Bella

I dag er det nøyaktig syv år siden jeg var på restaurantaften sammen med mormor og Oddo som mormors sykehjem arrangerte. Jeg husker dette som en helt nydelig kveld, og savnet etter mormor ble vekket til live igjen. Jeg skrev et blogginnlegg fra denne dagen, og jeg føler det beskrev forholdet mitt med mormor så godt. Om du vil lese innlegget, finner du det her: https://bella-92.blogspot.com/2019/03/kvalitetstid-med-mormor.html Restaurantaftenen med mormor for syv år siden. I det siste har jeg funnet meg selv lese gamle blogginnlegg om mormor, og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Er det fordi jeg kjenner på at jeg befinner meg i en litt krevende og sårbar periode for tiden, og at jeg forbandt mormor med trygghet? At mormor ga meg den tryggheten jeg trengte for å klare å stole på at hun var glad i meg for akkurat den jeg var? At til tross for en ungdomstid preget av ensomme stunder og tunge tanker, kunne jeg kjenne på hennes varme oppmerksomhet som var rettet mot meg? Kanskje er savnet ...

I dag var jeg på min første ordentlige dagsretreat! Det var i Tonsen kirke, en kirke jeg aldri hadde vært i tidligere, men jeg kjenner tre av de fire som arrangerte retreaten siden de bor i Østerås menighet. Ikke minst var en av dem kjære Mari, min tidligere mentor, og som inviterte meg til dette arrangementet. Og så var det Paul Erik, hennes mann, og Liv som er aktiv frivillig i Østerås og som stadig er med meg på andakter som pianist. I tillegg til Ieva, som er Tonsens diakon. Som jeg så frem til dette arrangementet! Akkurat ankommet Tonsen kirke - var jo veldig greit å komme meg hit hjemmefra! Den første personen som møtte meg da jeg entret kirken, var Mari, og hun ønsket meg varmt velkommen med en god klem. Deretter så jeg Brage som jeg går i Kor Major sammen med - for en hyggelig overraskelse! Han er i praksis i menigheten, så han ville derfor være med på dette arrangementet. Videre fikk jeg en klem av Paul Erik før jeg gikk bort og hilste på og fikk snakket med Liv. Retreat var e...

Månedens høydepunkt: Jeg føler jeg er i en god treningsflyt for tiden, spesielt i utholdenhetstreningen! Jeg klarer å presse meg hardt på tredemølla uten å få knesmerter! Det har vært ekstra viktig for meg å kunne koble ut av meg selv denne måneden, og da har trening vært mitt gjemmested - mitt fristed. Månedens nedtur: Hele måneden har vært preget av usikkerhet, uro, fortvilelse og tårer. Det er lenge siden jeg har følt meg så utenfor meg selv over så lang tid. Månedens modigste øyeblikk: At jeg klarte å fortsatt fungere i jobben min tross alt - med alle fellesskap og menneskemøter det innebar. Månedens stolteste øyeblikk: Hvordan jeg opplevde utvikling i formen! Jeg har skjønt at å gå i motbakke med lav puls (135-152) er en effektiv og skånsom treningsøkt. Her legger jeg ved en ny tredemølleøkt jeg utførte på en time, og hvordan hjertefrekvensen min var ved hvert 10. minutt (om jeg kan stole på tredemølle-pulsmåleren): Varighet - incline - hastighet 2 min - 2 % - 6 kph 18 min - 15 ...