MUNTLIG EKSAMEN!
I går hadde jeg min siste eksamen på vgs; muntlig eksamen i idrett og samfunn. Her tenkte jeg at jeg ville beskrive min opplevelse av denne eksamenen, for det har virkelig vært minnerikt!
FORBEREDELSESTIDEN!
Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet!
Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget "idrett og samfunn". Åh, som jeg skrek av lykke (ja, jeg fikk blikk fra de andre elevene, men det gadd jeg ikke bry meg noe om)! Analin kom også opp i idrett og samfunn, og vi var i ekstase, begge to!
Ikke lenge etter kom faglæreren vår til syne i klassen, og alle som hadde kommet opp i dette faget samlet seg i et grupperom for å få mer informasjon. Aller først skulle vi trekke om tidspunkt for eksamen og hva emnet skulle være. Jeg trakk først tidspunkt: 12:30. Analin trakk rett etter meg, og fikk 13:10. "Hey, da blir vi jo rett etter hverandre, da!", utbrøt Analin. "Ja, og dere vil også komme opp i samme emne", innskjøt læreren. Igjen skrek jeg - men denne gangen i ren fortvilelse. Hvordan i all verden skulle vi klare å samarbeide uten å få lik presentasjon?? Videre skulle vi trekke emne. De andre elevene trakk først denne gangen, og da emnet "idrett og kjønnsroller" (emnet som jeg hadde presentasjon i på prøveeksamen) ble trukket, var jeg på randen til å gråte. Jeg, som hadde sett 6'eren fly av gårde for lenge siden, skulle trekke helt til slutt mellom to emner, og jeg var klar til å se noe skikkelig kjipt - jeg tror de andre i rommet allerede var klar over det nedbrutte humøret mitt, og læreren sa spøkefullt: "nå ligger vel bare emnet om idrettens historie fra antikken og frem til i dag igjen, hehe". Og tro meg; i det daværende humøret mitt hadde ikke noe emne sjokkert meg. Jeg trakk den øverste lappen, og skriften "idrett og media" lyste opp mot meg. Det var faktisk et helt greit emne!
Fase 1: Selve trekket:
Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet!
Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget "idrett og samfunn". Åh, som jeg skrek av lykke (ja, jeg fikk blikk fra de andre elevene, men det gadd jeg ikke bry meg noe om)! Analin kom også opp i idrett og samfunn, og vi var i ekstase, begge to!
Ikke lenge etter kom faglæreren vår til syne i klassen, og alle som hadde kommet opp i dette faget samlet seg i et grupperom for å få mer informasjon. Aller først skulle vi trekke om tidspunkt for eksamen og hva emnet skulle være. Jeg trakk først tidspunkt: 12:30. Analin trakk rett etter meg, og fikk 13:10. "Hey, da blir vi jo rett etter hverandre, da!", utbrøt Analin. "Ja, og dere vil også komme opp i samme emne", innskjøt læreren. Igjen skrek jeg - men denne gangen i ren fortvilelse. Hvordan i all verden skulle vi klare å samarbeide uten å få lik presentasjon?? Videre skulle vi trekke emne. De andre elevene trakk først denne gangen, og da emnet "idrett og kjønnsroller" (emnet som jeg hadde presentasjon i på prøveeksamen) ble trukket, var jeg på randen til å gråte. Jeg, som hadde sett 6'eren fly av gårde for lenge siden, skulle trekke helt til slutt mellom to emner, og jeg var klar til å se noe skikkelig kjipt - jeg tror de andre i rommet allerede var klar over det nedbrutte humøret mitt, og læreren sa spøkefullt: "nå ligger vel bare emnet om idrettens historie fra antikken og frem til i dag igjen, hehe". Og tro meg; i det daværende humøret mitt hadde ikke noe emne sjokkert meg. Jeg trakk den øverste lappen, og skriften "idrett og media" lyste opp mot meg. Det var faktisk et helt greit emne!
Fase 2: Å lage problemstilling:
Etter å ha fått litt mer relevant informasjon av læreren, var det tid for første del av forberedelsene: Å lage meg en problemstilling. Jeg satte meg ned på lesesalen og leste gjennom kapittelet. Jeg lagde meg flere problemstillinger, men kom frem til én jeg likte best: "Hvordan har media påvirket idretten?" Analin og jeg møtte hverandre etter å ha lest ferdig kapittelet, og selvfølgelig hadde jo hun også falt for den samme problemstillingen som meg, bare formulert litt annerledes. Det overrasket meg ikke, vi er jo tvillinger. Det var jo også dette jeg var redd for at skulle hende. Til slutt ble vi enige om at jeg fikk mitt ønske (bare omformulerte den til: "hva er forholdet mellom idrett og media"), mens Analin hadde problemstillingen: "hvordan har mediene utviklet seg, og hva er idrettens plass i denne utviklingen?". På grunn av høy musikkspilling fra musikkelevene, valgte vi å ta tidlig bussen hjem for å fortsette forberedelsene hjemme istedenfor.
Fase 3: Opprettelsen av Power point (PP):
Etter å ha fått litt mer relevant informasjon av læreren, var det tid for første del av forberedelsene: Å lage meg en problemstilling. Jeg satte meg ned på lesesalen og leste gjennom kapittelet. Jeg lagde meg flere problemstillinger, men kom frem til én jeg likte best: "Hvordan har media påvirket idretten?" Analin og jeg møtte hverandre etter å ha lest ferdig kapittelet, og selvfølgelig hadde jo hun også falt for den samme problemstillingen som meg, bare formulert litt annerledes. Det overrasket meg ikke, vi er jo tvillinger. Det var jo også dette jeg var redd for at skulle hende. Til slutt ble vi enige om at jeg fikk mitt ønske (bare omformulerte den til: "hva er forholdet mellom idrett og media"), mens Analin hadde problemstillingen: "hvordan har mediene utviklet seg, og hva er idrettens plass i denne utviklingen?". På grunn av høy musikkspilling fra musikkelevene, valgte vi å ta tidlig bussen hjem for å fortsette forberedelsene hjemme istedenfor.
Fase 3: Opprettelsen av Power point (PP):
Dette er skikkelig krevende arbeid, spesielt hvis man skal få en god PP! Man må finne gode stikkord, kreative figurer og relevante bilder og få en variasjon slik at det ikke blir lik oppstilling på alle lysbildene, for det kan gi et ensidig og kjedelig inntrykk av PP. I tillegg må du lage animasjonen til hvordan stikkordene og bildene skal komme frem.
Dette tok faktisk resten av dagen/kvelden, og jeg må innrømme jeg ble veldig fornøyd med sluttresultatet på mine 10 lysbilder. Deretter leste jeg gjennom kapittelet på senga før jeg la meg ikke så lenge etter midnatt.
Fase 4: Veiledningstimene med faglærer:
Jeg var på skolen klokka 10:00 dagen etter, og jeg brukte min første av mine to veiledningstimer med faglæreren. Her fikk jeg svar på noen spørsmål jeg hadde satt meg dagen i forveien, og jeg er ganske sikker på at jeg holdt meg innenfor ett kvarter - som var grensen!
Da jeg gikk gjennom presentasjonen for meg selv etter veiledningstimen, fant jeg ut at jeg hadde for lang presentasjon. Jeg brukte over 20 minutter - og vi skal egentlig ikke ha mer enn 10 minutter (de skulle stoppe oss hvis vi i alle fall kom over 13 minutter)! Det var så utrolig vanskelig å finne ut hva jeg måtte korte ned, og likevel få frem budskapet mitt. I løpet av skoledagen tok jeg vekk hele 3 lysbilder, og presentasjonen lå vel rundt 12 minutter. Selv om jeg hadde tatt vekk stoff som jeg mente ikke var like relevant til det stoffet som det jeg hadde prioritert, var jeg bekymret. Den siste veiledningstimen med faglæreren hjalp meg derfor så mye! Jeg fikk svar på det jeg igjen lurte på, og det var så deilig å tenke at nå var selve presentasjonen i boks; nå gjaldt det bare å øve.
Fase 5: Forberedelse til spørsmålene etter presentasjonen.
Etter selve presentasjonen ville vi få spørsmål fra resten av boka, og da er det jo bare å ta opp igjen kapitlene. Faglæreren hadde hjulpet oss alle med hvilke kapitler vi burde lese spesielt til, og selv om dette var bra, så var det en del kapitler å måtte komme seg gjennom. Analin og jeg jobbet uten stans i seks-sju timer da vi kom hjem fra skolen (tok deretter en liten power-nap før vi fortsatte). Det som var så spesielt nå, var at da vi leste, satte alt stoffet seg med én gang! Jeg tror jeg nå var klar over at denne gangen betydde det mye å være skjerpet siden det var eksamen - til og med siste gjeldende arbeid på vgs!
Rundt 1-2-tiden sa jeg meg ferdig med forberedelsene, og det ble egentlig ikke så sent som jeg hadde forventet. Dette var den aller siste leksenatten jeg kommer til å ha PÅ LENGE, og så varte den bare til 2...?! Jeg ble nesten litt skuffet, hehe. Likevel, det må ha skyldtes at Analin og jeg var så flinke til å jobbe effektivt. Jeg kommer virkelig til å savne å gjøre skolearbeid med henne.
Dette tok faktisk resten av dagen/kvelden, og jeg må innrømme jeg ble veldig fornøyd med sluttresultatet på mine 10 lysbilder. Deretter leste jeg gjennom kapittelet på senga før jeg la meg ikke så lenge etter midnatt.
Fase 4: Veiledningstimene med faglærer:
Jeg var på skolen klokka 10:00 dagen etter, og jeg brukte min første av mine to veiledningstimer med faglæreren. Her fikk jeg svar på noen spørsmål jeg hadde satt meg dagen i forveien, og jeg er ganske sikker på at jeg holdt meg innenfor ett kvarter - som var grensen!
Da jeg gikk gjennom presentasjonen for meg selv etter veiledningstimen, fant jeg ut at jeg hadde for lang presentasjon. Jeg brukte over 20 minutter - og vi skal egentlig ikke ha mer enn 10 minutter (de skulle stoppe oss hvis vi i alle fall kom over 13 minutter)! Det var så utrolig vanskelig å finne ut hva jeg måtte korte ned, og likevel få frem budskapet mitt. I løpet av skoledagen tok jeg vekk hele 3 lysbilder, og presentasjonen lå vel rundt 12 minutter. Selv om jeg hadde tatt vekk stoff som jeg mente ikke var like relevant til det stoffet som det jeg hadde prioritert, var jeg bekymret. Den siste veiledningstimen med faglæreren hjalp meg derfor så mye! Jeg fikk svar på det jeg igjen lurte på, og det var så deilig å tenke at nå var selve presentasjonen i boks; nå gjaldt det bare å øve.
Fase 5: Forberedelse til spørsmålene etter presentasjonen.
Etter selve presentasjonen ville vi få spørsmål fra resten av boka, og da er det jo bare å ta opp igjen kapitlene. Faglæreren hadde hjulpet oss alle med hvilke kapitler vi burde lese spesielt til, og selv om dette var bra, så var det en del kapitler å måtte komme seg gjennom. Analin og jeg jobbet uten stans i seks-sju timer da vi kom hjem fra skolen (tok deretter en liten power-nap før vi fortsatte). Det som var så spesielt nå, var at da vi leste, satte alt stoffet seg med én gang! Jeg tror jeg nå var klar over at denne gangen betydde det mye å være skjerpet siden det var eksamen - til og med siste gjeldende arbeid på vgs!
Rundt 1-2-tiden sa jeg meg ferdig med forberedelsene, og det ble egentlig ikke så sent som jeg hadde forventet. Dette var den aller siste leksenatten jeg kommer til å ha PÅ LENGE, og så varte den bare til 2...?! Jeg ble nesten litt skuffet, hehe. Likevel, det må ha skyldtes at Analin og jeg var så flinke til å jobbe effektivt. Jeg kommer virkelig til å savne å gjøre skolearbeid med henne.
MUNTLIG EKSAMEN!!
Jeg kom meg på skolen klokka 10:00 - etter å ha gått gjennom flere kapitler på veien til Hønefoss - og her ulte brannalarmen for fullt! Det var skikkelig stress, i alle fall med tanke på de som var midt i gang med eksamenen! Alle elever, lærere og sensorer måtte ut av bygningene. Etter en liten evighet kom en leder frem og sa at det var falsk alarm, og alle kunne gå inn igjen. Her fikk jeg et lite glimt av faglæreren min, samt sensoren, men jeg klarte ikke å finne ut om jeg syntes det var bra eller ikke.
Vel oppe i forberedelsesrommene, møtte jeg de andre elevene som skulle opp før meg. Det var nok her nervene mine utløste seg. Jeg følte meg ikke klar i det hele tatt, og uttrykte i ren desperasjon "åh, jeg kommer til å dø!". Selvfølgelig stod sensoren rett rundt hjørnet og fikk med seg akkurat dette, og sa til meg: "neida, det kommer du nok ikke til å gjøre". Haha, det var så kleint. Jeg prøvde å skjerpe meg etter det.
Sander, en elev som gikk opp før meg, viste meg noe helt supersmart på dataen! Det var faktisk helt utrolig, og det var virkelig godt han viste meg det før jeg gikk inn til eksamen. Jeg må huske å takke ham!
Klokka ble 12:30, og faglæreren ønsket meg inn i rommet. Heldigvis hadde vi eksamen i mitt vanlige klasserom, P257, så jeg følte meg på en måte trygg her inne. Jeg hilste på sensoren, selv om jeg faktisk hadde både sett og snakket med ham tidligere denne dagen, haha. Han virket så kul!
Jeg startet med presentasjonen. Det gikk så mye verre enn da jeg hadde øvd for meg selv! Jeg stammet som søren, og måtte se ned på PP hele tiden. Sensoren så enten alvorlig på meg, ellers bøyde han seg over pulten og skrev. Faglæreren min fikk jeg ikke mye blikkontakt med, men han så mye opp på PP min. Jeg fikk en dårlig følelse av hele presentasjonen, men jeg fikk jo formidlet alt jeg ønsket.
"Flott! Da kan du sette deg ned her, så kan vi stille deg noen spørsmål", sa faglæreren min da jeg var ferdig med presentasjonen. Nå begynte det jeg hadde gruet meg til. Læreren stilte meg mange spørsmål knyttet til presentasjonen min, noe som gikk både til kjønnsroller og til den moderne idretten, og det gikk egentlig veldig greit. Jeg stod litt fast på ett spørsmål da han ville komme frem til én bestemt person, men jeg rodde meg i land til slutt, hehe. Jeg skulle ha skjønt det; jeg hadde jo lest om akkurat dette, men jeg klarte bare ikke å koble det sammen!
Deretter var det sensorens tur til å stille noen spørsmål. Det gikk vel greit her også, men det var ett spørsmål jeg også stod ganske fast ved; hvorfor er idretten blitt så dyrt? Jeg svarte at det var på grunn av at det koster mye å drive med idrett - f. eks anlegg og utstyr - men det var ikke det sensoren var ute etter: Dette var jo mer av statlig eie - hva med selve idretten? Åh, som jeg slet. Jeg brukte tid på å stamme frem "ehh...", "vel..." eller liknende, og hjernen tenkte så det knakte. Etter en liten stund kom jeg på noe: "Hm, kanskje fordi det kreves så mye av topputøveren at man må drive med idretten sin på heltid, og dermed trenger vedkommende penger for å overleve av idretten". Da pekte sensoren på meg, nesten litt triumferende, og sa: "Akkurat det jeg var ute etter!" Ahh, hvilken herlig følelse!
Da spørsmålsrunden var ferdig, fikk jeg beskjed om å forlate rommet så de kunne bestemme karakter. Da møtte jeg Analin, og vi snakket litt løst og fast om hvordan eksamenen hadde gått. Vi rakk ikke så mye før faglæreren hentet meg inn igjen. Sensoren stod for pratingen: Først fortalte han at han så etter om elever skjønte det de pratet om, eller om de bare gjenga boken. "Søren", tenkte jeg, og var sikker på at han hintet til meg. Men han fortsatte like etter med å si at han syntes jeg skjønte det. Videre fortalte han at det virket som om du forstod det symbiotiske forholdet mellom idrett og media veldig godt, noe som også var bra. Deretter tok han opp det jeg kunne ha gjort bedre; svart bedre på spørsmålene jeg slet litt med og svarte litt tynt på. Til slutt la sensoren til: "Men det er jo ikke nok til at jeg kan trekke deg ned til en 5'er". Her tok han en liten pause, sikkert for å få med seg reaksjonen min, hvilket som ikke var mye å skryte av; jeg trodde jeg skulle høre "...ned til 4", så jeg måtte sette hjernen i sving for å skjønne hva han egentlig hadde sagt. Etter noen få sekunder, som virket så mye lenger, fortsatte han: "Du får altså 6!" Det var da reaksjonen min kom: "Hva, tuller du??!" Hele ansiktet mitt strålte opp, og jeg smilte - nei, jeg nærmest gliste! Åh, det var så deilig å få denne tilbakemeldingen at du aner ikke!
Etter å ha håndhilst på sensoren, ønsket Analin lykke til med sin fremføring, stakk jeg på ELIXIA og trente rolig utholdenhet før jeg dro tilbake til Vikersund for å jobbe. Til tross for at jeg trodde jeg ville være helt utslitt etter eksamenen, klarte jeg faktisk å holde ut på jobb! Jeg tror det var 6'eren som ga meg nye krefter, hehe. Men hvorfor ikke? Hvem hadde vel ikke blitt i strålende humør etter å ha fått toppkarakter på noe man ikke trodde var mulig for en selv?
Ta vare på deg selv!
~ Bella.
Vel oppe i forberedelsesrommene, møtte jeg de andre elevene som skulle opp før meg. Det var nok her nervene mine utløste seg. Jeg følte meg ikke klar i det hele tatt, og uttrykte i ren desperasjon "åh, jeg kommer til å dø!". Selvfølgelig stod sensoren rett rundt hjørnet og fikk med seg akkurat dette, og sa til meg: "neida, det kommer du nok ikke til å gjøre". Haha, det var så kleint. Jeg prøvde å skjerpe meg etter det.
Sander, en elev som gikk opp før meg, viste meg noe helt supersmart på dataen! Det var faktisk helt utrolig, og det var virkelig godt han viste meg det før jeg gikk inn til eksamen. Jeg må huske å takke ham!
Klokka ble 12:30, og faglæreren ønsket meg inn i rommet. Heldigvis hadde vi eksamen i mitt vanlige klasserom, P257, så jeg følte meg på en måte trygg her inne. Jeg hilste på sensoren, selv om jeg faktisk hadde både sett og snakket med ham tidligere denne dagen, haha. Han virket så kul!
Jeg startet med presentasjonen. Det gikk så mye verre enn da jeg hadde øvd for meg selv! Jeg stammet som søren, og måtte se ned på PP hele tiden. Sensoren så enten alvorlig på meg, ellers bøyde han seg over pulten og skrev. Faglæreren min fikk jeg ikke mye blikkontakt med, men han så mye opp på PP min. Jeg fikk en dårlig følelse av hele presentasjonen, men jeg fikk jo formidlet alt jeg ønsket.
"Flott! Da kan du sette deg ned her, så kan vi stille deg noen spørsmål", sa faglæreren min da jeg var ferdig med presentasjonen. Nå begynte det jeg hadde gruet meg til. Læreren stilte meg mange spørsmål knyttet til presentasjonen min, noe som gikk både til kjønnsroller og til den moderne idretten, og det gikk egentlig veldig greit. Jeg stod litt fast på ett spørsmål da han ville komme frem til én bestemt person, men jeg rodde meg i land til slutt, hehe. Jeg skulle ha skjønt det; jeg hadde jo lest om akkurat dette, men jeg klarte bare ikke å koble det sammen!
Deretter var det sensorens tur til å stille noen spørsmål. Det gikk vel greit her også, men det var ett spørsmål jeg også stod ganske fast ved; hvorfor er idretten blitt så dyrt? Jeg svarte at det var på grunn av at det koster mye å drive med idrett - f. eks anlegg og utstyr - men det var ikke det sensoren var ute etter: Dette var jo mer av statlig eie - hva med selve idretten? Åh, som jeg slet. Jeg brukte tid på å stamme frem "ehh...", "vel..." eller liknende, og hjernen tenkte så det knakte. Etter en liten stund kom jeg på noe: "Hm, kanskje fordi det kreves så mye av topputøveren at man må drive med idretten sin på heltid, og dermed trenger vedkommende penger for å overleve av idretten". Da pekte sensoren på meg, nesten litt triumferende, og sa: "Akkurat det jeg var ute etter!" Ahh, hvilken herlig følelse!
Da spørsmålsrunden var ferdig, fikk jeg beskjed om å forlate rommet så de kunne bestemme karakter. Da møtte jeg Analin, og vi snakket litt løst og fast om hvordan eksamenen hadde gått. Vi rakk ikke så mye før faglæreren hentet meg inn igjen. Sensoren stod for pratingen: Først fortalte han at han så etter om elever skjønte det de pratet om, eller om de bare gjenga boken. "Søren", tenkte jeg, og var sikker på at han hintet til meg. Men han fortsatte like etter med å si at han syntes jeg skjønte det. Videre fortalte han at det virket som om du forstod det symbiotiske forholdet mellom idrett og media veldig godt, noe som også var bra. Deretter tok han opp det jeg kunne ha gjort bedre; svart bedre på spørsmålene jeg slet litt med og svarte litt tynt på. Til slutt la sensoren til: "Men det er jo ikke nok til at jeg kan trekke deg ned til en 5'er". Her tok han en liten pause, sikkert for å få med seg reaksjonen min, hvilket som ikke var mye å skryte av; jeg trodde jeg skulle høre "...ned til 4", så jeg måtte sette hjernen i sving for å skjønne hva han egentlig hadde sagt. Etter noen få sekunder, som virket så mye lenger, fortsatte han: "Du får altså 6!" Det var da reaksjonen min kom: "Hva, tuller du??!" Hele ansiktet mitt strålte opp, og jeg smilte - nei, jeg nærmest gliste! Åh, det var så deilig å få denne tilbakemeldingen at du aner ikke!
Etter å ha håndhilst på sensoren, ønsket Analin lykke til med sin fremføring, stakk jeg på ELIXIA og trente rolig utholdenhet før jeg dro tilbake til Vikersund for å jobbe. Til tross for at jeg trodde jeg ville være helt utslitt etter eksamenen, klarte jeg faktisk å holde ut på jobb! Jeg tror det var 6'eren som ga meg nye krefter, hehe. Men hvorfor ikke? Hvem hadde vel ikke blitt i strålende humør etter å ha fått toppkarakter på noe man ikke trodde var mulig for en selv?
Ta vare på deg selv!
~ Bella.
Hei, jeg skal ha en framføring om det samme? Kunne du hjulpet meg?
SvarSlettHeisann! Du, beklager for at jeg ikke har svart deg på dette tidligere! Jeg så ikke denne kommentaren før nå. Nå har det blitt en del år siden jeg hadde denne eksamenen, så jeg har dessverre ingen gode tips som retter seg spesielt til temaet. Det jeg likevel husker fra denne eksamenstiden var at det var et relativt lite kapittel. Les igjennom kapittelet mange nok ganger til at du har innholdet under huden. Finn ut hva du syns var mest spennende og interessant fra kapittelet, og formuler en god problemstilling til det. Da kan du snakke om noe som interesserer deg :) Dette var en laber hjelp, kanskje ingen hjelp om du allerede har hatt fremføringen. Men lykke til allikevel - bedre sent enn aldri!
Slett