Avslutningskonsert med vokalpedagog!
Om bare to timer skal klassen min, SSS, holde konsert på skolen! Dette er en avslutningskonsert knyttet til vokalpedagogen vår, Irene, som vi har hatt opp gjennom skoleåret hittil. Jeg skal synge "On My Own" fra musikalen "Les Miserables", og jeg har en følelse blandet med nervøsitet, men også en god spenning over å vise den frem for alle mine medelever.
Før jeg går videre, må jeg jo selvfølgelig ikke glemme å nevne hva som stod på bildet i forrige innlegg: Det var "Adresseavisen". Vanskelig å tyde det, sant?
Dagen i dag har nesten ikke gått med til noe annet enn å synge. Vi har øvd på sang i linjetimene, både til turnéprogrammet vårt (dette kommer jeg definitivt tilbake til i et annet innlegg!) og til øving til konserten i kveld. Stemmen har jammen fått seg en hardtrening i dag, men det har virkelig vært moro å synge. Her kan dere se noen bilder fra musikkrommet mens vi bare 'slakker' den!
Da jeg sang sangen min for klassen med Berit på piano, hadde jeg virkelig mitt store øyeblikk. Aldri før syntes jeg at jeg hadde sunget den bedre enn da! Jeg var kjempefornøyd selv (og bare dét sier litt!), og jeg fikk fantastiske tilbakemeldinger etterpå! Irene sa at det gikk veldig bra og at jeg ikke hadde noen grunn til å være bekymret for denne sangen (hun filmet meg litt til og med!), og Charlotte sa hun hadde fått tårer i øynene og måtte smile for å ikke begynne å gråte!! Irene filmet meg litt mens jeg sang til og med! Da disse tilbakemeldingene kom frem i lyset, samt at jeg faktisk ble fornøyd selv, begynte jeg virkelig å glede meg til å vise frem sangen for skolen!
Heldigvis fikk vi alle en sound check med mikrofon før konserten, noe jeg virkelig følte jeg ville trenge med tanke på at jeg starter rolig før den bygger seg kraftfullt opp helt til den roer seg fullstendig ned ved sangens avslutning. Da kom nederlaget. Jeg hørte nesten ikke hva jeg sang (vi har ikke monitor), men jeg er ganske sikker på at jeg ikke traff på en rekke toner. Æsj, det var skikkelig kjipt siden det hadde gått så fantastisk bra i klasserommet, og jeg begynte å grue meg mer til konserten... Men, men! Sies det ikke at generalprøven skal gå dårlig? Da har jeg jo fortsatt en sjanse!
Dette er altså siste gang vi har time hos vokalpedagogen vår, Irene. Det kommer til å bli så utrolig trist å si farvel til dette gode og alltid like blide mennesket som jeg har blitt så glad i opp gjennom tiden hos henne. Med hennes glade åsyn klarte hun alltid å lyse opp sinnet mitt hvis det hadde dabbet av i løpet av dagen. Jeg syns jeg virkelig har fått maks utbytte av perioden jeg har hatt sammen med Irene. Hun har gitt meg sanger som jeg aldri i verden hadde verken turt å prøve meg på eller trodd jeg ville klare, men som hun likevel har fått meg til å mestre. Jeg syns jeg har fått en stor utvikling i stemmen min - men det som hun har klart mest å gjøre større, er selvtilliten min innenfor sang. Det er stort for meg. Virkelig stort.
Så fant jeg plutselig ut at jeg hadde sett henne på youtube tidligere også!! For noen år siden da jeg skulle synge på gudstjenester, ba presten Analin og meg om å lære oss sangen "Som når et barn", og da fant vi en fin versjon på nettet. I dag kom det frem at det faktisk var Irene som synger denne sangen, og det er hun vi kan se på filmen også!! Jeg anbefaler dere å ta en titt på denne flotte sangen som du kan finne HER. Tenk at dette er vokalpedagogen min! Må jo si meg litt stolt av henne da, hehe.
Jeg kommer virkelig til å savne timene hos henne. Jeg tror det kanskje ikke har helt gått opp for meg at jeg kanskje aldri vil se henne igjen. Men hun ga oss en cd hun lagde for noen år siden, og jeg gleder meg til å høre på den! Ellers skal jeg gi maks på konserten senere i kveld, og vise alle hvor mye stemmen min kan bære - noe jeg aldri hadde verken visst eller klart uten Irene. Så håper jeg hun kan bli stolt av meg, slik som jeg er stolt av fremgangen min i denne perioden, alt takket være henne. Og selv om jeg kanskje aldri vil møte henne igjen, vil alle vokaltimene og minnene jeg har med henne forbli i hjertet mitt, og jeg vil alltid huske godheten hennes.
Ønsk oss lykke til på konserten i kveld!
- Bella.
"At the end of the day people won't remember what you said or did, they will remember how you made them feel."
Før jeg går videre, må jeg jo selvfølgelig ikke glemme å nevne hva som stod på bildet i forrige innlegg: Det var "Adresseavisen". Vanskelig å tyde det, sant?
Dagen i dag har nesten ikke gått med til noe annet enn å synge. Vi har øvd på sang i linjetimene, både til turnéprogrammet vårt (dette kommer jeg definitivt tilbake til i et annet innlegg!) og til øving til konserten i kveld. Stemmen har jammen fått seg en hardtrening i dag, men det har virkelig vært moro å synge. Her kan dere se noen bilder fra musikkrommet mens vi bare 'slakker' den!
Jamming må til! Her ser vi Tone Charlotte med både gitar og piano foran seg.
Cristina og Charlotte nyter den gode musikken til Tone Charlotte.
Selv hvor travle vi på SSS er....
....har vi alltid tid for en liten photo shoot!
Da jeg sang sangen min for klassen med Berit på piano, hadde jeg virkelig mitt store øyeblikk. Aldri før syntes jeg at jeg hadde sunget den bedre enn da! Jeg var kjempefornøyd selv (og bare dét sier litt!), og jeg fikk fantastiske tilbakemeldinger etterpå! Irene sa at det gikk veldig bra og at jeg ikke hadde noen grunn til å være bekymret for denne sangen (hun filmet meg litt til og med!), og Charlotte sa hun hadde fått tårer i øynene og måtte smile for å ikke begynne å gråte!! Irene filmet meg litt mens jeg sang til og med! Da disse tilbakemeldingene kom frem i lyset, samt at jeg faktisk ble fornøyd selv, begynte jeg virkelig å glede meg til å vise frem sangen for skolen!
Heldigvis fikk vi alle en sound check med mikrofon før konserten, noe jeg virkelig følte jeg ville trenge med tanke på at jeg starter rolig før den bygger seg kraftfullt opp helt til den roer seg fullstendig ned ved sangens avslutning. Da kom nederlaget. Jeg hørte nesten ikke hva jeg sang (vi har ikke monitor), men jeg er ganske sikker på at jeg ikke traff på en rekke toner. Æsj, det var skikkelig kjipt siden det hadde gått så fantastisk bra i klasserommet, og jeg begynte å grue meg mer til konserten... Men, men! Sies det ikke at generalprøven skal gå dårlig? Da har jeg jo fortsatt en sjanse!
Charlotte har sound check!
Dette er altså siste gang vi har time hos vokalpedagogen vår, Irene. Det kommer til å bli så utrolig trist å si farvel til dette gode og alltid like blide mennesket som jeg har blitt så glad i opp gjennom tiden hos henne. Med hennes glade åsyn klarte hun alltid å lyse opp sinnet mitt hvis det hadde dabbet av i løpet av dagen. Jeg syns jeg virkelig har fått maks utbytte av perioden jeg har hatt sammen med Irene. Hun har gitt meg sanger som jeg aldri i verden hadde verken turt å prøve meg på eller trodd jeg ville klare, men som hun likevel har fått meg til å mestre. Jeg syns jeg har fått en stor utvikling i stemmen min - men det som hun har klart mest å gjøre større, er selvtilliten min innenfor sang. Det er stort for meg. Virkelig stort.
Kveldens artister + sangpedagogen vår! Fv: Dence,
Tone Charlotte, Irene, Cristina, Charlotte, meg og Rebekka.
Så fant jeg plutselig ut at jeg hadde sett henne på youtube tidligere også!! For noen år siden da jeg skulle synge på gudstjenester, ba presten Analin og meg om å lære oss sangen "Som når et barn", og da fant vi en fin versjon på nettet. I dag kom det frem at det faktisk var Irene som synger denne sangen, og det er hun vi kan se på filmen også!! Jeg anbefaler dere å ta en titt på denne flotte sangen som du kan finne HER. Tenk at dette er vokalpedagogen min! Må jo si meg litt stolt av henne da, hehe.
Jeg kommer virkelig til å savne timene hos henne. Jeg tror det kanskje ikke har helt gått opp for meg at jeg kanskje aldri vil se henne igjen. Men hun ga oss en cd hun lagde for noen år siden, og jeg gleder meg til å høre på den! Ellers skal jeg gi maks på konserten senere i kveld, og vise alle hvor mye stemmen min kan bære - noe jeg aldri hadde verken visst eller klart uten Irene. Så håper jeg hun kan bli stolt av meg, slik som jeg er stolt av fremgangen min i denne perioden, alt takket være henne. Og selv om jeg kanskje aldri vil møte henne igjen, vil alle vokaltimene og minnene jeg har med henne forbli i hjertet mitt, og jeg vil alltid huske godheten hennes.
Vokalpedagogen min, Irene, og meg.
Ønsk oss lykke til på konserten i kveld!
- Bella.
"At the end of the day people won't remember what you said or did, they will remember how you made them feel."
Kommentarer
Legg inn en kommentar