Mormor og trygghet

I dag er det nøyaktig syv år siden jeg var på restaurantaften sammen med mormor og Oddo som mormors sykehjem arrangerte. Jeg husker dette som en helt nydelig kveld, og savnet etter mormor ble vekket til live igjen. Jeg skrev et blogginnlegg fra denne dagen, og jeg føler det beskrev forholdet mitt med mormor så godt. Om du vil lese innlegget, finner du det her: https://bella-92.blogspot.com/2019/03/kvalitetstid-med-mormor.html

Restaurantaftenen med mormor for syv år siden.

I det siste har jeg funnet meg selv lese gamle blogginnlegg om mormor, og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Er det fordi jeg kjenner på at jeg befinner meg i en litt krevende og sårbar periode for tiden, og at jeg forbandt mormor med trygghet? At mormor ga meg den tryggheten jeg trengte for å klare å stole på at hun var glad i meg for akkurat den jeg var? At til tross for en ungdomstid preget av ensomme stunder og tunge tanker, kunne jeg kjenne på hennes varme oppmerksomhet som var rettet mot meg?

Kanskje er savnet mitt etter mormor egentlig savnet mitt etter trygghet. Trygghet om at det er mulig å finne en god vei gjennom store endringer i hverdagen. Trygghet om at verdifulle relasjoner ikke forsvinner når mange av treffpunktene blir borte. Trygghet om at jeg skal klare å bygge opp en indre styrke til å stå opp for meg selv og vite at jeg er god nok akkurat sånn som jeg er. Trygghet om at alt skal ordne seg, og at jeg vil komme styrket ut av dette. 

Kanskje det er nettopp det jeg savner - trygghet.

- Bella.