Glad-mandag!
Ah, hvilken herlig dag dette er! Sola har tittet frem, selv om det faktisk var meldt regn, og min egen opplevelse av denne flotte dagen har vært storartet!
På torsdag forrige uke, som var en minst like bra dag som denne, skulle jeg synge "Sweet Goodbyes" foran de andre elevene (som bare var rundt 20-30 stk, refererer tilbake til forrige innlegg). Det gikk faktisk bra! Jeg merket at jeg skalv i stemmen siden jeg var nervøs, men jeg fikk mange hyggelige tilbakemeldinger. Læreren min, Berit, sa at jeg ikke virket noe nervøs og sang rent, mens de andre elevene jeg hadde snakket om min nervøsitet til i forkant, sa at jeg jo sang kjempefint. Kris hadde tatt opp da jeg sang, så da jeg fikk høre dette i ettertid, hørte jeg hva jeg kan forbedre til senere opptredener av samme sang! Det var veldig greit, egentlig.
På lørdag fikk vi vite mer om prosjektene skolen jobber med: Vi samler inn penger for å hjelpe til under fattigdommen i Guatemala. Jeg føler meg så utrolig heldig som kan være med å skape en god forandring! Til neste uke skal skolen være med under et sponsorløp. Det går ut på at jeg skal løpe en runde som tilsvarer ca. 800 m så mange ganger jeg klarer i to timer. I tiden i forveien har jeg måttet skaffe meg sponsorer som kan velge om de enten vil sponse meg med en bestemt sum for hver runde jeg løper, eller en totalsum helt uavhengig av hvor mange runder jeg løper. Hittil har jeg skaffet meg fire sponsorer, og jeg er sikret 1300 kr! Hvis du vil være sponsoren min, og hjelpe til med å skape en forandring, kan du gjerne si ifra - med stort eller smått; alle monner drar:)
Dagen i dag startet med SSS-time. Åh, jeg er så glad i disse timene; jeg lærer noe nytt hver eneste gang! Vi gikk gjennom sanger fra Grease-stykket, og jeg syns både melodien og teksten sitter enda litt bedre for hver gang. Deretter gikk gruppa mi igjennom repertoaret vårt til kjøpesenter-konsertene med hjelp fra Berit. Det gikk så bra! Endelig føler jeg vi begynner å få kontroll og ha en plan (som kanskje er på tide...?)!
Etter lunsj hadde vi valgfag, og jeg hadde volleyball. I dag var det skikkelig moro! Jeg følte jeg spilte bra og jeg hadde fine server. Økten blir lagt opp slik at vi blir delt opp i to lag og spiller til 15 poeng. Hver spiller på vinnerlaget får ett poeng, og læreren vår, Eivind, lager nye lag. I dag spilte vi åtte kamper, og jeg fikk sju poeng! Jeg fikk flest poeng av alle, og vant dagens volleyballøkt!! Hvem skulle trodd det?! Åh, det var så gøy! Hver gang Eivind skulle dele i nye lag, sa folk at de ville ha meg på laget deres. Jeg husker en gang da lagene ble satt, og da Martin (en elev her) så at jeg hadde kommet på laget hans, sa han: "Vi har Anabel på laget! Da vinner vi." Er det ikke kult?! På videregående var jo jeg blant de dårligste i volleyball; jeg ble ofte hakket på da jeg gjorde feil (som gjorde at jeg spilte enda verre), de færreste ville legge opp til meg, og jeg var vel ikke blant favorittene å ha på laget. Her føler jeg faktisk at jeg klarer å gjøre en innsats for laget jeg kommer på! Eivind fortalte meg også etter økten at jeg var hadde god kontroll på ballen, både i servene og slagene mine, og at jeg sjelden misset. Hvilken gledelig tilbakemelding å få!
I dag tok jeg meg ansvaret for kjøkkentjenesten (oppvask, vaske bord, rydde bort pålegg og sette frem nytt servise til neste måltid), selv om det ikke var min tur. Vedkommende som egentlig skulle ha det i dag, var ikke her, og hvis en annen melder seg frivillig til å overta for henne, hopper den frivillige over to kjøkkentjenester! Det er jo derfor bare en fordel å gjøre det når man får sjansen.
Før kveldsmat øvde konsert-gruppa mi sammen; vår første gang på lenge der alle er med! Det var godt. Vi skal øve enda litt mer i morgen. Tiden begynner å renne bort; vi skal ha konsert neste torsdag og en til etter høstferien. Jeg gleder meg, og håper vi får øvd inn sangene skikkelig!
I kveld var det hvilepuls, og igjen brukte jeg tiden sammen med Gud. Det er virkelig deilig å avslutte en dag med en slik samling. Jeg får slappet av, koblet helt ut, og tenke over livet Han har gitt meg. Denne gangen var det i tillegg rom for å skrive ned egne tanker på post-it-lapper og tenne lys, og jeg benyttet meg av sjansen til å gjøre dette. Sangen "Som barn i ditt hus" ble spilt av, og jeg mimret tilbake til min gode barndomstid da jeg danset sammen med Gyda og Analin. Da jeg kunne ta livet som det falt seg, og bare små og relativt ubetydelige bekymringer fant sted. Selv om jeg savner denne tiden, er jeg glad for at jeg blir eldre. Jeg lærer noe nytt, og jeg blir sterkere for hver dag jeg legger bak meg. Jeg setter pris på livet og gjør mitt beste på å verdsette det.
- Bella
"It's not how much you do, but how much love you put in the doing."
På torsdag forrige uke, som var en minst like bra dag som denne, skulle jeg synge "Sweet Goodbyes" foran de andre elevene (som bare var rundt 20-30 stk, refererer tilbake til forrige innlegg). Det gikk faktisk bra! Jeg merket at jeg skalv i stemmen siden jeg var nervøs, men jeg fikk mange hyggelige tilbakemeldinger. Læreren min, Berit, sa at jeg ikke virket noe nervøs og sang rent, mens de andre elevene jeg hadde snakket om min nervøsitet til i forkant, sa at jeg jo sang kjempefint. Kris hadde tatt opp da jeg sang, så da jeg fikk høre dette i ettertid, hørte jeg hva jeg kan forbedre til senere opptredener av samme sang! Det var veldig greit, egentlig.
På lørdag fikk vi vite mer om prosjektene skolen jobber med: Vi samler inn penger for å hjelpe til under fattigdommen i Guatemala. Jeg føler meg så utrolig heldig som kan være med å skape en god forandring! Til neste uke skal skolen være med under et sponsorløp. Det går ut på at jeg skal løpe en runde som tilsvarer ca. 800 m så mange ganger jeg klarer i to timer. I tiden i forveien har jeg måttet skaffe meg sponsorer som kan velge om de enten vil sponse meg med en bestemt sum for hver runde jeg løper, eller en totalsum helt uavhengig av hvor mange runder jeg løper. Hittil har jeg skaffet meg fire sponsorer, og jeg er sikret 1300 kr! Hvis du vil være sponsoren min, og hjelpe til med å skape en forandring, kan du gjerne si ifra - med stort eller smått; alle monner drar:)
Dagen i dag startet med SSS-time. Åh, jeg er så glad i disse timene; jeg lærer noe nytt hver eneste gang! Vi gikk gjennom sanger fra Grease-stykket, og jeg syns både melodien og teksten sitter enda litt bedre for hver gang. Deretter gikk gruppa mi igjennom repertoaret vårt til kjøpesenter-konsertene med hjelp fra Berit. Det gikk så bra! Endelig føler jeg vi begynner å få kontroll og ha en plan (som kanskje er på tide...?)!
Etter lunsj hadde vi valgfag, og jeg hadde volleyball. I dag var det skikkelig moro! Jeg følte jeg spilte bra og jeg hadde fine server. Økten blir lagt opp slik at vi blir delt opp i to lag og spiller til 15 poeng. Hver spiller på vinnerlaget får ett poeng, og læreren vår, Eivind, lager nye lag. I dag spilte vi åtte kamper, og jeg fikk sju poeng! Jeg fikk flest poeng av alle, og vant dagens volleyballøkt!! Hvem skulle trodd det?! Åh, det var så gøy! Hver gang Eivind skulle dele i nye lag, sa folk at de ville ha meg på laget deres. Jeg husker en gang da lagene ble satt, og da Martin (en elev her) så at jeg hadde kommet på laget hans, sa han: "Vi har Anabel på laget! Da vinner vi." Er det ikke kult?! På videregående var jo jeg blant de dårligste i volleyball; jeg ble ofte hakket på da jeg gjorde feil (som gjorde at jeg spilte enda verre), de færreste ville legge opp til meg, og jeg var vel ikke blant favorittene å ha på laget. Her føler jeg faktisk at jeg klarer å gjøre en innsats for laget jeg kommer på! Eivind fortalte meg også etter økten at jeg var hadde god kontroll på ballen, både i servene og slagene mine, og at jeg sjelden misset. Hvilken gledelig tilbakemelding å få!
I dag tok jeg meg ansvaret for kjøkkentjenesten (oppvask, vaske bord, rydde bort pålegg og sette frem nytt servise til neste måltid), selv om det ikke var min tur. Vedkommende som egentlig skulle ha det i dag, var ikke her, og hvis en annen melder seg frivillig til å overta for henne, hopper den frivillige over to kjøkkentjenester! Det er jo derfor bare en fordel å gjøre det når man får sjansen.
Før kveldsmat øvde konsert-gruppa mi sammen; vår første gang på lenge der alle er med! Det var godt. Vi skal øve enda litt mer i morgen. Tiden begynner å renne bort; vi skal ha konsert neste torsdag og en til etter høstferien. Jeg gleder meg, og håper vi får øvd inn sangene skikkelig!
I kveld var det hvilepuls, og igjen brukte jeg tiden sammen med Gud. Det er virkelig deilig å avslutte en dag med en slik samling. Jeg får slappet av, koblet helt ut, og tenke over livet Han har gitt meg. Denne gangen var det i tillegg rom for å skrive ned egne tanker på post-it-lapper og tenne lys, og jeg benyttet meg av sjansen til å gjøre dette. Sangen "Som barn i ditt hus" ble spilt av, og jeg mimret tilbake til min gode barndomstid da jeg danset sammen med Gyda og Analin. Da jeg kunne ta livet som det falt seg, og bare små og relativt ubetydelige bekymringer fant sted. Selv om jeg savner denne tiden, er jeg glad for at jeg blir eldre. Jeg lærer noe nytt, og jeg blir sterkere for hver dag jeg legger bak meg. Jeg setter pris på livet og gjør mitt beste på å verdsette det.
- Bella
"It's not how much you do, but how much love you put in the doing."
Kommentarer
Legg inn en kommentar