Hva gjør man når man er en syk og ensom Oslostudent og må tilbringe dagene på det lille rommet sitt? På tide å hente frem de nesten-gjenglemte hobbygledene sine!
Denne sangen her er så FANTASTISK fin!! Jeg hørte den for første gang da Nina-Jeanette og Stian sang og spilte den i en konfirmasjonsgudstjeneste i fjor eller for to år siden. Den var så nydelig at jeg ble rørt til tårer, og merk deg; det er ikke likt meg å få våte øyner grunnet en sang! Her er den engelske versjonen av sangen - langt fra så nydelig som den norske, selvsagt (!), men jeg fant ikke den. Bare lukk igjen øynene og la musikken komme til deg. Vær så snill og bruk 5 minutter av livet ditt på dette - det er virkelig verdt det! Nedenfor finner du sangteksten. KOM TIL JESUS: Hjelpeløse synder, fortapt og døden nær Løft ditt blikk, Guds kjærlighet er her Kom til Jesus, kom til Jesus Kom til Jesus og lev Nå er byrden lettet og båret langt av sted For ved hans dyre blod har du fått fred Så syng for Jesus, syng for Jesus Syng for Jesus og lev Som et lite spedbarn, reis deg opp og stå Selv om du faller, lærer du å gå Så fall på Jesus, fall på Jesus Fall på Jesus og lev Veien kan bli...
Så begikk turen seg til Sauevika, men denne gangen med et nytt kull! Jeg merket jeg var spent på hvordan turen ville utarte seg til å bli - både med opplegg og egen opplevelse. Mandag: Avreise til Sauevika + bading! Etter morgensamling hjalp stippene til med å bære mat inn i bilene. Jeg føler jeg nesten ikke har gjort annet enn å bære i det siste, så det gikk veldig greit, hehe. Jeg fikk æren av å sitte i rødbussen sammen med Ellinor og Irene, og siden bloggingen ble litt sent forrige natt, duppet jeg av flere ganger der jeg satt i baksetet med musikk i ørene. Elevene strømmet på etter hvert da vi hadde båret all maten inn på Sauevika, og Malin, jeg og noen andre elever kastet frisbee til hverandre. Plutselig legger jeg merke til styltene som lå der, og med flashbacks fra Langedragsturen med mamma og pappa tidligere denne sommeren, var jeg ikke sen om å ta tak i et par og begynne å gå. I starten var det utrolig tungt. Jeg valgte å gå fra et fotballmål til det andre, og jeg kom vel...
En halvtime igjen til grøt, og mens resten av skolen har lørdagsundervisning, sitter jeg her på senga mi og blogger etter å ha gjort arbeidspliktene mine som stipendiat (mangler bare å ta oppvasken til grøten). Da er det tid for å blogge! (Rekker nok ikke å blogge meg ferdig før grøten though, hehe..). Tid for blogging! I går var det stippekveld, og da arrangerte vi "Vinn på minuttet!". Med kort, men intens planleggings-, innkjøps- og forberedelsestid, ble vi alle vel fornøyde med opplegget, og jeg gledet meg til kveldens opplevelser! Det eneste vi ikke hadde tenkt på, som iallfall jeg ikke hadde trodd ville bli et problem, men som nesten ble det likevel, var å få elevene til å være med. Klokka rakte seg over 21 (da vi skulle begynne), og det var tre stk som hadde kommet. Hvor var alle sammen? Var det for langt å måtte gå de 20 meterne bort til gymsalen? Vi måtte bort til peisestuen og minne dem på det igjen, og da fortalte den store gjengen som lå henslengt i sofa...
I går, samme lørdag som jeg ledet Dagens Ord på morgensamlingen (som dere kan lese om HER ), fikk skolen besøk av den store idrettsmannen Dagfinn Enerly! For å gjøre en lang historie kort for dere som ikke vet hvem han er: Han var en stor og kjent fotballspiller, men i en kamp i 2005 kom han i en tragisk duell rundt fem-meteren i hans angrepssone, og han ble liggende på bakken. Videre fortalte han at keeperen hadde kommet bort til ham og spurt om alt var bra og om han skulle tilkalle hjelp. Enerly hadde svart med å spørre om keeperen kunne legge beina og armene hans ned på bakken, for det var akkurat som om de var til værs. Keeperen hadde med en mer alvorlig mine fortalt at alle beina og armene hans var allerede strukket ut på bakken. Da sa Enerly at han kunne tilkalle hjelp. Her skjer det som skulle endre Enerlys liv totalt. Keeperen spør hvordan det går med Enerly. Enerly fikk nakkebrudd og ble lam fra halsen og ned. Til tross for all motgangen han fikk, valgte han å ikke la seg kne...
Kjempefint! :D
SvarSlettAww, tusen takk! :)
Slett