Dette var min kveld!

Øyeblikksbilde!

Lite blogging i det siste, det beklager jeg! Orker ikke å oppdatere det siste som har hendt, men jeg legger ved noen bilder ved et senere innlegg - det har hendt mye i det siste! Nå vil jeg bare fortelle om denne kvelden!

Vi hadde høstfest på skolen i kveld, med åpen mikrofon. Ei venninne av meg fra sosionomklassen, Charlotte, oppfordret meg veldig til å delta, og etter litt om og men bestemte jeg meg til slutt for å kjøre på. Jeg valgte å synge låten "White Flag" av Dido, og med Fernanda, Stine og beste André som mine gode støtter, visste jeg at kvelden uansett ikke kunne ende dårlig!

Jeg valgte å gå først ut, for at jeg på den måten ble fort ferdig med det. Jeg husker jeg grugledet meg litt til å synge. Som student er jeg veldig sjenert og tilbaketrukket, litt redd for å ta plass. Nå kunne jeg på en kanskje litt rar måte vise mer av den jeg er. At det også befinner seg noe frimodig bak denne usikre jenta.

Charlotte introduserte meg, og jeg hadde så vidt rukket opp på scenen før karaokesangen min ble slått på. Og så var jeg i gang. Joda, selvfølgelig skalv jeg, men det var helt fantastisk å stå på scenen igjen. Den gode følelsen av å kunne stå på scenen og glede andre med sang og musikk. I tillegg følte jeg at jeg klarte meg - jeg skal flate meg si det - bra også, og gjett om responsen var stor! Det var helt overveldende for lille meg! Jeg neiet svakt, så sjenert ned i gulvet og gikk av scenen mens jubelen runget i atriet (følte det som, om ikke annet, hehe). Jeg fikk stående applaus fra to helt nydelige mennesker, og både lærere og elever kom bort til meg og roste meg opp i skyene! Det var til og med ei som hadde sagt at de måtte spørre om jeg kunne synge på neste års åpningsseremoni på skolen! Jeg ble helt rørt, og så lykkelig og glad inne i meg! For en nydelig avslutning på en slik dag som denne. Dette merket jeg at jeg trengte. De gode ordene jeg fikk fra mine kjære medmennesker skal jeg bevare i hjertet mitt, og heller aldri glemme de gode følelsene jeg fikk både under og etter opptredenen. Dette var min kveld!

I morgen har jeg siste skoledag før praksis i to måneder på kirurgisk avdeling på Bærum sykehus (enten gastrokirurgisk eller urologisk avdeling), og jeg merker jeg er spent på hva jeg har i vente. Denne helgen drar jeg også hjem igjen til mine kjære foreldre sammen med André, og jeg gleder meg noe helt vanvittig! Det tror jeg vil gjøre meg noe helt utrolig godt å kunne slappe av og ta det helt rolig sammen med noen av de viktigste menneskene i livet mitt.

- Bella.

"You don't drown by falling in water. You drown by staying there."