Et dypdykk i en tid som har vært

 For noen uker siden hjemme til gards, gjennomgikk jeg gamle dagbøker, papirer og ting som viser til livet som har vært. Jeg tok vare på det som jeg mente var verdt å ta vare på, som dagbøker fra den mest betydningsfulle tiden jeg ikke vil glemme. Alle de bevarte minnene ble tatt med tilbake til Oslo.

I dag, på min fridag etter arbeidshelg, tok jeg meg en tur nedi esken fra fortiden og fant dagboken fra 2010-2011 - mitt siste år på videregående. Det er et av mine sterkeste år, et år på både godt og vondt - og kanskje mest det året hvor jeg for første gang tok ordentlig grep i mitt eget liv. Å lese gjennom dagene var både sterkt og rørende. Selv om det var en vanskelig tid, så var jeg også flink til å ta vare på de gode minnene og følelsene som menneskene i livet mitt ga meg. Følelsene av å være verdifull og god nok akkurat slik som jeg er.

På den tiden var trening i større grad selve livet. Jeg var også aktiv fotballspiller, og det rørte meg å lese hvor høyt jeg ble anerkjent og ønsket på fotballbanen blant mine lagkamerater. Jeg trente 1-2 ganger daglig, og trening for meg var ikke bare for å komme i form eller for å gjøre prestasjoner på idrettslinjen. Det satte meg også inn i en parallell verden jeg kunne gjemme meg i da jeg trengte å komme litt vekk fra virkeligheten.

Utdrag fra dagboken min.

Etter å ha lest meg gjennom året, ble jeg sittende igjen med tanker over hvor langt videre i livet jeg har kommet etter disse 10 årene. Hvor mye jeg har oppnådd og hvor mye jeg kan være stolt av. Mye har skjedd siden dagboken ble skrevet, men den største forandringen er vel den som har skjedd inne i meg. Jeg har lært å akseptere, respektere og til og med være glad for den jeg er.

Fullstendig berørt av minnene som ble tatt frem igjen, fant jeg ut at jeg ville løpe en tur - for å minnes om og beære den tiden som var. Jeg hadde ikke løpt på flere uker, så det overrasket meg at jeg klarte fire km uten nevneverdige knesmerter på en halvtime (sett at jeg måtte bremse nedover og slite meg oppover i Carl Berner-bakken). For meg ble denne løpeturen mer enn bare en treningsøkt. Det ble også en måte å vise respekt for den jeg en gang var.

Akkurat kommet hjem etter løpeøkten.

- Bella