Moro med tegning!

Hva gjør man når man er en syk og ensom Oslostudent og må tilbringe dagene på det lille rommet sitt? På tide å hente frem de nesten-gjenglemte hobbygledene sine!

Moro med tegning!

- Bella.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

MUNTLIG EKSAMEN!

I går hadde jeg min siste eksamen på vgs; muntlig eksamen i idrett og samfunn. Her tenkte jeg at jeg ville beskrive min opplevelse av denne eksamenen, for det har virkelig vært minnerikt! FORBEREDELSESTIDEN! Fase 1: Selve trekket: Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet! Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget ...
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn...
Les mer

Kom til Jesus!

Denne sangen her er så FANTASTISK fin!! Jeg hørte den for første gang da Nina-Jeanette og Stian sang og spilte den i en konfirmasjonsgudstjeneste i fjor eller for to år siden. Den var så nydelig at jeg ble rørt til tårer, og merk deg; det er ikke likt meg å få våte øyner grunnet en sang! Her er den engelske versjonen av sangen - langt fra så nydelig som den norske, selvsagt (!), men jeg fant ikke den. Bare lukk igjen øynene og la musikken komme til deg. Vær så snill og bruk 5 minutter av livet ditt på dette - det er virkelig verdt det! Nedenfor finner du sangteksten. KOM TIL JESUS: Hjelpeløse synder, fortapt og døden nær Løft ditt blikk, Guds kjærlighet er her Kom til Jesus, kom til Jesus Kom til Jesus og lev Nå er byrden lettet og båret langt av sted For ved hans dyre blod har du fått fred Så syng for Jesus, syng for Jesus Syng for Jesus og lev Som et lite spedbarn, reis deg opp og stå Selv om du faller, lærer du å gå Så fall på Jesus, fall på Jesus Fall på Jesus og lev Veien kan bli...
Les mer

Dagens store mysterier.

Dagene her hjemme går til å bare slappe av. Egentlig ganske deilig, i grunn, selv om jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe mer fornuftig. Er det ikke merkelig; jeg finner ALLTID ett eller annet å få dårlig samvittighet for. Jeg må seriøst skjerpe meg; hva er det som er mer fornuftig, da? Jeg går på folkehøgskole, så jeg har ikke lekser, og jeg har ikke noe å trene meg opp til - Sponsorløpet er over! Jeg må lære meg å slappe av. Nok om det. Etter å ha slappet av i sofaen i noen timer og skulle reise meg opp, kjente jeg et svakt ubehag i venstre kne. Jeg prøvde å gå, men smertene ble bare større og større. Plutselig fikk jeg de samme vonde følelsene tilbake da de tidligere lukkede dørene til minner jeg prøver å glemme ble åpnet; minnene om den tiden da jeg humpet rundt på krykker, trillet rundt i rullestol eller kontorstol, og trengte hjelp til å hente hva enn det skulle være. Det er kjipt å føle seg så hjelpeløs - og det var akkurat denne fasen jeg så meg selv begynn...
Les mer