Et stk stresset og kaotisk hode.
Herlighet, det skjer så ufattelig mye for tiden!! Jeg får jo aldri tid til å sitte her foran pc'en hvis det ikke er skolerelatert arbeid, noe jeg syns er veldig synd når jeg ser på leserstatistikken av de som titter innom bloggen min daglig. Takk til alle som tar seg turen innom mitt lille nettverk av tanker, jeg blir nesten rørt når jeg ser hvor mange som ønsker å lese om meg og livet mitt!
Mandagen gikk i sine forelesninger. Den aller første timen - om helse, sykdom og sykepleie - var desidert best for min del. Vi gjennomgikk hva helse generelt er (prøv og tenk gjennom det selv også; hva er egentlig god helse for deg?), hvordan helse har blitt sett på opp gjennom tidene, og hvilke helsedeterminanter som finnes. Det var en fin time hvor jeg skjønte alt.
Neste time var derimot mye vanskeligere. Vi hadde nemlig en dansk foreleser, og jeg merket jeg hadde store problemer med å forstå hva hun sa. Selv hvor mye jeg konsentrerte meg, hadde jeg virkelig vanskeligheter med å forstå henne. Her og der forstod jeg noen ord og setninger, men jeg siden jeg ikke fikk sammenhengen ble alt bare meningsløst. Etter hvert tok jeg slutningen at jeg skrev av det jeg rakk av power-point'en hennes, for så å forberede meg på å lese alt sammen på egenhånd. Herlighet, det er latterlig hvor dårlig jeg er i å skjønne den danske talen. Noe som var litt beroligende var at da jeg fikk forhørt meg med de andre i klassen, fant jeg ut at jeg ikke var alene om denne frustrasjonen.
Etter skolen stakk jeg og handlet inn for resten av uken. Jeg hadde planlagt middagene for resten av uken på forhånd og fikk derfor laget en fin handleliste utifra den. Utrolig økonomisk å gjøre det på denne måten - da slipper jeg å bruke unødvendige mynter på alskens fjas, hehe. Jeg håper jeg klarer å holde planen vedlike gjennom året.
Da jeg kom hjem igjen lagde jeg en kylling-potet-grønnsaksmiddag før jeg fikk lest litt i boken "Generell sykepleie". Da klokken snodde seg over 18:00 var det ut på farten igjen; denne gangen skulle nemlig Oda og jeg på korøvelse sammen med "Kor Major"!
Det var Oda som spurte meg om jeg ville være med henne på denne korøvelsen som var den aller første for dette semesteret, og jeg takket selvfølgelig ja til tilbudet. Jeg syns det er så koselig at hun ville spørre meg og i det hele tatt viser interesse for å ville være sammen med meg! Oda er ei utrolig hyggelig jente som jeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med. Da vi kom frem så vi at Elen (ei annen fra klassen vår) var der; hun hadde visst gått her i et år allerede! Jeg fikk hilst på enda flere mennesker, selv om navnene ikke hadde noe interesse av å sette seg fast i hjernen min, haha.
Så var det tid for å synge! Jeg merket at stemmen var rusten siden jeg har brukt den minimalt etter sommerturneen med gospelkoret mitt hjemme, men jammen var det gøy å synge i kor igjen! Jeg fant meg selv som en førstealt (lyseste alt), og var fornøyd med valget mitt. Dirigenten var en helt fantastisk dyktig gutt! Han minnet meg litt om Øivind fra Heggen Gospel; han var engasjert, fikk koret til å smile og le av hans komiske væremåte og kommentarer, samt at han hadde en klar, lys og ren sangstemme. Det viste seg at dirigenten hadde laget en sang som han ville vi skulle lære oss. Han hadde mekket sammen fullstendig produkt med forskjellige stemmer til hver stemmegruppe! Tenk å kunne ha et slikt fabelaktig talent og kunne få en gave å kunne få fremføre den i et eget kor! Det må være litt av en bragd.
Det som ville veie opp for den fantastiske opplevelsen av korøvelsen, var forpliktelsen og utgiftene. Det kostet 400 kr hvert semester (høst-jul = første semester), samt at det var streng oppmøteplikt. Kommer man ikke én dag, må man si ifra til stemmekontakten sin, man har opptil 20 % fravær i løpet av semesteret, og man må søke om permisjon hvis det skulle overskride. Selvfølgelig skjønner jeg at det er viktig med oppmøte når man skal være med i et kor, men jeg kjenner meg selv så godt at skolen alltid vil komme på toppen i prioriteringslisten. På videregående var det uten unntak, men jeg håper jeg klarer å frigjøre meg litt mer i år. Jeg ønsker jo å ha et liv utenfor skolearbeidet også. Jeg tenker derfor å se an om jeg ønsker å melde meg inn til neste uke en gang, og Oda tok samme beslutning.
Da jeg kom hjem igjen, sjekket jeg hvordan jeg lå an i skolearbeidet. Da var det akkurat som om jeg gikk rett på dørkarmen. Jeg visste det var et skremmende stort tosifret tall som viste til hvor mange sider jeg måtte lese bare i den ene boken, og i tillegg var det ikke rent lite å lese i boken om mikrober; boken om celler, virus og bakterier. Selvfølgelig hjalp ikke den danske forelesningen tidligere samme dag veldig på humøret mitt heller, og jeg merket at optimismen for at 'joda, dette skal jeg da klare meg igjennom' druknet for det skyhøye tallet på antall sider jeg både skal igjennom, men også de jeg allerede burde ha vært igjennom by now. Hvordan i all verden skal jeg klare å følge opp de høye forventningene som kreves av meg som student? Kommer jeg i det hele tatt til å klare meg igjennom dagene, studiene og etter hvert eksamenene? Å bli medlem av koret "Kor Major" kunne jeg bare se fly vekk foran øynene mine etter at skolens forventninger og krav la seg tungt på skuldrene mine. Den kvelden la jeg meg med et følelse av motløshet, noe som nesten skremte meg litt; kan det virkelig gå an å få en så sterk følelse av å henge etter når det bare har gått én eneste uke på høgskolen? Tross slike nedbrytende og stressende tanker fikk jeg meg en god natts søvn.
Dagen etter, altså i dag, har gått mye bedre, og jeg fikk igjen litt av motet mitt, hehe. Vi hadde interessante og spennende timer med engasjerte og underholdende foredragsholdere, samt at det var gudstjeneste. I dag hang jeg mye sammen med Stine, og det var utrolig koselig! Jeg er virkelig omgitt av så mange fantastiske mennesker her i Oslo! Uansett, jeg merket humøret mitt livnet til da gudstjenesten nærmet seg. Åh, som jeg gledet meg til å være med på den! Gruppen jeg satt sammen med satt egentlig et stykke unna selve området hvor gudstjenesten fant sted, men jeg ønsket å flytte meg nærmere. Stine og jeg satte oss derfor på en plass nærmere, før vi reiste oss opp og satte oss enda nærmere. Aw, Stine var så herlig; hver gang jeg spurte om det gikk bra om vi flyttet oss nærmere, svarte hun rolig "ja, det går greit for meg" med et varmt smil. Vi endte med å sette oss forrest på midten, og jeg var storfornøyd med plassen!
Gudstjenesten var nydelig. Vi sang noen fine sanger ("Deg å få skoda" og "Amazing Grace" av de jeg kjente til), ba bønner, høytlesning fra Bibelen og en liten preken. Kontakten med Gud minte meg om at jeg ikke var alene med tankene mine og at Han har gode tanker med livet mitt. Dessuten hjalp det meg til å spore inn på riktig spor igjen, og jeg fikk litt av håpet tilbake. Håpet for at jeg skal klare meg.
Etter skoletid satt jeg igjen og laget meg en god oversikt over alle sidene jeg må lese i tiden fremover. I løpet av onsdag neste uke burde jeg ha kommet meg igjennom et 3-sifret antall sider - har ikke turt å summere opp enda, hehe (merk: dette er bare i to av bøkene, jeg vet det fortsatt er mye å lese i en annen bok også). Til tross for at det var ganske overveldende for meg, ble jeg nesten bare lettet; det var så godt å få oversikt! Det ga meg en følelse av å ha litt kontroll over den ellers kaotiske hjernen min for tiden.
Til middag i dag lagde jeg meg en ny vri med pølser og spaghetti! Det var enkelt, det var billig og det var rask tilberedning, og jeg merket jeg var stolt over at jeg klarte å lage en slik artig vri over middagen! Som en ettervurdering vil jeg anbefale å ha noe tilbehør til dette, ketchup ville nok ha vært ypperlig. Det hadde ikke jeg, og jeg merket den ensidige smaken ble etter hvert kvalmende, hehe.
Etter å ha hentet en postpakke med enda flere studiebøker var det tid for lesing. Nå måtte jeg ta for meg 40 sider med håndhygiene - som var utenom de sidene som jeg hadde forholdt meg til i listen jeg lagde tidligere i dag. Disse sidene var jo egentlig veldig spennende siden det omfattet noe jeg hadde kjennskap til fra sommerjobben min, og etter at jeg tok noen gode og "kreative" notater, kom jeg meg endelig igjennom alle sidene. Jeg fikk dessuten en liten og koselig pause fra lesingen da den skjønneste Cristina ringte meg!! Hun var allerede kommet på folkehøyskolen (hun er jo blitt en av Haugetuns fem nye stipendiater!), og jeg fikk så smått snakket med Anna og Maren også! Åh, samtidig som jeg snakket med de vennene mine fra Haugetun, drømte jeg meg tilbake til folkehøyskolens trygge vegger. Det var så utrolig herlig å høre stemmene deres igjen, og for et lite øyeblikk, mens skolebøkene truet meg med sine strenge sidetall, skulle jeg ha ønsket jeg var i der i Fredrikstad sammen med dem. Hvor jeg kunne ta livet med ro og møte de gode lærerne igjen! Jeg er sikker på jeg hadde grått av glede bare jeg hadde sett dem igjen. Men det er virkelig på tide å bevege seg fremover i livet nå. Jeg vet jeg er klar - og jeg vet det er det mest riktige alternativet for meg.
Nei, nå er jeg nødt til å legge meg, jeg har vært for lenge oppe allerede! Ønsker alle en god natt, og jeg sender ekstra varme tanker ned til Haugetun Folkehøyskole som har sin første offisielle skoledag i morgen (i dag)! Jeg kommer til å tenke en masse på dere.
- Bella.
Outfit mandag.
Mandagen gikk i sine forelesninger. Den aller første timen - om helse, sykdom og sykepleie - var desidert best for min del. Vi gjennomgikk hva helse generelt er (prøv og tenk gjennom det selv også; hva er egentlig god helse for deg?), hvordan helse har blitt sett på opp gjennom tidene, og hvilke helsedeterminanter som finnes. Det var en fin time hvor jeg skjønte alt.
Neste time var derimot mye vanskeligere. Vi hadde nemlig en dansk foreleser, og jeg merket jeg hadde store problemer med å forstå hva hun sa. Selv hvor mye jeg konsentrerte meg, hadde jeg virkelig vanskeligheter med å forstå henne. Her og der forstod jeg noen ord og setninger, men jeg siden jeg ikke fikk sammenhengen ble alt bare meningsløst. Etter hvert tok jeg slutningen at jeg skrev av det jeg rakk av power-point'en hennes, for så å forberede meg på å lese alt sammen på egenhånd. Herlighet, det er latterlig hvor dårlig jeg er i å skjønne den danske talen. Noe som var litt beroligende var at da jeg fikk forhørt meg med de andre i klassen, fant jeg ut at jeg ikke var alene om denne frustrasjonen.
Etter skolen stakk jeg og handlet inn for resten av uken. Jeg hadde planlagt middagene for resten av uken på forhånd og fikk derfor laget en fin handleliste utifra den. Utrolig økonomisk å gjøre det på denne måten - da slipper jeg å bruke unødvendige mynter på alskens fjas, hehe. Jeg håper jeg klarer å holde planen vedlike gjennom året.
Da jeg kom hjem igjen lagde jeg en kylling-potet-grønnsaksmiddag før jeg fikk lest litt i boken "Generell sykepleie". Da klokken snodde seg over 18:00 var det ut på farten igjen; denne gangen skulle nemlig Oda og jeg på korøvelse sammen med "Kor Major"!
Det var Oda som spurte meg om jeg ville være med henne på denne korøvelsen som var den aller første for dette semesteret, og jeg takket selvfølgelig ja til tilbudet. Jeg syns det er så koselig at hun ville spørre meg og i det hele tatt viser interesse for å ville være sammen med meg! Oda er ei utrolig hyggelig jente som jeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med. Da vi kom frem så vi at Elen (ei annen fra klassen vår) var der; hun hadde visst gått her i et år allerede! Jeg fikk hilst på enda flere mennesker, selv om navnene ikke hadde noe interesse av å sette seg fast i hjernen min, haha.
Så var det tid for å synge! Jeg merket at stemmen var rusten siden jeg har brukt den minimalt etter sommerturneen med gospelkoret mitt hjemme, men jammen var det gøy å synge i kor igjen! Jeg fant meg selv som en førstealt (lyseste alt), og var fornøyd med valget mitt. Dirigenten var en helt fantastisk dyktig gutt! Han minnet meg litt om Øivind fra Heggen Gospel; han var engasjert, fikk koret til å smile og le av hans komiske væremåte og kommentarer, samt at han hadde en klar, lys og ren sangstemme. Det viste seg at dirigenten hadde laget en sang som han ville vi skulle lære oss. Han hadde mekket sammen fullstendig produkt med forskjellige stemmer til hver stemmegruppe! Tenk å kunne ha et slikt fabelaktig talent og kunne få en gave å kunne få fremføre den i et eget kor! Det må være litt av en bragd.
Det som ville veie opp for den fantastiske opplevelsen av korøvelsen, var forpliktelsen og utgiftene. Det kostet 400 kr hvert semester (høst-jul = første semester), samt at det var streng oppmøteplikt. Kommer man ikke én dag, må man si ifra til stemmekontakten sin, man har opptil 20 % fravær i løpet av semesteret, og man må søke om permisjon hvis det skulle overskride. Selvfølgelig skjønner jeg at det er viktig med oppmøte når man skal være med i et kor, men jeg kjenner meg selv så godt at skolen alltid vil komme på toppen i prioriteringslisten. På videregående var det uten unntak, men jeg håper jeg klarer å frigjøre meg litt mer i år. Jeg ønsker jo å ha et liv utenfor skolearbeidet også. Jeg tenker derfor å se an om jeg ønsker å melde meg inn til neste uke en gang, og Oda tok samme beslutning.
Da jeg kom hjem igjen, sjekket jeg hvordan jeg lå an i skolearbeidet. Da var det akkurat som om jeg gikk rett på dørkarmen. Jeg visste det var et skremmende stort tosifret tall som viste til hvor mange sider jeg måtte lese bare i den ene boken, og i tillegg var det ikke rent lite å lese i boken om mikrober; boken om celler, virus og bakterier. Selvfølgelig hjalp ikke den danske forelesningen tidligere samme dag veldig på humøret mitt heller, og jeg merket at optimismen for at 'joda, dette skal jeg da klare meg igjennom' druknet for det skyhøye tallet på antall sider jeg både skal igjennom, men også de jeg allerede burde ha vært igjennom by now. Hvordan i all verden skal jeg klare å følge opp de høye forventningene som kreves av meg som student? Kommer jeg i det hele tatt til å klare meg igjennom dagene, studiene og etter hvert eksamenene? Å bli medlem av koret "Kor Major" kunne jeg bare se fly vekk foran øynene mine etter at skolens forventninger og krav la seg tungt på skuldrene mine. Den kvelden la jeg meg med et følelse av motløshet, noe som nesten skremte meg litt; kan det virkelig gå an å få en så sterk følelse av å henge etter når det bare har gått én eneste uke på høgskolen? Tross slike nedbrytende og stressende tanker fikk jeg meg en god natts søvn.
Antrekk tirsdag. Beklager dårlig kreativitet med bilder for tiden, haha.
Dagen etter, altså i dag, har gått mye bedre, og jeg fikk igjen litt av motet mitt, hehe. Vi hadde interessante og spennende timer med engasjerte og underholdende foredragsholdere, samt at det var gudstjeneste. I dag hang jeg mye sammen med Stine, og det var utrolig koselig! Jeg er virkelig omgitt av så mange fantastiske mennesker her i Oslo! Uansett, jeg merket humøret mitt livnet til da gudstjenesten nærmet seg. Åh, som jeg gledet meg til å være med på den! Gruppen jeg satt sammen med satt egentlig et stykke unna selve området hvor gudstjenesten fant sted, men jeg ønsket å flytte meg nærmere. Stine og jeg satte oss derfor på en plass nærmere, før vi reiste oss opp og satte oss enda nærmere. Aw, Stine var så herlig; hver gang jeg spurte om det gikk bra om vi flyttet oss nærmere, svarte hun rolig "ja, det går greit for meg" med et varmt smil. Vi endte med å sette oss forrest på midten, og jeg var storfornøyd med plassen!
Gudstjenesten var nydelig. Vi sang noen fine sanger ("Deg å få skoda" og "Amazing Grace" av de jeg kjente til), ba bønner, høytlesning fra Bibelen og en liten preken. Kontakten med Gud minte meg om at jeg ikke var alene med tankene mine og at Han har gode tanker med livet mitt. Dessuten hjalp det meg til å spore inn på riktig spor igjen, og jeg fikk litt av håpet tilbake. Håpet for at jeg skal klare meg.
Etter skoletid satt jeg igjen og laget meg en god oversikt over alle sidene jeg må lese i tiden fremover. I løpet av onsdag neste uke burde jeg ha kommet meg igjennom et 3-sifret antall sider - har ikke turt å summere opp enda, hehe (merk: dette er bare i to av bøkene, jeg vet det fortsatt er mye å lese i en annen bok også). Til tross for at det var ganske overveldende for meg, ble jeg nesten bare lettet; det var så godt å få oversikt! Det ga meg en følelse av å ha litt kontroll over den ellers kaotiske hjernen min for tiden.
Plan over hva jeg må få lest (enda en notatside til)! Rød skrift
i margen tilsier hvor mange sider å lese til gjeldende dag.
Til middag i dag lagde jeg meg en ny vri med pølser og spaghetti! Det var enkelt, det var billig og det var rask tilberedning, og jeg merket jeg var stolt over at jeg klarte å lage en slik artig vri over middagen! Som en ettervurdering vil jeg anbefale å ha noe tilbehør til dette, ketchup ville nok ha vært ypperlig. Det hadde ikke jeg, og jeg merket den ensidige smaken ble etter hvert kvalmende, hehe.
Spaghetti trukket gjennom pølser.
Kok det i en kjele med vann, og vips er middagen klar!
Etter å ha hentet en postpakke med enda flere studiebøker var det tid for lesing. Nå måtte jeg ta for meg 40 sider med håndhygiene - som var utenom de sidene som jeg hadde forholdt meg til i listen jeg lagde tidligere i dag. Disse sidene var jo egentlig veldig spennende siden det omfattet noe jeg hadde kjennskap til fra sommerjobben min, og etter at jeg tok noen gode og "kreative" notater, kom jeg meg endelig igjennom alle sidene. Jeg fikk dessuten en liten og koselig pause fra lesingen da den skjønneste Cristina ringte meg!! Hun var allerede kommet på folkehøyskolen (hun er jo blitt en av Haugetuns fem nye stipendiater!), og jeg fikk så smått snakket med Anna og Maren også! Åh, samtidig som jeg snakket med de vennene mine fra Haugetun, drømte jeg meg tilbake til folkehøyskolens trygge vegger. Det var så utrolig herlig å høre stemmene deres igjen, og for et lite øyeblikk, mens skolebøkene truet meg med sine strenge sidetall, skulle jeg ha ønsket jeg var i der i Fredrikstad sammen med dem. Hvor jeg kunne ta livet med ro og møte de gode lærerne igjen! Jeg er sikker på jeg hadde grått av glede bare jeg hadde sett dem igjen. Men det er virkelig på tide å bevege seg fremover i livet nå. Jeg vet jeg er klar - og jeg vet det er det mest riktige alternativet for meg.
Noen av notatene fra "Håndhygiene".
Nei, nå er jeg nødt til å legge meg, jeg har vært for lenge oppe allerede! Ønsker alle en god natt, og jeg sender ekstra varme tanker ned til Haugetun Folkehøyskole som har sin første offisielle skoledag i morgen (i dag)! Jeg kommer til å tenke en masse på dere.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar