Oppsummering januar 2024

Månedens høydepunkt: At Oddo og jeg ble forlovet på den dagen det var nøyaktig ti år siden vi hadde vår aller første samtale sammen (27.01.2024)!

Månedens nedtur: Trening. Det er et forferdelig slit å drasse med meg kroppen inn på et treningssenter. Jeg er så lei av å trene skadeforebyggende, og etter fysioterapeutens ordre må jeg trene balanse, den kjedeligste formen av dem alle. Innstillingen min er "hvorfor trene, liksom? Selv om jeg har trent så målrettet og disiplinert i grusomt mange år nå, så blir jeg jo aldri ordentlig bra. Jeg har lagt bak meg fire kneoperasjoner; to korsbåndoperasjoner (2008 og 2014), én meniskoperasjon (2020) og én korsbånd- og meniskoperasjon (2017). Knærne mine er elendige, så jeg regner jo bare med at det blir en operasjon til en gang i fremtiden uavhengig av hvor godt jeg trener". 

Likevel har jeg hittil mestret to treninger i uken der hver økt er på minst 1 time, men jeg merker at jeg trener kun fordi jeg vet at jeg må - ikke fordi jeg i det hele tatt synes det er noe gøy. Og det er kanskje det som er det vemodigste av alt; det at trening ikke lenger er lystbetont for meg etter et relativt så aktivt liv. At skadene ødela min lyst, motivasjon og glede for trening.

Månedens modigste øyeblikk: At jeg har gått i gang med et helt nytt prosjekt på jobb (egentlig gjenopprettet i menigheten, men det er så mange år siden at det er egentlig som å begynne fra starten av igjen)! Jeg har hovedansvaret for prosjektet, men jeg får mye hjelp av min kjære mentor, og jeg hadde ikke klart dette uten henne! Dette er både skummelt og spennende, og jeg håper jeg får det ordentlig til!

Månedens komplimenter:

"Du burde jo holde preken! (...) Selv om du ikke er så fysisk stor av deg eller at du tar mye plass, så eier du rommet når du snakker foran alle. Man ser at du er trygg, og man ser at du har noe viktig du vil formidle."

"(...) Det er alltid bra og best med deg, Anabel!"

"(...) Jeg er så glad i deg, du er viktig og betyr mye!"

"Glad for at du er diakon i Østerås, hører bare godt om deg."

Jeg har dilla på: TV-spillet "Plants vs. Zombies - battle for neighborville! Herlighet, så utrolig gøy å spille dette spillet i multiplayer mode! Jeg har bare spilt det i to omganger sammen med Iselin og Analin i multiplayer mode, men hver gang spilte jeg i over 4 timer! Dette er altså et klassisk skytespill hvor vi som planter (jeg likte aller best å være valnøtt som kunne forvandles til det store treet) måtte kjempe mot zombier. Et helt fantastisk fengende og artig spill!

Månedens mest spilte låt: "Langt, langt borte" av Lillebjørn Nilsen. Både for å hedre hans minne siden han gikk bort i januar, men låten betydde spesielt mye for meg i fjor og var blant de mest spilte låtene jeg spilte av i 2023.

Månedens bilde:

En stor begivenhet denne måneden var at vi har for aller første gang benyttet oss av ovnen vår! Tusen takk til pappa som hjalp oss i gang! Begynnelsen av januar var veldig kald (ned til rundt 25 minusgrader på det laveste), og for en frossenpinne som meg var det viktig å ta i bruk de varmeapparatene vi hadde.

Vi fikk også mamma, pappa, Stig og Analin på besøk en dag, og jeg lagde en søtpotetsuppe til middag. Det var så fint å ha familien samlet i vår leilighet, og å sitte rundt det fine bordet vårt. Oddo og jeg har utover i måneden sittet oftere ved dette bordet og spist måltider, og det har vært ordentlig koselig!

TV-spillet "Plants vs. Zombies - Battle for Neighborville! På den øverste delen av skjermen ser dere valnøtten som jeg liker å være, mens Iselin og Linnie som foretrakk å være maiskolben som dere kan se på nedre del av skjermen. Åå, dette er så ufattelig gøy!!

Bildet taler for seg.

Alt godt til dere i uken som venter!
- Bella

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Reisen til Lyon!

Oppdatering#1, kl. 05:54: nå sitter jeg på flybussen på vei til Oslo Lufthavn! Bussen var noen minutter forsinket, men med en vennlig og imøtekommende bussjåfør gjorde det opp for seg, hehe. Nå sitter jeg trygt og lunt inne i den varme bussen med kofferten min. Jeg var for blyg for å spørre om bussjåføren kunne ta den under bussen for meg, så nå holder den meg med selskap her inne. Tenk at Frankrike venter meg om bare noen få timer! Et gøyalt og spennende eventyr ligger der foran meg, og jeg kan nesten ikke vente med å utforske det! Oppdatering#2, kl: 06:41: Da var jeg kommet meg vellykket forbi sikkerhetskontrollen på Oslo Lufthavn. Jeg mestret å gå i sikkerhetskontrollen for "premium"-kunder, og mannen bak disken omtrent skulte på meg før han glatt fortalte at jeg var i feil kø, hehe. Jaja, nå sitter jeg på riktig gate, og flyet går om 1 time og 15 minutter. Tenkte å ta frem pensumboken og lese litt. Oppdatering#3, kl. 7:37: Og så var jeg inne på flyet. I løpet av den siste...
Les mer

Besøke Analin i Bergen!

Bilde
Nå sitter jeg på toget på vei til Haugetun fra Bergen. Denne uken har alle elevene på skolen min vært utplassert på forskjellige jobber i hjemkommunen vår, men jeg valgte å ta fredagen fri (som stipendiat har jeg mulighet til å ta noen timer avspasering i uken) og stikke bort til Bergen for å besøke Analin! Torsdag: Første møte med Bergen på flere år! Etter en lang togtur som ble brukt til å bruke tid på dataen, få i meg litt mat og drikke, lese og sove, kom jeg omsider frem til Bergen. Jeg som ikke har vært i Bergen på flere år, syntes det virkelig var spennende å være her igjen - for å møte tvillingsøsteren min som bor her nå! Da jeg gikk av toget så jeg ikke Analin med det første, så jeg bare fulgte folkemengden. Plutselig så jeg henne, og hun kom løpende imot meg og ga meg en stor klem. For en velkomst! Vi tok Bybanen hjem til henne, og ikke lenge etter entret vi kollektivet hvor hun bor. Her begynte også latteranfallene. Analin og jeg nesten knakk sammen i latter der ente...
Les mer

Afrohår - noe nytt og spennende!

Bilde
På søndag klippet jeg håret mitt så kort at mesteparten av håret etter anti-permanenten lå på gulvet og afrokrøllene mine var igjen på hodet. Jeg har nemlig tenkt til å ha en periode hvor jeg bare går med afro - slik håret mitt egentlig ser ut. Den egentlige grunnen er vel for at det sliter utrolig mye ved å ha det i strikk. Det er mange av vennene mine som også alltid har hatt lyst til å se meg med afrohår - de har til og med sagt at de skulle gi meg penger for å gjøre det! Men jeg har aldri gjort det. Jeg turte ikke. Men, søndagen som var, bestemte jeg meg for å hoppe i det. Det virkelige håret mitt fortjente å se dagens lys! Det ble til at mamma klippet meg, og jeg så engstelig på hvert hårstrå som falt ned på gulvet. Mamma advarte meg gang på gang at jeg kom til å angre i ettertid, men jeg må si jeg ikke syns det så så fælt ut som jeg alltid ville ha det til å være! Så kom skoledagen. P å mandag var jeg feig nok til å gjemme det under luen... Men i dag, på tirsdag, tok jeg ikke...
Les mer

Inn fra byens uro er jeg kommet..

Bilde
God kveld i hjemmet! Nå har jeg akkurat vært på suppe og messe; en kristen samling og gudstjeneste her i Oslo. Det var veldig koselig! Spesielt merket jeg meg en sang vi sang. For en nydelig tekst, jeg fikk frysninger mens vi sang den! Jeg legger ved teksten her. Inn fra byens uro er jeg kommet Til ditt hus hvor jeg kan sitte ned Langsomt legger jeg i dine hender Langsomt lar mitt liv meg søke ro Herre, Gud, forny min tro Du som lot din allmakt møte avmakt Du som tilga alt jeg ikke var Langsomt legges for deg all min smerte Langsomt lar jeg tåren speile meg Gjem mitt knuste "jeg" i deg Ny er dagen, fylt den er av nærvær Tør jeg tro, at du vil være her? Langsomt fyller gleden meg med livet Langsomt tar jeg bolig i din fred Herre, Gud, på dette sted! Maintenant; tilbake til skolearbeidet! Jeg må sette inn høygiret nå rett før jeg unner meg turen til Haugetun denne helgen, hehe. Åh, som jeg gleder meg! - Bella.
Les mer