeg. Denne ferien er ingen unntak - bortsett fra at mamma ikke fikk joinet oss siden hun var på jobb. Analin og jeg hentet frem spillet "Marioparty" (første versjon!) og spilte på bane. Istedenfor å være tvillingsøstre ble vi rørleggerbrødrene i kamp mot Wario og DK. Vi hadde innstilt dem på sitt vanskeligste, så Analin og jeg gikk sammen i samarbeid for å kunne bekjempe dem!

Åh, hvor fantastisk gøy det var å spille igjen! Men guriland hvor fremmed dette spillet lå i hendene mine! Jeg spilte helt latterlig dårlig i begynnelsen! Selv om Analin og jeg på enkelte minispill planla på forhånd hvem som måtte vinne spillet for at det kunne gagne oss best mulig, mestret jeg likevel å faile totalt. Ta minispillet "Mushroom mix-up" for eksempel - et fantastisk gøyalt og simpelt minispill, men det ble visst litt for komplisert for fingerferdighetene mine. Jeg kan fortsatt huske hvor overlegent jeg uttrykte meg: "Jeg bare 'safer' den, jeg, Analin! Du får distrahere motstanderne, du!" - og like etter faller jeg pladask i vannet selv. Jeg tror det var Wario som endte med å vinne minispillet, og både Analin og jeg brøt ut i latterkrampe etter min særdeles pinlige prestasjon oppå havets fargerike sopper!

Tross begynneruflaks viste det seg at jeg endte med å vinne selve spillet totalt. Stjernene bare håvet inn mot slutten, hehe! Moro var det i alle fall, og det bringer alltid frem så mange gode minner fra barndommen.

Jeg merker jeg ikke klarer å la være å smile når jeg ser dette bildet! Fantastisk!

Minispill! Det heter ikke "Sky gy says" som jeg sa da jeg var yngre, 

men "Shy guy says"! Men hva kan man forvente av ei lita jente, da?

Fint påskevær!
Så var det jammen meg varmt og deilig ute denne påsken! Solskinnet og varmegradene tok aldri slutt, og det var fabelaktig deilig å kunne øyne dette været! Øyne, ja. Jeg oppholdt meg pinlig nok ganske mye inne denne ferien. Men jeg tok meg jo et par løpeturer opp til hytta (intervalldrag, selvfølgelig - det er jo klin umulig å løpe hele den bratte veien opp i ett drag!) og hyggelig kortspill ute på terassen med familien. Ligretto blir jo aldri utspilt her på gården! Og til min store glede viste det seg at jeg fremdeles opprettholdt tittelen som spillets seierherre!

Fantastisk utsikt!

Fullt fokus på spillet: "pling!", "flate, den så jeg ikke!", "ligretto!" og

 "å, den var deilig!" kan være noen av mine mange uttalelser under spillets gang.

Puslespilling!

Jeg trodde aldri mamma og Analin skulle få meg hektet på puslespillene sine. Jeg tenkte at den hobbyen kunne de ha for seg selv. Likevel viste det seg at det faktisk var litt gøy å pusle da spillet fikk en ny fasong! Istedenfor å pusle flatt og rektangulært på bordet, puslet vi en kule! Jeg storkoste meg, og da vi fikk ordnet oss et system for puslingen, ble det jo faktisk overraskende moro! Vår kjære venninne, Annis, kom på besøk denne dagen så vi fikk god hjelp av henne også. Hun fortalte også den fantastisk geniale og underholdende historien hun opplevde her for en stund siden. Selv om hun har fortalt den mange ganger tidligere, lo jeg så kraftig at jeg lå over bordet og gråt! Hennes 'overraskelsesvisitt' kommer aldri til å bli gammel her i gården!

I gang med pusling!

Snart ferdig! Stilight, ikke sant?

Familiesamling!

Hver høytid (og selvfølgelig også ellers!) pleier vi å samles mange i slekten til et hyggelig samvær, og denne påsken var selvfølgelig ikke et unntak. Det var et lite høydepunkt denne samlingen også, og det gikk veldig fint. Med bollekinn og et "ok-antrekk" tenker jeg at kvelden ikke kunne ha blitt bedre enn slik som den faktisk ble!

Klare for å ta imot gjestene!

Påskelekser.
En flittig student kommer jo ikke unna noe skolearbeid i påsken! Det vil si, jeg hadde jobbet litt for dårlig med det før påsken, så jeg var allerede klar over at jeg måtte bruke litt av påsketiden til å hente meg inn og à jour igjen. Heldigvis var mye av dette ganske greit å jobbe seg gjennom. Forelesninger foregikk over nett, så hvis det var gode forelesere, var det spennende og lett å henge med. Hvis foreleserne ikke la frem stoffet på en spennende og levende måte eller om de hadde en "vanskelig" dialekt (les: jeg er helt elendig på dialekter), tok det lenger tid å komme seg igjennom forelesningene. Men tiden leger alle sår - jeg kom meg gjennom til slutt!

Arbeidsbordet mitt! Ok, jeg hadde altså en pause her, 

derfor kan du se facebook-profilen min.

Dét var påsken min! Jeg hadde det altså veldig fint, selv om savnet etter min kjære var stort. Likevel skal jeg innrømme at jeg fant mine geniale teknikker på å løse dette, hehe! Nå bønnfaller hodet mitt om å få sove samt at sengen skriker etter selskap, og etter å ha tatt et raskt blikk på klokken tror jeg det faktisk er på tide å gi etter. Morgendagen vil gå med til skolearbeid og løpetur i Tøyenparken med ei god venninne, så jeg håper været holder seg bra! Vi skrives plutselig igjen.

- Bella.