Gåtur i regnet.
Etter å ha ryddet og vasket rommet mitt sammen med romvenninnen min, Astrid, samt internatvask (jeg skal bare støvsuge alle møblene i peisestuen - chill!), var det tid for aktivitetsøkt. Vi kunne velge mellom å strikke, bade, lese eller "gåtur i regnet". Jeg valgte den sistnevnte. Vi skulle nemlig gå til det stedet hvor det er gode turmuligheter, hvilket jeg ikke hadde funnet enda. Jeg prøvde faktisk en gang å finne dette stedet da jeg tok meg en joggetur, men jeg jogget visst langt forbi. Dette er en litt artig historie, så jeg velger å dele den med dere (under bildene):
Rommet vårt etter godkjent romvask! Sånn så det ikke ut tidligere i dag, haha.
Skrivebordet vårt!
Jeg hadde tidligere vært på en "sightseeing-tur" med en buss tidligere, så jeg visste omtrent hvor disse turløypene var hen, men kunne ikke helt huske akkurat hvor. Vi ble jo vist frem til flere plasser på denne turen, så jeg måtte bare huske at hvis jeg kjørte nedover/bortover/oppover et stykke, kom jeg der og dit. Dessuten kjører vi en annen vei enn den vi går, noe som gjør alt litt vanskeligere. Mens jeg jogget videre oppover og allerede forbi turløypeområdet, passerte jeg en ungdomsskole (tror jeg) og videre til et tettere boligstrøk, og da skjønte jeg at jeg hadde løpt feil. Her kjente jeg meg nemlig ikke igjen. Jeg måtte derfor snu og jogge tilbake, for jeg måtte rekke middagen på skolen. På vei tilbake stopper en bil ved meg og spør meg veien til ungdomsskolen jeg nettopp hadde passert på veien da jeg jogget feil! Til tross for at jeg bare er elev her på en relativt ukjent plass, og at stedssansen min absolutt ikke er noe å stole på, kunne jeg faktisk være til hjelp! Det var virkelig herlig å føle seg til nytte for disse menneskene.
Litt av en digresjon, eller hva! Uansett, tilbake til gåtur i regnet. Det var meldt regn, men vi var kjempeheldige som ikke fikk det likevel. Læreren skulle egentlig gå sammen med oss, men kunne ikke likevel. Vi ble derfor forlatt til oss selv, og var spøkefullt spent på hvor mange som ville finne veien tilbake til skolen og sitte ved middagsbordet. Likevel rådet hun oss til å sammen minst to og to. Jeg gikk sammen med Ida, og vi gikk sammen løypa inn til hytta som læreren anbefalte oss. Det var en kjempeflott tur, og veldig fin skogsløype! Likevel passer ikke disse løypene for mine løpeturer. Løypa var altfor mye terreng-basert; det var altfor ruglete, og inneholdt mange store steiner. Her kan jeg lett snuble, få en vridning eller falle mens jeg løper, og det er absoutt ikke det beina mine trenger akkurat nå. Jeg får se det an; det kan jo hende jeg finner bedre turløyper der senere.
Lite mulig å løpe på slikt underlag for meg.
Det var koselig å gå sammen med Ida. Vi pratet om blant annet skolen, tidligere skoler, dumphusker og hjernerystelser, hehe. Jeg trives veldig godt sammen med Ida, og det var herlig å tilbringe aktivitetsøkten sammen med henne i dag! Og etter en halvannen times tid var vi tilbake på skolen igjen sammen med alle de andre som hadde gått tur.
Gåtur i "regnet"!
Ida og meg.
- Bella.
Rommet vårt etter godkjent romvask! Sånn så det ikke ut tidligere i dag, haha.
Skrivebordet vårt! Jeg hadde tidligere vært på en "sightseeing-tur" med en buss tidligere, så jeg visste omtrent hvor disse turløypene var hen, men kunne ikke helt huske akkurat hvor. Vi ble jo vist frem til flere plasser på denne turen, så jeg måtte bare huske at hvis jeg kjørte nedover/bortover/oppover et stykke, kom jeg der og dit. Dessuten kjører vi en annen vei enn den vi går, noe som gjør alt litt vanskeligere. Mens jeg jogget videre oppover og allerede forbi turløypeområdet, passerte jeg en ungdomsskole (tror jeg) og videre til et tettere boligstrøk, og da skjønte jeg at jeg hadde løpt feil. Her kjente jeg meg nemlig ikke igjen. Jeg måtte derfor snu og jogge tilbake, for jeg måtte rekke middagen på skolen. På vei tilbake stopper en bil ved meg og spør meg veien til ungdomsskolen jeg nettopp hadde passert på veien da jeg jogget feil! Til tross for at jeg bare er elev her på en relativt ukjent plass, og at stedssansen min absolutt ikke er noe å stole på, kunne jeg faktisk være til hjelp! Det var virkelig herlig å føle seg til nytte for disse menneskene.
Litt av en digresjon, eller hva! Uansett, tilbake til gåtur i regnet. Det var meldt regn, men vi var kjempeheldige som ikke fikk det likevel. Læreren skulle egentlig gå sammen med oss, men kunne ikke likevel. Vi ble derfor forlatt til oss selv, og var spøkefullt spent på hvor mange som ville finne veien tilbake til skolen og sitte ved middagsbordet. Likevel rådet hun oss til å sammen minst to og to. Jeg gikk sammen med Ida, og vi gikk sammen løypa inn til hytta som læreren anbefalte oss. Det var en kjempeflott tur, og veldig fin skogsløype! Likevel passer ikke disse løypene for mine løpeturer. Løypa var altfor mye terreng-basert; det var altfor ruglete, og inneholdt mange store steiner. Her kan jeg lett snuble, få en vridning eller falle mens jeg løper, og det er absoutt ikke det beina mine trenger akkurat nå. Jeg får se det an; det kan jo hende jeg finner bedre turløyper der senere.
Lite mulig å løpe på slikt underlag for meg.Det var koselig å gå sammen med Ida. Vi pratet om blant annet skolen, tidligere skoler, dumphusker og hjernerystelser, hehe. Jeg trives veldig godt sammen med Ida, og det var herlig å tilbringe aktivitetsøkten sammen med henne i dag! Og etter en halvannen times tid var vi tilbake på skolen igjen sammen med alle de andre som hadde gått tur.
Gåtur i "regnet"!
Ida og meg.- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar