Hurra for André!

Gratulerer så mye med dagen, min kjære, vakre, fine André! Du betyr så utrolig mye for meg, og jeg er så glad jeg kan få være en del av livet ditt! Måtte dagen din gi deg mange gode opplevelser og minner du kan se tilbake på med smil og glede! Håper også jeg kan være med på å bidra til det. :-)

André og meg en vakker sommerdag i år.

Beste klemmer fra din Bella*

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Reunion med Haugetun FHS 11/12!

Bilde
Så var tiden kommet for å få besøk fra fjorårets kull på Haugetun Folkehøyskole - det kullet jeg ble kjent med da jeg startet her på Haugetun for første gang! Selv om jeg selvfølgelig gledet meg til å se igjen vennene mine som jeg ble kjent med i fjor, var blant annet komplikasjonen som hadde skjedd over Facebook med på å drepe gleden noen hakk. Men med blandende følelser visste jeg at jeg hadde noen spennende dager i vente! FREDAG 18.01 - Første møte med fjorårets kull! Dagen begynte som vanlig linjefagstimer med SSS-klassen min. Mens vi øver på turnérepertoaret vårt, banker det på døren, og jeg kan høre døren åpner seg. I all rolighet tenker jeg at det er Linken som kommer for å høre på oss, noe jeg alltid syns er like koselig. Jeg snur meg for å se det gode ansiktet hennes, men istedenfor å øyne Linken, ser jeg rett på Sondre, klassekameraten min fra i fjor! "Sondre?!" utbryter jeg i all begeistring, og uten å tenke over denne avbrytelsen i klassetimen vår, spretter je...
Les mer

The legend of an adopted child.

Bilde
Etter dagvakt i dag kom min kjære André og hentet meg, og han tok meg med på en fransk restaurant som en liten markering for dagen. Jeg var ganske sliten i kroppen etter arbeidshelg, så jeg følte meg ikke som det beste selskapet, og jeg sovnet både på reisen hjem og på sofaen i kveld. Likevel minner jeg meg selv om hvilken dag det er i dag, og tankene mine kretser rundt all den kjærlighet og varme som livet har vist meg gjennom hele livet mitt. Det er noe jeg ikke tar for gitt! Jeg har virkelig mye jeg kan være takknemlig for! Jeg legger ved et dikt som illustrerer godt de følelsene man kan kjenne på som adoptivbarn. I bunn og grunn er det jo kun to ulike typer kjærlighet som har formet meg til den jeg er. Det er godt å kjenne seg verdifull og elsket! THE LEGEND OF AN ADOPTED CHILD Once there were two women Who never knew each other One you can't remember, The other you call Mother. Two different lives, Shaped to make yours one. The one became your g...
Les mer

Utbrent! Rett og slett.

Denne uka har vært helt forferdelig. Jeg er så trøtt, sliten og nedbrutt, og tanken på at jeg heller ikke har tid til å hvile meg, for det er for mye å gjøre, dreper helsa mi innvendig. Jeg har fått så lite søvn i løpet av disse dagene at det nesten er utenkelig. Likevel har det ikke vært så vanskelig å stå opp om morgenen; jeg tror nemlig at kroppen min ikke har rukket å komme i søvnmodus før den har måttet stå opp igjen. Og til med; når jeg begynner å gråte på bussen siden den aldri begynte å dra på hjemveien, fordi det medførte til at jeg mistet dyrebar tid til skolearbeid hjemme - da sier det litt hvor ille det er. Heldigvis ble fotballtreninga i dag avlyst på grunn av kulden (merk at jeg skrev heldigvis; jeg elsker jo egentlig å trene!), så jeg fikk tid i dag til å slappe av, ikke ha så dårlig tid til lekser, og kunnet få meg mer søvn. For ja, grunnet alt jeg har måttet gjøre denne uken, har jeg - som vanlig - valgt å prioritere bort søvn. Nå er det nok datasurring! Grunnet at j...
Les mer

Min første dag på Rema 1000!

Bilde
Frem til for to dager siden hadde jeg mer eller mindre gledet meg til å dra på min første dag på jobb (som var i går). Men da dagen endelig kom, kunne jeg ikke annet enn å være sykt nervøs. Det var først da nervene tok overhånd, og spørsmål som "hvordan i alle dager skal jeg klare dette?" og svar som "jeg vil aldri komme til å klare dette", etset rundt i hodet mitt. Jeg bestemte meg for å begynne enkelt; jeg tok på meg jobbklærne og strøk skjorten (den var ganske krøllete), og da jeg så meg selv i speilet, så jeg en glad "Rema 1000"-arbeider (kremt...) ! Og da var det akkurat på tide å hoppe inn i bilen og kjøre til jobb. Da var antrekket på! Etter at jeg fikk kommet inn i matvarebutikken og lagt fra meg sakene, fortalte sjefen meg at jeg skulle gå til kasse 1 der Marius skulle lære meg opp. Han som alltid smiler og virker så grei (noe som jeg fikk bekreftet at han også er!)! Jeg gikk bort til kassen, og da han så meg, sa han: "Ja, da kan du bar...
Les mer