Oppdatering av siste høydepunkter!
NÅ er det blitt en stund siden jeg har blogget, og det beklager jeg! Det har skjedd utrolig mye de siste dagene, både i ny jobb som ferdigutdannet sykepleier, innflytting hos Oddo på den andre siden av byen, men også andre fritidssysler som en helt fantastisk Heggen Gospel-helg! Dette er det jeg vil ta opp i dagens blogginnlegg!
Avslutningsseremoni på Diakonhjemmet Høgskole!
Så kom tiden hvor jeg kunne takke for tre spennende år på sykepleien! Hver student fikk lov til å ha med seg fire gjester hver, og det falt seg naturlig for meg å be med mamma, pappa, tvillingsøster og kjæreste. Tenk at de tok seg tid og tur til å være med og feire denne store dagen min! Seremonien begynte med en hyggelig gudstjeneste med salmer som jeg aldri hadde hørt før (det var alltid like gøy da jeg sang opp på en tone som gikk ned), før det var hyggelig bespisning i atriet. Her fikk jeg hilst og snakket med klassekamerater, og jeg fikk stolt vist frem mine kjære folk. Utrolig koselig! Deretter var det tid for utdeling av dokumenter. Jeg trodde dette var vitnemål, men så viste det seg at det kun var alle praksisvurderingene jeg hadde hatt opp gjennom studieforløpet. Vitnemålet kom først et par uker senere. Jaja, det var i alle fall det håndfaste vi fikk fra dagen, og det var jo selvfølgelig bedre enn ingenting!
Så var det rett tilbake til hybelen, skifte fra finstas til arbeidsklær og begynne å flytte all bagasjen min over i flyttelasset til Oddos leilighet. Det kommer jeg tilbake til i neste punkt!
Flytte inn til Oddo!
For en flyttesjau, jeg fant jo plutselig ut at jeg hadde stappet hele hybelrommet mitt med masse ting som jeg egentlig ikke klarte å skjønne hvor kom fra! Linnie var hos meg og hjalp meg med å pakke alt sammen ned i esker og poser dagen i forkant, mens mamma, pappa og Oddo hjalp meg med å flytte over alt fra Vestkanten til Østkanten. Det ble en hel henger + bil som måtte til for all min bagasje - og enda var det flere poser og esker igjen i boden som jeg tar i en senere flyttesjau!
Nok om det. Da alt endelig var båret inn i Oddos leilighet, var det på tide å finne plass til alt sammen, samt gjøre om leiligheten slik at jeg også kunne føle eierskap over hjemmet. Oppsetting av skrivebordet tok for øvrig mye lenger tid enn forventet! Herlighet, jeg tror Oddo og jeg brukte tre intense timer på å få skrudd det sammen! Men etter at pulten og sofaen var installert, var det bare småting som måtte finne sin rette plass i hjemmet. Jeg syns vi har vært flinke både i kreativitetens verden og til å finne muligheter istedenfor begrensninger. Her kan dere se vårt foreløpige resultat!
Sykepleier på sykehus!
Jeg har begynt i ny jobb på sykehus, og det er både spennende og lærerikt! Men jeg merker det er utfordrende og mye å tenke på og gjøre hele tiden. Da er det veldig betryggende og godt å ha en så flott ledelse som virkelig gjør det de kan for å ta vare på alle oss nyutdannede. Jeg føler meg utrolig heldig og ivaretatt som har denne gode ledelsen i ryggen min.
Her kan du lese tankene jeg hadde på vei til min første arbeidsvakt på sykehuset!
20. juni 2016.
Klokken er 06:34. T-banen begynner allerede å fylle seg med flere mennesker. Et kjærestepar sitter i samme vogn som meg. En og annen mann prøver å unne seg noen ekstra minutter for å hvile øynene sine. Noen titter ned i verdenen som mobilen gir dem mens andre ser tankefullt ut gjennom vinduet. Alle har vi hver vår intensjon med t-baneturen. De fleste skal nok på jobb, andre er kanskje på vei til sommerens ferietur, mens noen skal kanskje hjem igjen etter en helg borte. Min t-banetur er ganske nevneverdig i mitt liv. I dag er nemlig første dagen i ny jobb. Ikke bare i ny jobb, men også som sykepleier!
I skrivende stund er jeg på vei til min første vakt på Diakonhjemmet sykehus. Jeg merker jeg er fylt med både nervøsitet, spenning og glede for hva som venter meg i dag.
Det er fortsatt en liten del igjen av t-baneturen, men jeg vil bruke den for meg selv og tankene mine, samle meg litt. Jeg skal møte Daniela, ei som gikk i klassen min og som blir kollegaen min i sommer, før vaktens begynnelse. Det blir fint å ha et trygt ansikt den første dagen. Ønsk meg lykke til i dag!
De første par ukene har gått fint. Jeg gjør mitt ytterste på hver vakt, men jeg merker jeg er ydmyk i forhold til læring. Det er en stor overgang fra å være student til å bli selvstendig sykepleier, og dagene er hektiske og jeg er konstant sliten etter hver vakt. Heldigvis har avdelingen min en imponerende flott, omtenksom og trygg ledelse som gjør det de kan for å ta vare på oss nyutdannede. Det betyr så mye for meg!! Jeg er så takknemlig for at jeg kom akkurat hit!
Hittil har jeg vært så privilegert å ha Oddo å komme hjem til hver dag. Han har enten kommet og møtt meg rett etter jobb, ellers venter han på meg når jeg kommer hjem. Han gir meg virkelig den kjærligheten, støtten og omsorgen jeg trenger etter en hektisk vakt på sykehuset! Oddo har til og med hatt middagen klar når jeg kommer hjem fra jobb! Som jeg elsker ham. Jeg er virkelig heldig som har ham i livet mitt!
Helg med Heggen Gospel!
Etter første uken på sykehuset var jeg sliten og hadde tenkt til å ta en tur hjem til gards for å lade opp batteriene. Før jeg i det hele tatt kom meg hjem, fikk jeg spørsmål fra Linnie om jeg ville være med på "Før-vi-drar-på-turné"-konsertene med Heggen Gospel! Det ville si øving med koret på lørdag før konsert på søndag. "Annis og jeg er med", fristet Linnie, og jeg fant ut at det ville jo være koselig å være med på øvelsen og se igjen kjente fjes.
Det var 18 sanger som stod på repertoaret, og jeg kunne kun to - resten hørte jeg omtrent for første gang på lørdagsøvelsen dagen før konsert! Herlighet, jeg følte meg helt lost in space, haha! Samme kveld og på dagen før konsert gikk derfor til å høre på sangene og synge med så godt jeg husket alt-stemmen, og så måtte jeg bare gjøre mitt beste når konsertene stod for døren!
Konsertene gikk veldig bra! Jeg lærte mer og mer av tekst og melodi mens jeg sang, og på konsert nr 2 var publikum skikkelig med oss der de jublet og klappet i takt med sangen. Vi fikk til og med stående applaus! Det var utrolig gøy! For en opplevelse! Jeg fikk også møtt mange kjente folk fra gospellivets gamle da'r, og det er alltid like koselig og artig å snakke med dem. Ingenting er som forandret, alt er som det var. I tidligere blogginnlegg har jeg beskrevet turneene som magiske, men har aldri klart å forklare hva jeg egentlig mener med magisk. Nå forstår jeg det. Gospelmiljøet er et inkluderende samhold, og vi alle tar vare på hverandre og passer på at ingen er utenfor. Det svikter aldri! Selv om jeg har flyttet vekk, blir jeg inkludert når jeg kommer tilbake igjen. Det er virkelig noe spesielt, noe særeget med Heggen Gospel og deres turneer. Jeg unner virkelig alle til å oppleve dette fellesskapet!
Bakeglede!
Ettersom jeg nå har flyttet inn til Oddo og dermed fått meg et eget kjøkken (på en måte), merker jeg at jeg endelig har fått tilbake engasjementet for baking og matlaging. Hybelkjøkkenet kunne ofte være rotete og møkkete (mulig jeg er ekstra kresen?), og det fristet lite å vaske og rydde opp fra andres rot for så å komme i gang med egen matlaging. Jo, jeg lagde meg mat, men jeg merket jeg flyktet oftere og oftere inn til Oddo i løpet av siste halvår på studiet. Nå slipper jeg jo heldigvis dette, og jeg kan kun forholde meg til mitt eget rot! Det skaper en etterlengtet glede og lyst til å være på kjøkkenet igjen, og det føler jeg at jeg virkelig har fått!
Jeg syns jo det er en skam at jeg nesten ikke har bakt noe til Oddo når jeg vet han er så glad i kanelsnurrer, så det var det første jeg ville bake! Det ble litt nattbaking (satte inn siste brett rett etter midnatt), men nå slipper jeg jo å bekymre meg for å holde andre våkne med tanke på bråk på kjøkkenet, hehe! Herlighet, så deilig dette er! Det ble også et vellykket resultat, og Oddo var tydelig fornøyd og imponert over bakingen min. Det var skikkelig koselig!
Vi har også som mål å eksperimentere med middagslaging, og i dag fant vi en ny oppskrift på purreløksdampet laks med potetstappe - laget fra bånn! Det var moro og overraskende enkelt å lage, og jeg gleder meg til å bli mer erfaren på kjøkkenet!
Haugetun-reunion!
Så var det slik at jeg også ble bedt til middag sammen med de fantastiske jentene fra Haugetuns første folkehøyskoleår! Herlighet, det var lenge siden jeg hadde sett dem igjen, men hvor koselig det var!! Jeg føler meg utrolig trygge på dem alle, og jeg syns vi har en så god kjemi sammen! Alle som én er jeg glad i dem. Jeg er utrolig heldig som har så mange flotte venninner rundt meg! Til min store begeistring og forbløffelse viste det seg at jeg bor i SAMME BORETTSLAG som Monika!! Herlighet, jeg ble så lykkelig! Gjett hvem jeg kommer til å henge mye med i tiden fremover!
Takk for at dere er tålmodige med meg! Vi skrives!
- Bella.
Avslutningsseremoni på Diakonhjemmet Høgskole!
Så kom tiden hvor jeg kunne takke for tre spennende år på sykepleien! Hver student fikk lov til å ha med seg fire gjester hver, og det falt seg naturlig for meg å be med mamma, pappa, tvillingsøster og kjæreste. Tenk at de tok seg tid og tur til å være med og feire denne store dagen min! Seremonien begynte med en hyggelig gudstjeneste med salmer som jeg aldri hadde hørt før (det var alltid like gøy da jeg sang opp på en tone som gikk ned), før det var hyggelig bespisning i atriet. Her fikk jeg hilst og snakket med klassekamerater, og jeg fikk stolt vist frem mine kjære folk. Utrolig koselig! Deretter var det tid for utdeling av dokumenter. Jeg trodde dette var vitnemål, men så viste det seg at det kun var alle praksisvurderingene jeg hadde hatt opp gjennom studieforløpet. Vitnemålet kom først et par uker senere. Jaja, det var i alle fall det håndfaste vi fikk fra dagen, og det var jo selvfølgelig bedre enn ingenting!
Koselig snap fra Linnie!
Kremt, mitt håndfaste bevis fra dagen!
Så var det rett tilbake til hybelen, skifte fra finstas til arbeidsklær og begynne å flytte all bagasjen min over i flyttelasset til Oddos leilighet. Det kommer jeg tilbake til i neste punkt!
Flytte inn til Oddo!
For en flyttesjau, jeg fant jo plutselig ut at jeg hadde stappet hele hybelrommet mitt med masse ting som jeg egentlig ikke klarte å skjønne hvor kom fra! Linnie var hos meg og hjalp meg med å pakke alt sammen ned i esker og poser dagen i forkant, mens mamma, pappa og Oddo hjalp meg med å flytte over alt fra Vestkanten til Østkanten. Det ble en hel henger + bil som måtte til for all min bagasje - og enda var det flere poser og esker igjen i boden som jeg tar i en senere flyttesjau!
Linnie og jeg i full gang! For et kaos på hybelrommet!
Joda, jeg prøvde meg i alle fall. Gøy var det å føle meg som snekker, om ikke annet!
Linnie og jeg ferdige med kveldens pakking - på tide å finne på noe sprell!
Det som er så genialt med oss tvillinger, er at man
nesten ikke ser om det er ansiktsbytte! ....hvis det er det...?!
Nok om det. Da alt endelig var båret inn i Oddos leilighet, var det på tide å finne plass til alt sammen, samt gjøre om leiligheten slik at jeg også kunne føle eierskap over hjemmet. Oppsetting av skrivebordet tok for øvrig mye lenger tid enn forventet! Herlighet, jeg tror Oddo og jeg brukte tre intense timer på å få skrudd det sammen! Men etter at pulten og sofaen var installert, var det bare småting som måtte finne sin rette plass i hjemmet. Jeg syns vi har vært flinke både i kreativitetens verden og til å finne muligheter istedenfor begrensninger. Her kan dere se vårt foreløpige resultat!
Alt er båret inn i stuen! Tittelen snakker vel for seg selv, hehe.
Utesofaen vår - plassen jeg er mest fornøyd med! Det hvite bordet skal vekk, og vi skal få inn et sort "kind of" salongbord istedenfor. Perfekt for sene sommerdager med en god roman og en varm kopp te i hånden!
Litt mislykket kjøp av gangmatte ble perfekt teppe til barstolene!
Koffertene er for øvrig båret ned i boden i kjelleren.
Koffertene er for øvrig båret ned i boden i kjelleren.
Mitt eget lille kontor! Det funker fint for min del!
Sykepleier på sykehus!
Jeg har begynt i ny jobb på sykehus, og det er både spennende og lærerikt! Men jeg merker det er utfordrende og mye å tenke på og gjøre hele tiden. Da er det veldig betryggende og godt å ha en så flott ledelse som virkelig gjør det de kan for å ta vare på alle oss nyutdannede. Jeg føler meg utrolig heldig og ivaretatt som har denne gode ledelsen i ryggen min.
Her kan du lese tankene jeg hadde på vei til min første arbeidsvakt på sykehuset!
20. juni 2016.
Klokken er 06:34. T-banen begynner allerede å fylle seg med flere mennesker. Et kjærestepar sitter i samme vogn som meg. En og annen mann prøver å unne seg noen ekstra minutter for å hvile øynene sine. Noen titter ned i verdenen som mobilen gir dem mens andre ser tankefullt ut gjennom vinduet. Alle har vi hver vår intensjon med t-baneturen. De fleste skal nok på jobb, andre er kanskje på vei til sommerens ferietur, mens noen skal kanskje hjem igjen etter en helg borte. Min t-banetur er ganske nevneverdig i mitt liv. I dag er nemlig første dagen i ny jobb. Ikke bare i ny jobb, men også som sykepleier!
I skrivende stund er jeg på vei til min første vakt på Diakonhjemmet sykehus. Jeg merker jeg er fylt med både nervøsitet, spenning og glede for hva som venter meg i dag.
Det er fortsatt en liten del igjen av t-baneturen, men jeg vil bruke den for meg selv og tankene mine, samle meg litt. Jeg skal møte Daniela, ei som gikk i klassen min og som blir kollegaen min i sommer, før vaktens begynnelse. Det blir fint å ha et trygt ansikt den første dagen. Ønsk meg lykke til i dag!
Venter på t-banen til min første arbeidsvakt på sykehuset.
De første par ukene har gått fint. Jeg gjør mitt ytterste på hver vakt, men jeg merker jeg er ydmyk i forhold til læring. Det er en stor overgang fra å være student til å bli selvstendig sykepleier, og dagene er hektiske og jeg er konstant sliten etter hver vakt. Heldigvis har avdelingen min en imponerende flott, omtenksom og trygg ledelse som gjør det de kan for å ta vare på oss nyutdannede. Det betyr så mye for meg!! Jeg er så takknemlig for at jeg kom akkurat hit!
Hittil har jeg vært så privilegert å ha Oddo å komme hjem til hver dag. Han har enten kommet og møtt meg rett etter jobb, ellers venter han på meg når jeg kommer hjem. Han gir meg virkelig den kjærligheten, støtten og omsorgen jeg trenger etter en hektisk vakt på sykehuset! Oddo har til og med hatt middagen klar når jeg kommer hjem fra jobb! Som jeg elsker ham. Jeg er virkelig heldig som har ham i livet mitt!
Arkivbilde fra mai 2016.
Helg med Heggen Gospel!
Etter første uken på sykehuset var jeg sliten og hadde tenkt til å ta en tur hjem til gards for å lade opp batteriene. Før jeg i det hele tatt kom meg hjem, fikk jeg spørsmål fra Linnie om jeg ville være med på "Før-vi-drar-på-turné"-konsertene med Heggen Gospel! Det ville si øving med koret på lørdag før konsert på søndag. "Annis og jeg er med", fristet Linnie, og jeg fant ut at det ville jo være koselig å være med på øvelsen og se igjen kjente fjes.
Det var 18 sanger som stod på repertoaret, og jeg kunne kun to - resten hørte jeg omtrent for første gang på lørdagsøvelsen dagen før konsert! Herlighet, jeg følte meg helt lost in space, haha! Samme kveld og på dagen før konsert gikk derfor til å høre på sangene og synge med så godt jeg husket alt-stemmen, og så måtte jeg bare gjøre mitt beste når konsertene stod for døren!
Trillingene på nye eventyr!
Konsertene gikk veldig bra! Jeg lærte mer og mer av tekst og melodi mens jeg sang, og på konsert nr 2 var publikum skikkelig med oss der de jublet og klappet i takt med sangen. Vi fikk til og med stående applaus! Det var utrolig gøy! For en opplevelse! Jeg fikk også møtt mange kjente folk fra gospellivets gamle da'r, og det er alltid like koselig og artig å snakke med dem. Ingenting er som forandret, alt er som det var. I tidligere blogginnlegg har jeg beskrevet turneene som magiske, men har aldri klart å forklare hva jeg egentlig mener med magisk. Nå forstår jeg det. Gospelmiljøet er et inkluderende samhold, og vi alle tar vare på hverandre og passer på at ingen er utenfor. Det svikter aldri! Selv om jeg har flyttet vekk, blir jeg inkludert når jeg kommer tilbake igjen. Det er virkelig noe spesielt, noe særeget med Heggen Gospel og deres turneer. Jeg unner virkelig alle til å oppleve dette fellesskapet!
Klare for konsert!
Vi Østmoinger holder selvfølgelig sammen!
Fv: Vegard, Simen og meg.
Raspeball!! Merkelig navn på en ballek, men det er det gospelen har kalt det i alle år. Utrolig gøy, nostalgisk og magisk! Jeg rakk å være med en gang, men gikk ut allerede halvveis i spillet, hehe.
Bakeglede!
Ettersom jeg nå har flyttet inn til Oddo og dermed fått meg et eget kjøkken (på en måte), merker jeg at jeg endelig har fått tilbake engasjementet for baking og matlaging. Hybelkjøkkenet kunne ofte være rotete og møkkete (mulig jeg er ekstra kresen?), og det fristet lite å vaske og rydde opp fra andres rot for så å komme i gang med egen matlaging. Jo, jeg lagde meg mat, men jeg merket jeg flyktet oftere og oftere inn til Oddo i løpet av siste halvår på studiet. Nå slipper jeg jo heldigvis dette, og jeg kan kun forholde meg til mitt eget rot! Det skaper en etterlengtet glede og lyst til å være på kjøkkenet igjen, og det føler jeg at jeg virkelig har fått!
Jeg syns jo det er en skam at jeg nesten ikke har bakt noe til Oddo når jeg vet han er så glad i kanelsnurrer, så det var det første jeg ville bake! Det ble litt nattbaking (satte inn siste brett rett etter midnatt), men nå slipper jeg jo å bekymre meg for å holde andre våkne med tanke på bråk på kjøkkenet, hehe! Herlighet, så deilig dette er! Det ble også et vellykket resultat, og Oddo var tydelig fornøyd og imponert over bakingen min. Det var skikkelig koselig!
Vi har også som mål å eksperimentere med middagslaging, og i dag fant vi en ny oppskrift på purreløksdampet laks med potetstappe - laget fra bånn! Det var moro og overraskende enkelt å lage, og jeg gleder meg til å bli mer erfaren på kjøkkenet!
Purreløks(dampet) laks med fersk potetstappe!
Haugetun-reunion!
Så var det slik at jeg også ble bedt til middag sammen med de fantastiske jentene fra Haugetuns første folkehøyskoleår! Herlighet, det var lenge siden jeg hadde sett dem igjen, men hvor koselig det var!! Jeg føler meg utrolig trygge på dem alle, og jeg syns vi har en så god kjemi sammen! Alle som én er jeg glad i dem. Jeg er utrolig heldig som har så mange flotte venninner rundt meg! Til min store begeistring og forbløffelse viste det seg at jeg bor i SAMME BORETTSLAG som Monika!! Herlighet, jeg ble så lykkelig! Gjett hvem jeg kommer til å henge mye med i tiden fremover!
Se på dem! Er de ikke fine?! Å, så glad jeg er i dem!
Fv: Heidi, Maiken, Henriette, Karianne, Monika, meg, Guro og Lise.
Bilde fra Guro.
Bilde fra Guro.
Takk for at dere er tålmodige med meg! Vi skrives!
- Bella.
Så fint innlegg! :D
SvarSlettTusen takk, Oddo mi! <3
SvarSlett