Trondheimstur!
Hei igjen, og beklager lite blogging de siste dagene! Jeg har kommet meg tilbake til skolen nå, men nettet funker ikke på dataen min. Derfor må jeg bort til musikkrommet for å bruke nettet, og der er jeg jo ikke hele tiden heller. Men nå sitter jeg jo her og kan dermed fortelle dere litt om turen til Trondheim hvor jeg besøkte Miriam sammen med Tone Charlotte! Gjett om det var koselig å se dem igjen!! Dessverre klarer jeg ikke å laste ned noen bilder (blogger-funksjonen har visst tatt kvelden i denne perioden, hehe...), men kos dere gjennom teksten! Jeg begynte på innlegget for noen dager siden, derfor blir begynnelsen skrevet i presens.
TIRSDAG, 8.01:
Nå sitter jeg på sengen til Miriam. Tone Charlotte sitter i sofaen ved siden av, og Miriam pakker kofferten sin som visstnok blir veldig full (men det ble den vel for oss alle?). Det brer seg en stillhet i soverrommet der Tone Charlotte og jeg driver på med hvert vårt. Ikke en typisk klein stillhet hvor man føler man er nødt til å måtte si ett eller annet for å bryte ut av den fredfulle stunden, men hvor vi kan føle oss komfortable i hverandres selskap uten å måtte si noe. For min del er dette et godt kjennetegn på at jeg føler meg kan føle meg trygg i settingen.
Siden fredag har jeg tatt turen Trondheim for å besøke min gode venninne Miriam fra årets folkehøyskole. Tone Charlotte fra Sørlandet ble også med, og fra Oslo tok vi toget sammen opp til Gokk - jeg mener Trondheim, hehe. Togreisen gikk veldig fort og greit; vi begynte å se på tv-serien "Smash", og jeg ble hektet fra første stund! I løpet av reisens gang så vi vel 5-6 episoder i strekk før vi ankom Heimdal hvor vi skulle av. Der ventet Miriam på oss og vi kjørte hjem til henne med hver våre store kofferter. Resten av kvelden gikk til å spise kveldsmat og til å oppdatere hverandre om våre hverdagslige liv i løpet av juleferien. Det var så koselig å være sammen med dem igjen! Ukene som hadde passert uten hverandres tilstedeværelse, la ingen demper på den gode stemningen som la seg over oss og som jeg kjent igjen fra skolen. For et herlig gjensyn!
LØRDAG, 5.01:
Dagen etter ventet en ny dag på oss i Trondheim by, og jeg gledet meg masse til det vi hadde i møte! Forrige gangen jeg var i Trondheim, var i 2008 på en sommertur sammen med familien min og naboene - og krykkene mine. Dette var nemlig begynnelsen på selve skade- og krykkemarerittet som har hjemsøkt meg siden den gang. Nok om det; vi stakk en tur innom handlesenteret i Trondheim hvor jeg fikk kjøpt meg en del småting jeg hadde glemt igjen (eller trodde jeg hadde glemt igjen, hehe...) hjemme, og vi tok oss en liten lunsjbit på "Baklandet Skydsstation". Denne kafeen er faktisk blitt kåret til verdens koseligste kafé, så det ble jo nesten et 'must' å spise her! Kafeen var - som kåringen fortalte - en veldig koselig kafé. Den hadde ei utrolig hyggelig dansk vertinne, imponerende gode sveler og god service. Minuset var at det kanskje var litt vel trangt der inne, men det kan jo hende det var nettopp dette som ga kafeen et mer hjemmekoselig preg? Dessuten visste vertinnen å lage til en "Lady og landstryker"-setting, så det var plass til alle som stakk innom - noe som var fordelaktig siden det var noen som aldri forlot bordene sine, hehe..? INTERN.
Miriam, Tone Charlotte og jeg snakket sammen om alt og ingenting, og det var så hyggelig! Jeg følte meg også fullstendig og oppriktig delaktig i samtalens gang der jeg nok en gang fortalte en av mine historier eller ga uttrykk for mine meninger. Det kan hende det ikke syntes så overraskende at det er stort for meg hver gang jeg er med i en samtale, men tro meg; jeg tenker alltid over det. Miriam og Tone Charlotte fortalte også mye spennende og interessant fra deres liv, og det var så godt å bli bedre kjent med dem og deres liv utenom skolen! Jeg syns det er spesielt å tenke over at vi alle har hver våre liv med hver våre gleder og utfordringer.
Da vi kom 'hjem' igjen senere på dagen så vi litt på tv og la oss til rette i sofaen. Selv om vi ikke gjorde så mye spesielt, var bare det å kunne gjøre nettopp dette sammen med mine gode venner store verdier i seg selv. Mot kvelden spilte vi noen brettspill. Jeg kan huske at da Miriam ramset opp spillene hun hadde, tenkte jeg i mitt stille sinn; "tenk om hun hadde 'hatt over hatt'...". Dette spillet spilte jeg da jeg var liten, og jeg har bare gode (og konkurranseinnstilte) minner knyttet til dette spillet. Men spillet ble ikke nevnt, og jeg regnet jo for så vidt med det. Siden vi ikke var særlig til hjelp da vi skulle velge spill, bestemte Miriam seg for å hente noen. Da kom hun tilbake med tre spill; det var ett med mange forskjellige småspill (type ludo, kinasjakk etc), "Kongen på haugen" og "Hatt over hatt". For et sammentreff - kunne det virkelig være mulig?! Vi spilte selvfølgelig dette spillet, og selv om jeg tapte så det suste (strategien min var på bånn), var det både koselig og minnerikt å spille det igjen. Vi prøvde oss også på "Kongen på haugen", og det var faktisk overraskende moro! Dette ble en fin kveld.
SØNDAG, 6.01:
Den neste dagens store begivenhet var å stikke opp i Egon Tårnet for å se på den gode utsikten over områdene rundt Trondheim. Vi tok oss også en dessert her oppe, og her spiste jeg mitt livs første banan-split! Den var god. Jeg vil si at i forhold til alt jeg har hørt om denne desserten; at den skulle være himmelsk og helt fantastisk god, må jeg innrømme jeg hadde satt meg store forventninger til desserten. Men den var jo god.
MANDAG, 7.01:
Den siste hele dagen vi var her i Heimdal, kom bestemoren til Miriam på besøk, og for ei utrolig koselig dame! Så ungdommelig og hyggelig på sin egen skjønne måte. Vi kjørte henne hjem til seg, noe som tok med ut på den landlige delen av Trondheim. Vel hjemme hos henne fortalte hun gårdshistorien hennes, noe som jeg fant utrolig interessant og spennende, før vi ble tatt inn i varmen av hjemmet hennes. Huset var kledd med et hjemlig preg med gammeldagse - i all positiv forstand! - møbler. Jeg er glad vi fikk muligheten til å møte bestemoren hennes.
Deretter stod tilbakereisen til Haugetun for døren, og vi hadde en 8 1/2 timers tur foran oss i vente. Likevel gikk turen relativt fort med gode venner og boklesing! Boklesingen kommer kanskje i et annet innlegg en gang, for den vil jeg veldig gjerne fortelle om! Alt i alt var dette en utrolig koselig tur. Jeg trives så godt sammen med Miriam og Tone Charlotte, og jeg føler jeg kan være fullt og helt meg selv sammen med dem. Nå venter noen spennende (og hektiske - men forhåpentlig vis ikke SÅ hektiske...) dager på Haugetun, og jeg skal klare glede meg over denne tiden, samt jobbe med nyttårsforsettene mine!
- Bella.
TIRSDAG, 8.01:
Nå sitter jeg på sengen til Miriam. Tone Charlotte sitter i sofaen ved siden av, og Miriam pakker kofferten sin som visstnok blir veldig full (men det ble den vel for oss alle?). Det brer seg en stillhet i soverrommet der Tone Charlotte og jeg driver på med hvert vårt. Ikke en typisk klein stillhet hvor man føler man er nødt til å måtte si ett eller annet for å bryte ut av den fredfulle stunden, men hvor vi kan føle oss komfortable i hverandres selskap uten å måtte si noe. For min del er dette et godt kjennetegn på at jeg føler meg kan føle meg trygg i settingen.
Siden fredag har jeg tatt turen Trondheim for å besøke min gode venninne Miriam fra årets folkehøyskole. Tone Charlotte fra Sørlandet ble også med, og fra Oslo tok vi toget sammen opp til Gokk - jeg mener Trondheim, hehe. Togreisen gikk veldig fort og greit; vi begynte å se på tv-serien "Smash", og jeg ble hektet fra første stund! I løpet av reisens gang så vi vel 5-6 episoder i strekk før vi ankom Heimdal hvor vi skulle av. Der ventet Miriam på oss og vi kjørte hjem til henne med hver våre store kofferter. Resten av kvelden gikk til å spise kveldsmat og til å oppdatere hverandre om våre hverdagslige liv i løpet av juleferien. Det var så koselig å være sammen med dem igjen! Ukene som hadde passert uten hverandres tilstedeværelse, la ingen demper på den gode stemningen som la seg over oss og som jeg kjent igjen fra skolen. For et herlig gjensyn!
LØRDAG, 5.01:
Dagen etter ventet en ny dag på oss i Trondheim by, og jeg gledet meg masse til det vi hadde i møte! Forrige gangen jeg var i Trondheim, var i 2008 på en sommertur sammen med familien min og naboene - og krykkene mine. Dette var nemlig begynnelsen på selve skade- og krykkemarerittet som har hjemsøkt meg siden den gang. Nok om det; vi stakk en tur innom handlesenteret i Trondheim hvor jeg fikk kjøpt meg en del småting jeg hadde glemt igjen (eller trodde jeg hadde glemt igjen, hehe...) hjemme, og vi tok oss en liten lunsjbit på "Baklandet Skydsstation". Denne kafeen er faktisk blitt kåret til verdens koseligste kafé, så det ble jo nesten et 'must' å spise her! Kafeen var - som kåringen fortalte - en veldig koselig kafé. Den hadde ei utrolig hyggelig dansk vertinne, imponerende gode sveler og god service. Minuset var at det kanskje var litt vel trangt der inne, men det kan jo hende det var nettopp dette som ga kafeen et mer hjemmekoselig preg? Dessuten visste vertinnen å lage til en "Lady og landstryker"-setting, så det var plass til alle som stakk innom - noe som var fordelaktig siden det var noen som aldri forlot bordene sine, hehe..? INTERN.
Miriam, Tone Charlotte og jeg snakket sammen om alt og ingenting, og det var så hyggelig! Jeg følte meg også fullstendig og oppriktig delaktig i samtalens gang der jeg nok en gang fortalte en av mine historier eller ga uttrykk for mine meninger. Det kan hende det ikke syntes så overraskende at det er stort for meg hver gang jeg er med i en samtale, men tro meg; jeg tenker alltid over det. Miriam og Tone Charlotte fortalte også mye spennende og interessant fra deres liv, og det var så godt å bli bedre kjent med dem og deres liv utenom skolen! Jeg syns det er spesielt å tenke over at vi alle har hver våre liv med hver våre gleder og utfordringer.
Da vi kom 'hjem' igjen senere på dagen så vi litt på tv og la oss til rette i sofaen. Selv om vi ikke gjorde så mye spesielt, var bare det å kunne gjøre nettopp dette sammen med mine gode venner store verdier i seg selv. Mot kvelden spilte vi noen brettspill. Jeg kan huske at da Miriam ramset opp spillene hun hadde, tenkte jeg i mitt stille sinn; "tenk om hun hadde 'hatt over hatt'...". Dette spillet spilte jeg da jeg var liten, og jeg har bare gode (og konkurranseinnstilte) minner knyttet til dette spillet. Men spillet ble ikke nevnt, og jeg regnet jo for så vidt med det. Siden vi ikke var særlig til hjelp da vi skulle velge spill, bestemte Miriam seg for å hente noen. Da kom hun tilbake med tre spill; det var ett med mange forskjellige småspill (type ludo, kinasjakk etc), "Kongen på haugen" og "Hatt over hatt". For et sammentreff - kunne det virkelig være mulig?! Vi spilte selvfølgelig dette spillet, og selv om jeg tapte så det suste (strategien min var på bånn), var det både koselig og minnerikt å spille det igjen. Vi prøvde oss også på "Kongen på haugen", og det var faktisk overraskende moro! Dette ble en fin kveld.
SØNDAG, 6.01:
Den neste dagens store begivenhet var å stikke opp i Egon Tårnet for å se på den gode utsikten over områdene rundt Trondheim. Vi tok oss også en dessert her oppe, og her spiste jeg mitt livs første banan-split! Den var god. Jeg vil si at i forhold til alt jeg har hørt om denne desserten; at den skulle være himmelsk og helt fantastisk god, må jeg innrømme jeg hadde satt meg store forventninger til desserten. Men den var jo god.
MANDAG, 7.01:
Den siste hele dagen vi var her i Heimdal, kom bestemoren til Miriam på besøk, og for ei utrolig koselig dame! Så ungdommelig og hyggelig på sin egen skjønne måte. Vi kjørte henne hjem til seg, noe som tok med ut på den landlige delen av Trondheim. Vel hjemme hos henne fortalte hun gårdshistorien hennes, noe som jeg fant utrolig interessant og spennende, før vi ble tatt inn i varmen av hjemmet hennes. Huset var kledd med et hjemlig preg med gammeldagse - i all positiv forstand! - møbler. Jeg er glad vi fikk muligheten til å møte bestemoren hennes.
Deretter stod tilbakereisen til Haugetun for døren, og vi hadde en 8 1/2 timers tur foran oss i vente. Likevel gikk turen relativt fort med gode venner og boklesing! Boklesingen kommer kanskje i et annet innlegg en gang, for den vil jeg veldig gjerne fortelle om! Alt i alt var dette en utrolig koselig tur. Jeg trives så godt sammen med Miriam og Tone Charlotte, og jeg føler jeg kan være fullt og helt meg selv sammen med dem. Nå venter noen spennende (og hektiske - men forhåpentlig vis ikke SÅ hektiske...) dager på Haugetun, og jeg skal klare glede meg over denne tiden, samt jobbe med nyttårsforsettene mine!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar