Kjære tvillingsøster.


Jeg gleder meg masse til å få deg hjem igjen på onsdag! Glad i deg, vet du. Alltid.

- Bella.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vinn på minuttet!

Bilde
En halvtime igjen til grøt, og mens resten av skolen har lørdagsundervisning, sitter jeg her på senga mi og blogger etter å ha gjort arbeidspliktene mine som stipendiat (mangler bare å ta oppvasken til grøten). Da er det tid for å blogge! (Rekker nok ikke å blogge meg ferdig før grøten though, hehe..). Tid for blogging! I går var det stippekveld, og da arrangerte vi "Vinn på minuttet!". Med kort, men intens planleggings-, innkjøps- og forberedelsestid, ble vi alle vel fornøyde med opplegget, og jeg gledet meg til kveldens opplevelser! Det eneste vi ikke hadde tenkt på, som iallfall jeg ikke hadde trodd ville bli et problem, men som nesten ble det likevel, var å få elevene til å være med. Klokka rakte seg over 21 (da vi skulle begynne), og det var tre stk som hadde kommet. Hvor var alle sammen? Var det for langt å måtte gå de 20 meterne bort til gymsalen?  Vi måtte bort til peisestuen og minne dem på det igjen, og da fortalte den store gjengen som lå henslengt i sofa...
Les mer

Oppdatering!

Bilde
Nå er det en stund siden jeg har blogget, og det beklager jeg. Her kommer en liten oppdatering på hva som har skjedd de siste dagene! Aller først: Stryk liten ... Mandag-onsdag: Skoletur til Sauevika! Her hadde vi pappbåtkonkurranse, "tv-underholdning" (som gruppa mi failet totalt på, haha...ikke spør engang), gåtur og båttur, og jeg ble bedre kjent med Maiken, Sandra, Henriette og Monika. Noen utrolig hyggelige jenter! Jeg trikset også mye med fotball. Det er jo så lenge siden jeg har tatt meg tid til å leke slik med fotballen, og da jeg fikk muligheten til å trikse alene (eller sammen med Anders og Fredrik), grep jeg muligheten raskt! Det var så gøy, og jeg savner virkelig å spille fotball. I løpet av turen fikk jeg stadig gode tilbakemeldinger om at jeg var flink til å sparke fot ball og trikse av andre elever fra skolen. Til og med fotballærerne og rekt or virket tydelig imponert over meg! Det var jo litt moro, da. Ina, Maiken, meg og Monika:) Volleyballturner...
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn...
Les mer

En oppbyggelig søndag før sommerferiestart!

Bilde
Nå har a' Bella sommerferie!!! Herlighet, for et krevende og tungt semester det har vært med omstillingsprosessen. Urolige tanker om å miste jobben, om i beste fall å få en endringsoppsigelse, og at om jeg skulle være den heldige som får beholde jobben i prostiet, ville det gå på bekostning av noen andre, ulmet i meg i flere uker. Det er likevel viktig for meg å skrive at jeg både stoler på og ikke har noen tvil om at ledelsen har gjort et grundig forarbeid til det beste for oss ansatte. Det er bare det at jeg har merket at alt har preget meg veldig.  Samtidig må jeg huske på å berømme meg selv for hvor stødig og sterkt jeg har stått i hele stormen. Jo, jeg har grått åpenlyst på stabsmøtene, jeg har hulket i oppfølgingssamtalene med sjefen, og jeg har satt ord på min sårbarhet og mine bekymringer og fortvilelser i møter med kolleger. Men likevel har jeg gjort så godt jeg kan i de endringene jeg har blitt tildelt. Jeg har blitt tatt så overveldende varmt imot i mitt nye stabsfelless...
Les mer