Oppsummering april 2026

Månedens høydepunkt: siste del av oppholdet i Egypt! 2. påskedagsgudstjenesten i Østerås kirke hvor vi fikk besøk av biskop Sunniva var også en gledelig og oppbyggelig kveld!

Månedens modigste øyeblikk: at jeg har turt å vise frem mine sårbare sider, enten om det er på flyplassen i Egypt eller gjennom verdifulle samtaler. Det er litt skummelt, men det viser også hvor trygg jeg føler meg i konteksten.

Månedens morsomste øyeblikk: Da vi var på biblioteket på Alexandria så vi mange artige skulpturer, og guiden spurte oss hvilke dyr de liknet på. En pølseformet katt fikk meg til å utbryte at dette måtte være en hot cat! Både Jenny Bertine og jeg lo - mulig vi begge lo mer av meg enn med meg, men etter minimalt med søvn natten i forveien var jeg så overtrøtt at jeg tror jeg kunne ha ledd av alt mulig, haha! Det var likevel gøy å dra i gang en (skikkelig tørr) vits, for det er ikke ofte jeg er morsom!

Månedens stolteste øyeblikk: Da jeg tok en løpetur i Egypt (på Anafora) - tenk at jeg kan si at jeg har gjort det, da! Jeg løp første del med gode Erlend, og det var så hyggelig! Underveis på turen fant vi ut at vi holdt en hastighet som tilsvarte cirka 10 km-hastigheten min, mens det for ham tilsvarte 5 km-hastigheten. Etter fem km ga han seg, men jeg ville løpe litt til. Jeg ga meg da jeg hadde passert drøye åtte km for å rekke å dusje før vi skulle ha en guidet omvisning på Anafora. Litt kjedelig at jeg ikke rakk 10 km, men jeg er strålende fornøyd med at jeg kan si at jeg har løpt en tur i Egypt!

Månedens pinligste øyeblikk: Fortsatt en opplevelse fra Egypt: plutselig fant jeg ut at kofferten min var ødelagt, og da tok jeg kontakt med Palle, reisegjengens altmuligmann, og spurte om han kunne se på kofferten min. Samme kveld banket det på døren til hotellrommet vårt, og jeg trodde det var May Helene, en av romkameratene mine, som hadde glemt nøkkelkortet. Jeg åpnet, og der stod selveste Palle! Overrasket og forfjamset over å få selveste oberstløytnanten og medienes militære ekspert på døren (sivilt, selvsagt), viste jeg ham inn på rommet vårt. Jeg husker jeg tenkte at jeg var takknemlig for at jeg ikke var mer lettkledd enn jeg var siden jeg hadde jo vært så sikker på at jeg bare skulle åpne døren for May Helene. Jeg viste ham kofferten min som lå i et åpent kaos på gulvet med alt av klær, saker og undertøy tydelig synlig. Jeg lukket kofferten raskt igjen - flau over at han måtte bli vitne til rotet mitt. Vi fant ut at det ikke var så mye å gjøre her og nå, men at han kunne gaffateipe kofferten før vi skulle fly hjem igjen. Jeg var veldig takknemlig for omtenksomheten og hjelpen hans, men ble bare så flau over mitt eget rot og kleinhet i selve situasjonen, haha. 

Månedens komplimenter:

Du var den mest elegante på turen!

Du leser så bra. Stemmen din er så god å høre på, det er som om den er åndsfylt. (...) Du kunne bare ha stått der helt stille uten å si et ord, og du hadde hatt en god preken! Fordi ditt nærvær er noe helt spesielt.

Jeg er her for deg og er glad i deg.

Månedens hjertevarmer: Da et tidligere medlem i Kor Major, som ikke lenger går i koret, plutselig tok kontakt med meg, sa at hun ønsket å høre på en andakt med meg igjen, og spurte om jeg skulle holde en i nær fremtid! Jeg husker på mine tidligere andakter at hun har kommet bort til meg, tydelig berørt, og sagt at det er akkurat som om jeg snakker direkte til henne. Så utrolig rørende - og jeg prøver jo alltid å lage andakter som er spesielt tilpasset for mitt publikum, for eksempel for unge voksne på Kor Major, seniorene på Formiddagstreffet, eller beboere på sykehjem. Jeg fortalte henne at jeg faktisk skulle holde en andakt på øvelsen den 11. mai, og hun svarte at hun skulle notere seg datoen i kalenderen og gjøre det hun kunne for å komme! Jeg merker jeg nesten får litt prestasjonsangst, men det er jo egentlig bare utrolig rørende og skikkelig stas!

Jeg har dilla på: Ettersom vi synger Pokémon Theme song i koret nå, så har jeg begynt å se på Pokémon fra begynnelsen igjen! Det er både koselig og nostalgisk, og ikke minst lettbeint å se på etter tunge og krevende dager som livet for tiden består av.

Månedens mest spilte låt: "Bless the broken road" av Rascal Flatts (iallfall den låten jeg ønsker å trekke frem fra denne måneden). Det var min kjære venninne Julia som viste meg sangen, og jeg tenker derfor på henne når jeg hører sangen. Hun er et så utrolig varmt, omsorgsfullt og inspirerende menneske som jeg merker jeg ser veldig opp til! Jeg føler meg heldig som har ei så god venninne i henne.

Månedens bilder:

På Anafora (kloster og retreatsenteret i Egypt), og kirken på øya her var der Anne Lise, Jenny Bertine og jeg holdt langfredagsgudstjenesten for resten av reisegjengen vår.

Slik var forholdene på Anafora - det var jo ikke rart at beina mine skrek etter løpetur! Så temperatur-perfekte, naturvakre og kne-gode løpeforhold er det sjelden jeg får oppleve.

Soverommet på Anafora! Det var jo langt fra så spartansk som jeg hadde forventet - dette var for meg luksuriøse omgivelser, jeg følte jeg lå i prinsesseseng!

Ettersom stabene i Østerås og Eiksmarka er slått sammen som følge av omstillingsprosessen, så ble det feiret på vårt første stabsmøte med begge stabene samlet!

Håper du har hatt en fin 1. mai! I formiddag hørte jeg plutselig korpset gikk forbi borettslaget og spilte Den gamle jegermarsjen, og jeg merket jeg ble fylt med en indre lykke og barnlig glede - nå er det virkelig vår, og et håp om gode tider i møte vokste i meg.

-Bella