Besøk av Dagfinn Enerly!

I går, samme lørdag som jeg ledet Dagens Ord på morgensamlingen (som dere kan lese om HER), fikk skolen besøk av den store idrettsmannen Dagfinn Enerly! For å gjøre en lang historie kort for dere som ikke vet hvem han er: Han var en stor og kjent fotballspiller, men i en kamp i 2005 kom han i en tragisk duell rundt fem-meteren i hans angrepssone, og han ble liggende på bakken. Videre fortalte han at keeperen hadde kommet bort til ham og spurt om alt var bra og om han skulle tilkalle hjelp. Enerly hadde svart med å spørre om keeperen kunne legge beina og armene hans ned på bakken, for det var akkurat som om de var til værs. Keeperen hadde med en mer alvorlig mine fortalt at alle beina og armene hans var allerede strukket ut på bakken. Da sa Enerly at han kunne tilkalle hjelp.

Her skjer det som skulle endre Enerlys liv totalt.

Keeperen spør hvordan det går med Enerly.

Enerly fikk nakkebrudd og ble lam fra halsen og ned. Til tross for all motgangen han fikk, valgte han å ikke la seg knekke av dette: "Jeg hadde to valg; jeg kunne velge å gi opp, eller jeg kunne velge å kjempe." Han har holdt seg optimistisk og positiv - mer enn det jeg noen gang trodde kunne være mulig i en slik situasjon - og fått store fremganger. Fra å ikke kunne gjøre noen ting, klarer han nå spise en brødskive selv, bevege armene sine og pusse tennene til barna sine. Han er også fast bestemt på at han skal klare å gå en gang også! Om det blir om ett år, fem år, ti, tjue...; en eller annen gang! Enerly hadde også stor selvironi, så vi lo mye med ham da han fortalte de artige anekdotene hans, som hvordan han lærte barna sine å rulle snus til ham, eller da han klappet seg på låret og spurte hva det var for noe: Lammelår. Haha, han var virkelig morsom og imøtekommende.

Dagfinn Enerly og meg!

Dagfinn Enerly fikk meg virkelig til å tenke og sette mitt liv i et annet perspektiv. Jeg har vel kanskje vært i overkant klagende over skadene i beina mine (korsbåndskader, bruskskade, beinhinnebetennelser, strekker og lårhøner), men hvorfor har jeg det? Jeg klarer jo å gå, løpe, trene og spille fotball (til en viss grad), så hva har jeg å syte over? Derfor har jeg bestemt meg for at neste gang jeg skulle ta meg selv i å synes synd på meg selv angående skadene mine, skal jeg tenke på ham og si til meg selv at jeg ikke har det så verst likevel. For Enerly er alltid glasset halvfullt. Han er et forbilde! Han er blitt en av mine store forbilder. Det betydde så utrolig mye for meg at jeg fikk møte ham.

- Bella

"The only limitations you will ever have, are the ones you put on yourself"

Kilder:
http://fotball.adressa.no/incoming/article20469.ece
http://www.dagbladet.no/sport/2005/11/11/449016.html

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Oddo og Bella er forlovet!

Bilde
For nøyaktig ti år siden i dag husker jeg at jeg var på en vanlig øvelse med Kor Major. Jeg bodde på Diakonhjemmets hybler siden jeg tok bachelor i sykepleie, og slo mest sannsynlig følge med studievenninnen min, Oda, ned til Majorstuen Kirke hvor vi på den tiden hadde korøvelsene. Jeg husker i pausen, da jeg sto ved serveringsbordet, at det dukket en nytilkommer i koret opp ved siden av meg og tilbød seg å skjenke meg en kopp med te. Deretter hadde vi vår aller første samtale sammen som varte resten av pausen på den øvelsen. Lite visste jeg da at dette flotte mennesket skulle fri til meg den dag i dag, ti år senere, og bli den jeg skal dele resten av livet mitt sammen med! Arkivbilde av Oddo og meg fra da jeg var med familien hans på tur til Frankrike høsten 2014. På kattebesøk hos Stig og Linnie. Etter å ha gitt tilsyn og omsorg til katten Luna siden Stig og Linnie er på Bergenstur denne helgen, møtte jeg Oddo på Oslo S. Kvelden videre ble brukt til en ordentlig koselig middag på Tuk
Les mer

Kom til Jesus!

Denne sangen her er så FANTASTISK fin!! Jeg hørte den for første gang da Nina-Jeanette og Stian sang og spilte den i en konfirmasjonsgudstjeneste i fjor eller for to år siden. Den var så nydelig at jeg ble rørt til tårer, og merk deg; det er ikke likt meg å få våte øyner grunnet en sang! Her er den engelske versjonen av sangen - langt fra så nydelig som den norske, selvsagt (!), men jeg fant ikke den. Bare lukk igjen øynene og la musikken komme til deg. Vær så snill og bruk 5 minutter av livet ditt på dette - det er virkelig verdt det! Nedenfor finner du sangteksten. KOM TIL JESUS: Hjelpeløse synder, fortapt og døden nær Løft ditt blikk, Guds kjærlighet er her Kom til Jesus, kom til Jesus Kom til Jesus og lev Nå er byrden lettet og båret langt av sted For ved hans dyre blod har du fått fred Så syng for Jesus, syng for Jesus Syng for Jesus og lev Som et lite spedbarn, reis deg opp og stå Selv om du faller, lærer du å gå Så fall på Jesus, fall på Jesus Fall på Jesus og lev Veien kan bli
Les mer

Vinn på minuttet!

Bilde
En halvtime igjen til grøt, og mens resten av skolen har lørdagsundervisning, sitter jeg her på senga mi og blogger etter å ha gjort arbeidspliktene mine som stipendiat (mangler bare å ta oppvasken til grøten). Da er det tid for å blogge! (Rekker nok ikke å blogge meg ferdig før grøten though, hehe..). Tid for blogging! I går var det stippekveld, og da arrangerte vi "Vinn på minuttet!". Med kort, men intens planleggings-, innkjøps- og forberedelsestid, ble vi alle vel fornøyde med opplegget, og jeg gledet meg til kveldens opplevelser! Det eneste vi ikke hadde tenkt på, som iallfall jeg ikke hadde trodd ville bli et problem, men som nesten ble det likevel, var å få elevene til å være med. Klokka rakte seg over 21 (da vi skulle begynne), og det var tre stk som hadde kommet. Hvor var alle sammen? Var det for langt å måtte gå de 20 meterne bort til gymsalen?  Vi måtte bort til peisestuen og minne dem på det igjen, og da fortalte den store gjengen som lå henslengt i sofa
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn
Les mer