Denne sangen her er så FANTASTISK fin!! Jeg hørte den for første gang da Nina-Jeanette og Stian sang og spilte den i en konfirmasjonsgudstjeneste i fjor eller for to år siden. Den var så nydelig at jeg ble rørt til tårer, og merk deg; det er ikke likt meg å få våte øyner grunnet en sang! Her er den engelske versjonen av sangen - langt fra så nydelig som den norske, selvsagt (!), men jeg fant ikke den. Bare lukk igjen øynene og la musikken komme til deg. Vær så snill og bruk 5 minutter av livet ditt på dette - det er virkelig verdt det! Nedenfor finner du sangteksten. KOM TIL JESUS: Hjelpeløse synder, fortapt og døden nær Løft ditt blikk, Guds kjærlighet er her Kom til Jesus, kom til Jesus Kom til Jesus og lev Nå er byrden lettet og båret langt av sted For ved hans dyre blod har du fått fred Så syng for Jesus, syng for Jesus Syng for Jesus og lev Som et lite spedbarn, reis deg opp og stå Selv om du faller, lærer du å gå Så fall på Jesus, fall på Jesus Fall på Jesus og lev Veien kan bli...
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn...
Det knyter seg i magen og tankene spinner. Uroen som jeg har mestret å holde i sjakk inni kroppen min de siste ukene, begynner nå å våkne til live igjen. I løpet av de neste dagene vil sannsynlig ballongen som har holdt seg spent og sprekkeferdig omsider tas hull i, og det vi har ventet så lenge på vil komme frem i lyset. Jeg vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg - det jeg vet er at det iallfall vil bli noe håndfast og konkret å forholde meg til fremover. Jeg legger ved en sang som har betydd litt ekstra mye for meg denne uken. Selv om jeg ikke vet utfallet ennå, føler jeg likevel låten har appellert til meg, både med dens sarte tekst og melankolske toner. Dette kommer nok til å gå på en eller annen måte - eller så går det over. E du nord - Kari Bremnes Det e ikkje alltid det går Sånn som du hadde tenkt. Det e ikkje alltid du når Den ferga du kunne ha trengt. Du ser bare lysan der ute På vei til et anna sted. Og du som var fire minutter i fra En ny begynnelse. . . - Bella
Etter en fin arbeidsdag hvor jeg blant annet ledet samtalegrupper på omsorgsboliger og dro på hjemmebesøk, var det endelig tid for å dra hjem til gards - første gang siden nyttår! På T-banen fra Østerås innså jeg at det ble veldig knapt med tid for å rekke toget fra Oslo S - jeg fikk faktisk bare 3 minutter fra Jernbanetorget til plattform 5 på Oslo S! Jooda, jeg kunne ha tatt et tog senere, men jeg ville rekke denne, og jeg var innstilt på å rekke den. Med høyhælte støvletter og sekk på ryggen, løp jeg så å si hele veien til plattformen, og rakk toget akkurat! Fornøyd og andpusten satte jeg meg ned på en plass for å hente tilbake igjen pusten. Til min store forferdelse merket jeg at pusten ikke ble normal, men at jeg var i ferd med å få et åndenødsanfall igjen. Jeg kjente kornet som festet seg i halsen og hvordan pusterøret snøret seg sammen og gjorde det vondt for å puste inn. Sist gang jeg hadde et liknende anfall var på toppen av Vikersundbakken da jeg hadde gått opp trappene. Det ...
Kommentarer
Legg inn en kommentar