Oppsummering februar 2026

Månedens høydepunkt: Jeg føler jeg er i en god treningsflyt for tiden, spesielt i utholdenhetstreningen! Jeg klarer å presse meg hardt på tredemølla uten å få knesmerter! Det har vært ekstra viktig for meg å kunne koble ut av meg selv denne måneden, og da har trening vært mitt gjemmested - mitt fristed.

Månedens nedtur: Hele måneden har vært preget av usikkerhet, uro, fortvilelse og tårer. Det er lenge siden jeg har følt meg så utenfor meg selv over så lang tid.

Månedens modigste øyeblikk: At jeg klarte å fortsatt fungere i jobben min tross alt - med alle fellesskap og menneskemøter det innebar.

Månedens stolteste øyeblikk: Hvordan jeg opplevde utvikling i formen! Jeg har skjønt at å gå i motbakke med lav puls (135-152) er en effektiv og skånsom treningsøkt. Her legger jeg ved en ny tredemølleøkt jeg utførte på en time, og hvordan hjertefrekvensen min var ved hvert 10. minutt (om jeg kan stole på tredemølle-pulsmåleren):

Varighet - incline - hastighet
2 min - 2 % - 6 kph
18 min - 15 % - 4 kph
20 min - 15 % - 4,5 kph
18 min - 15 % - 5 kph
1 min - 15 % - 7 kph
1 min - 15 - 8 kph
5 min - 1 % - 5 kph

Tid - bpm (puls):
20.00: 132 bpm
30.00: 138 bpm
40.00: 142 bpm
50.00: 151 bpm
58.00: 157 bpm
60.00: 175 bpm

Så utførte jeg også intervalløkten jeg beskrev i forrige innlegg i går, bare at jeg økte med 0,5 kph i hvert intervalldrag (bortsett fra de to siste minuttene, da kjørte jeg 14,5 kph i ett minutt og 15 kph i siste minutt). Det var hardt, men jeg ble utrolig stolt da jeg mestret det! 

Månedens latterkick: Da Oddo og jeg var på besøk hos Bjarte og Marie, og Sven og Håkon også var der. Jeg lo så mange ganger, oftest av Svens artige kommentarer og rett og slett bare hans væren! Jeg minnes dette som en utrolig hyggelig kveld - blant de fineste gjennom hele måneden, faktisk! Dette trengte jeg virkelig. Sven hadde også standup-show i Sandnes kulturhus dagen etter, og han ga Oddo og meg gratisbilletter (siden det egentlig var utsolgt!), så da fikk jeg en latterfull stund kvelden etter også!

Månedens komplimenter: 

"Anabel, jeg gleder meg alltid når du skal holde andakt! Det du sier er alltid til ettertanke, og jeg tenker mye på det resten av uken, akkurat som denne gangen!" [på en øvelse med Kor Major]

"Jeg merket det med en gang du begynte å jobbe her, at du er den fødte diakon."

"Jeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med deg også."

"(...) og så er vi nå her, og er glade i deg, og om du har behov, ta kontakt!"

"Du bidrar mye ved å bare være der - du lytter, du følger med, du gir oss trygghet også ved ditt lune vesen."

"Det er veldig godt å ha deg ved siden av meg." [mens vi synger på en øvelse med Kor Major]

Månedens hjertevarmere: Det å ha så mange gode kolleger som omfavner meg i denne vanskelige og tunge perioden. At når jeg til og med bryter ut i tårer på stabsmøter (og ikke bare på ett møte!), så møter jeg ikke annet enn støtte og omsorg fra de andre. I tillegg vil jeg trekke frem verdifulle samtaler som rommer hele meg og hjelper meg til å finne sjelefred og indre ro.

Jeg har dilla på: Å gjøre det som bygger meg selv opp. Jeg har merket hvor utrolig viktig det har vært å prioritere meg selv denne måneden - selv hvor egoistisk jeg har følt meg.

Månedens mest spilte låter: Her er det to låter som har vært viktige for meg. Det har vært "Guds Dyrebare Ord" med Kristina Jølstad Moi, fordi den gir meg trygge følelser og gode minner om GUV (gudstjenestene i menigheten for unge voksne i Oslo). Den andre låten er "E du nord" av Kari Bremnes, fordi jeg følte den talte direkte til min situasjon og sjeleverden med dens sarte tekst og melankolske toner.

Månedens bilder: 

I alt som er i endring for tiden, så har det også vært noen spennende og gode endringer også! Jeg har fått meg et nytt kontor - og selv om det er helt i den andre enden og litt "avsidesliggende" fra de andre kollegene, er jeg veldig fornøyd med hvor fint og hjemmekoselig det har blitt! Ettersom jeg har formet og møblert rommet helt selv (og ikke bare overtatt kontoret etter mine forhenværende diakoner), føler jeg for første gang at dette er MITT kontor!

Jeg synes også at jeg har fått en ordentlig fin og innbydende krok hvor jeg kan ha sjelesorgsamtaler og andre møter. Engelen på bordet er håndlaget i Filippinene - og jeg er så glad for at den har bestått prøvelsene kontorbygget vårt har måttet gjennomgå de siste årene.

- Bella