Hverdagslivet hentes inn igjen

Jeg sitter ved kjøkkenbenken og koser meg med en kopp kaffe fra den nye kaffetrakteren vi fikk fra en annen i borettslaget. Utenfor skinner solen, vinden leker lett med bladene fra trærne, og det yrer av liv fra både joggere og syklister i gatene. Ørene fylles med behagelig og god musikk, og jeg kjenner på hvor godt det er å være meg her og nå. Jeg er sterkere enn jeg tror.

Jeg har akkurat lagt bak meg den første uken tilbake i arbeid. Det var, som vanlig, trått å komme i gang igjen, jeg merket at hjernen jobbet tregt og at effektiviteten min var langt fra der den pleier å være. Det gikk seg selvfølgelig bedre til utover uken da arbeidsoppgavene fant sin rette plass i hendene mine og hverdagsrutinene la seg inn under huden igjen.

Tiden jeg ikke var på jobb - og ikke sovnet helt utslitt på sofaen etter arbeidsvaktene - fikk jeg brukt til å være vertinne for komiteen som skal planlegge øvingshelgen i koret mitt! Jammen var det gøy å være vertinne igjen - en sjelden glede i denne koronatiden! Det var godt å få samlet oss og få satt i gang planleggingen av øvingshelgen, det er mye som skal på plass for at vi skal få laget et godt arrangement for resten av koret.

Nå som jeg har kommet tilbake igjen i leiligheten i Oslo er det på tide å hente opp igjen løperutinene, og jeg har allerede løpt den vanlige runden min fire ganger i løpet av den drøye uken jeg har vært hjemme. Oddo hadde fortalt om denne løperunden vi har til kollegaene sine i lunsjpausen på jobb, og da hadde visstnok en av kollegaene blitt imponerte over runden! Kollegaen mente at ikke nok med at runden i seg selv er lang, men at den i tillegg ender med Carl Berner-bakken var sterkt! Det var jo veldig hyggelig å høre, det er jo en hard runde. Da jeg løp runden for cirka en uke siden, brukte jeg pinlig nok rundt to minutter lengre tid enn rekorden (25.31 - men da var jeg også veldig lav på energi etter lite inntak av mat samme dag). Da jeg løp den i går var jeg bare ca. 20 sekunder fra rekorden (23.51)! Det er gøy å se forbedringer på tiden etter bare én uke!

I nedvarmingen etter løperunden går jeg forbi dammen med ender! Da pleier jeg å sette meg ned og følge med på livet i vannet i noen minutter til kulden har trukket gjennom treningsklærne mine.

Jeg har slitt så mye med hold de siste løpeturene mine i sommer og om våren, men de par siste turene har jeg klart meg uten! Hvor deilig det er løpe uten hold!

Så har hverdagen hentet meg inn igjen. Jobben har nettopp begynt og i neste uke starter masterstudiet. Det er nok et nytt og hektisk semester som ligger foran meg, men jeg føler meg klar for det som venter. Jeg må stole på meg selv og de uante enorme kreftene og energien jeg har lagret inne i meg. For det fikk jeg virkelig bevist for meg selv at jeg har i året som nettopp har passert.

God helg!

- Bella