Ord til ettertanke.
I forrige innlegg nevnte jeg at jeg blir så fascinert over alle prekenene på konfirmasjonsgudstjenestene, både de av Arild og Runar. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle ta for meg Runars, siden det var den jeg var på i går.
Trenger du røtter? - var temaet. Trenger du å ha en slags tilhørighet til noe eller noen for å føle deg helt fullstendig? Trenger du en familie? Trenger du venner? Trenger du Jesus? Nedenfor ser du et eksempel jeg likte veldig godt som presten fortalte:
Når jeg kommer hjem etter en arbeidsdag, løper barna ned trappen, kommer meg i møte og roper; "Pappa er hjemme!", og så gir de meg en god klem. Da kjenner jeg at det er godt å vite at jeg hører til en familie. Slik tror jeg det er med Gud også. At han står med åpne armer mot meg, slik at jeg kan kjenne hvor godt det er å tilhøre noe så flott som ham.
Så kommer spørsmålet; trenger jeg røtter?
Jeg er helt sikker på at jeg trenger røtter. Hvem hadde jeg vært hvis jeg ikke hadde hatt den familien eller hvis jeg ikke hadde hatt en så god kontakt med Gud som jeg har nå? Kanskje jeg hadde rotet meg bort til et annet ukjent miljø hvor jeg ikke hadde trivdes? Hvis jeg ikke hadde hatt den familien som jeg har nå - som tar var på meg, som elsker meg og som ønsker meg det beste - hadde jeg aldri nådd så langt som jeg hittil har gjort i livet mitt. Det at jeg ble adoptert, ga meg en ny sjanse til et nytt liv; til å leve fritt og til å utfylle mine behov. Og denne sjansen hverken har jeg eller vil jeg komme til å sløse bort.
Jeg var med i både mini-gospelen og Modum Soul Children da jeg gikk på barneskolen, men det var da jeg startet i Heggen Gospel jeg virkelig ble kristen. Min kontakt med Gud ble stadig bedre og bedre, og det å være i et miljø hvor flere også trodde på Ham, gjorde det lettere å fortsette å tro. Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske og flotte mennesker opp gjennom de årene jeg har vært med i Heggen Gospel, og jeg trives så godt i dette miljøet!
Gud har hjulpet meg gjennom mine sorgfulle dager, men Han har også gledet seg med meg de dagene hvor jeg har hatt det topp! Hver kveld ber jeg en bønn til Gud; hvor jeg ber for noen, ber for meg selv, takker Gud for de opplevelsene jeg får oppleve hver dag eller at jeg ber om tilgivelse for noe jeg har gjort. Tilgivelse er den eneste veien til å leve livet videre med verdighet. Tenk litt over dette sitatet (jeg hørte det av norsklæreren i dag). Hvis du hevner deg, er du jo ikke bedre enn den andre parten.
Til slutt tenkte jeg at jeg skulle skrive ned teksten på en sang som Analin og jeg fremførte i gårsdagens gudstjeneste. Du kan høre den her, og ta deg tid til å lytte til teksten. Det er virkelig en fin sang!
Som når et barn kommer hjem om kvelden
Og møter en vennlig favn
Slik var det for meg å komme til Gud
Jeg kjente at der hørte jeg hjemme
Det var en plass i Guds store rom
En plass som lenge ventet meg
Og jeg kjente; her er jeg hjemme
Jeg vil være et barn i Guds hjem
Trenger du røtter?
Take care!
~ Bella
"Tilgivelse er den eneste veien til å leve livet med verdighet"
Trenger du røtter? - var temaet. Trenger du å ha en slags tilhørighet til noe eller noen for å føle deg helt fullstendig? Trenger du en familie? Trenger du venner? Trenger du Jesus? Nedenfor ser du et eksempel jeg likte veldig godt som presten fortalte:
Når jeg kommer hjem etter en arbeidsdag, løper barna ned trappen, kommer meg i møte og roper; "Pappa er hjemme!", og så gir de meg en god klem. Da kjenner jeg at det er godt å vite at jeg hører til en familie. Slik tror jeg det er med Gud også. At han står med åpne armer mot meg, slik at jeg kan kjenne hvor godt det er å tilhøre noe så flott som ham.
Så kommer spørsmålet; trenger jeg røtter?
Jeg er helt sikker på at jeg trenger røtter. Hvem hadde jeg vært hvis jeg ikke hadde hatt den familien eller hvis jeg ikke hadde hatt en så god kontakt med Gud som jeg har nå? Kanskje jeg hadde rotet meg bort til et annet ukjent miljø hvor jeg ikke hadde trivdes? Hvis jeg ikke hadde hatt den familien som jeg har nå - som tar var på meg, som elsker meg og som ønsker meg det beste - hadde jeg aldri nådd så langt som jeg hittil har gjort i livet mitt. Det at jeg ble adoptert, ga meg en ny sjanse til et nytt liv; til å leve fritt og til å utfylle mine behov. Og denne sjansen hverken har jeg eller vil jeg komme til å sløse bort.
Jeg var med i både mini-gospelen og Modum Soul Children da jeg gikk på barneskolen, men det var da jeg startet i Heggen Gospel jeg virkelig ble kristen. Min kontakt med Gud ble stadig bedre og bedre, og det å være i et miljø hvor flere også trodde på Ham, gjorde det lettere å fortsette å tro. Jeg har blitt kjent med så mange fantastiske og flotte mennesker opp gjennom de årene jeg har vært med i Heggen Gospel, og jeg trives så godt i dette miljøet!
Gud har hjulpet meg gjennom mine sorgfulle dager, men Han har også gledet seg med meg de dagene hvor jeg har hatt det topp! Hver kveld ber jeg en bønn til Gud; hvor jeg ber for noen, ber for meg selv, takker Gud for de opplevelsene jeg får oppleve hver dag eller at jeg ber om tilgivelse for noe jeg har gjort. Tilgivelse er den eneste veien til å leve livet videre med verdighet. Tenk litt over dette sitatet (jeg hørte det av norsklæreren i dag). Hvis du hevner deg, er du jo ikke bedre enn den andre parten.
Til slutt tenkte jeg at jeg skulle skrive ned teksten på en sang som Analin og jeg fremførte i gårsdagens gudstjeneste. Du kan høre den her, og ta deg tid til å lytte til teksten. Det er virkelig en fin sang!
Som når et barn kommer hjem om kvelden
Og møter en vennlig favn
Slik var det for meg å komme til Gud
Jeg kjente at der hørte jeg hjemme
Det var en plass i Guds store rom
En plass som lenge ventet meg
Og jeg kjente; her er jeg hjemme
Jeg vil være et barn i Guds hjem
Trenger du røtter?
Take care!
~ Bella
"Tilgivelse er den eneste veien til å leve livet med verdighet"
Kommentarer
Legg inn en kommentar