Bella

 For noen uker siden hjemme til gards, gjennomgikk jeg gamle dagbøker, papirer og ting som viser til livet som har vært. Jeg tok vare på det som jeg mente var verdt å ta vare på, som dagbøker fra den mest betydningsfulle tiden jeg ikke vil glemme. Alle de bevarte minnene ble tatt med tilbake til Oslo. I dag, på min fridag etter arbeidshelg, tok jeg meg en tur nedi esken fra fortiden og fant dagboken fra 2010-2011 - mitt siste år på videregående. Det er et av mine sterkeste år, et år på både godt og vondt - og kanskje mest det året hvor jeg for første gang tok ordentlig grep i mitt eget liv. Å lese gjennom dagene var både sterkt og rørende. Selv om det var en vanskelig tid, så var jeg også flink til å ta vare på de gode minnene og følelsene som menneskene i livet mitt ga meg. Følelsene av å være verdifull og god nok akkurat slik som jeg er. På den tiden var trening i større grad selve livet. Jeg var også aktiv fotballspiller, og det rørte meg å lese hvor høyt jeg ble anerkjent og øn...

Vel, helt ukjent er den vel ikke helt da sengen er sovesofaen til tvillingsøster min, faktisk. Oddo skulle ut og spise på en fin restaurant (med Michelin-stjerne!) med to kompiser, så jeg valgte å besøke Stig og Linnie samme kveld. Jeg var i overkant spent på å sykle dit, for jeg har aldri gjort det før. Hvordan er sykkelveien? Kommer jeg til å finne frem - eller vil jeg bare rote meg vekk? Heldigvis, etter god veibeskrivelse fra Linnie og å ha pugget veien fra Google Maps var det faktisk null stress å finne veien. Det verste var "Trollbakken", en skikkelig bratt, svingete og overraskende lang bakke. Jeg klarte tross alt å sykle hele veien, og jeg kom heseblesende, dyvåt og lykkelig frem til min destinasjon. Etter en hyggelig kveld, bestående av blant annet god mat som Stig hadde laget, sangspilling (såå utrolig gøy å synge med deg igjen, Linnie!) og gøyalt tv-spill var det egentlig tid for å sykle hjem igjen, men da begynte tordenværet. Ikke så ille i begynnelsen, men det bl...

Etter fire intensive arbeidsdager har jeg fridag i dag! Hvordan det har gått med frontlyset, spør du? Det har ikke gått tom for strøm under syklingen mer, heldigvis, men ledningene henger ikke så godt på, så jeg har måttet stoppe for å feste de ordentlig på. I går kveld syklet jeg hjem på rekordtid - på bare 26 minutter! Sett at jeg både har bakken opp til Vestre Aker Kirke og den lange og relativt bratte Carl Berner-bakken, samt lyskryss som hindrer meg i en jevn fart, er jeg strålende fornøyd med tiden. Siden jeg har syklet hver dag, har jeg kun hatt på meg treningsklær. På min eneste fridag denne uken tenkte jeg derfor å ha på meg litt finere klær. Jeg lette meg frem til noen klesplagg jeg ikke hadde brukt i det hele tatt denne sommeren, og plutselig fant jeg igjen det skjørtet som Oddo ga meg i gave for rundt to år siden som egentlig er altfor smal rundt midjen for meg. Av ren nysgjerrighet prøvde jeg det på, for å sjekke om jeg fikk kneppet igjen. Overraskende nok klarte jeg det! ...

I går hadde jeg min første vakt etter ferien, og som vanlig tar det nok noen dager før jeg kommer inn i effektiviteten igjen. Men jeg syns det var en grei start, og alltid hyggelig å høre at kolleger syns det er fint å ha meg tilbake igjen. Jeg ble testet for COVID-19 før vakten begynte, og brukte munnbind hele vakten. Jeg syns det var en god trygghet, ikke bare for alle rundt meg, men for meg også, slik at jeg ikke ville bringe med meg viruset tilbake til jobben etter ferieukene mine. Jeg fikk forresten svar fra testen samme kveld, og den var negativ. Jeg går høsten i møte mer sporty (og mindre Korona-risikofylt) enn tidligere, og har som mål å bruke mer sykkel og mindre kollektive transportmidler. Jeg har brukt sommeren til å investere i yttertøy som beskytter mot regn og vind, samt lys på sykkelen som er påbudt, og gikk dermed inn i gårsdagens første kveldsvakt med frisk motivasjon for mitt nye mål! Etter vakten var det allerede blitt ganske mørkt, så jeg festet lysene på med det sa...

Et tett skylag dekker hele himmelen og legger Oslo i et begynnende mørke. Biler kjører forbi nede på veien og etterlater seg et sus idet de passerer leiligheten. Jeg har tent et par duftende telys og funnet meg til rette i sofaen på terrassen vår. Det er overraskende varmt her, men så er vi jo bare i begynnelsen av august. Sommerferiens siste dag har omsider tatt meg igjen, og i morgen begynner høsten. Det har vært en roligere sommer i år enn tidligere, men det har vært akkurat det jeg har trengt. Etter vinterens og vårens intensive måneder, var det godt å tillate meg selv å ta livet endelig med ro. Jeg har for det meste kun møtt familien min og Oddos, og til mitt begrensende og restriktive levesett siden mars, var dette som å skeie ordentlig ut for min del. Jeg fikk dekket mine grunnleggende behov innenfor det familiære, det sosiale og det psykiske, og jeg er klar for å gå inn i høsten med frisk energi og nytt mot - for det kommer til å bli en tøff høst i vente. Jeg tok en selfie da j...

I går kveld kom mamma og pappa på en liten og hyggelig tur innom med sykkelen min som har vært stasjonert på gården. Jeg har tenkt at det må være ypperlig å bruke sykkelen oftere i disse Korona-tider, jeg merker at det er ofte overfylte busser og T-baner i rush-tiden på vei til eller fra jobb. Samtidig gir det meg en god trening siden jeg ikke har hevet meg på el-sykkel-bølgen riktig enda. Jeg har lenge hatt sykkel, men kviet meg for å sykle her i Oslo. Jeg har merket meg at syklister ligger nederst på popularitetsstigen over fremkomstmidler i byen (vel, kanskje hakket over el-sparkesykler), og blir sett ned på av bilister og av fotgjengere. Hvordan ville jeg som en syklist bli sett på i trafikken? Ville jeg få kommentarer etter meg av bilister som befaler meg ut av veien og opp på fortauet? Klarer jeg å finne ut hvor syklistene sykler? Og hvordan er det å sykle når bussen kjører inn på sykkelveien på grunn av busstopp? Til slutt fant jeg ut at jeg faktisk bare må hive meg ut på veie...

Månedens høydepunkt: Som jeg har vært tydelig på i tidligere innlegg, så er jeg veldig restriktiv i levesettet mitt. Men i det siste har jeg tillatt meg selv å gå turer ute, og om beina er gode pleier jeg å gå gjennom Frognerparken til og fra jobb. Siden det begynner å fylle seg rimelig opp på kollektive transportmidler i rush-tiden, så slipper jeg iallfall den folkemengden. Og med solen og varmen som finner sin rette plass her i Oslo, er det utrolig deilig å kjenne sommeren på kroppen min! Såå deilig å kunne gå ute i shorts og sommerklær igjen! Og se, jeg har på meg en hjemmestrikket og nydelig genser som mamma lagde til meg i bursdagsgave!! Den kommer virkelig til å bli mye brukt i sommer! En sminkefri Bella har fått sommerglød! Månedens nedtur: Likevel har jeg ennå ikke møtt venner, jeg går fortsatt ikke på butikken, og jeg har heller ikke dratt på kristelige arrangementer i menigheten min som så vidt har begynt å åpne opp igjen. Jeg forstår om mange syns jeg er litt ve...

Selv om Norge nå har åpnet for barnehage og skoler, så holder jeg meg fortsatt innendørs og får tiden til å gå her hjemme. På den tiden hvor jeg ikke er på jobb - og hvor jeg har overskudd til ikke bare å ligge som en slakt på sofaen - er det godt å bruke tiden på noe jeg liker å gjøre. Her om dagen fant jeg frem tegneblokken min, og fant ut at det var to år siden sist jeg tegnet i blokken! Da var det jammen på tide å finne frem tegneblyanten min igjen! Jeg liker best å tegne landskap og natur, så jeg satte meg ut på terrassen og tegnet utsikten derfra. Det ble ikke veldig mye natur, men heller mer asfalt og trafikk.  Jeg begynte å tegne broen, og jeg ble så misfornøyd at jeg la vekk blokken i ca. en halvtime. Men så tenkte jeg at det var dumt å ha noe halvferdig, og at dette ville gjøre det enda vanskeligere å begynne å tegne igjen hvis jeg ga opp nå. Jeg fant frem blokken igjen og tegnet videre, og fikk iallfall kommet frem til et helt greit resultat.  Jeg syntes tegningen...

Mitt kjære kor, Kor Major, har ikke ligget på latsiden mens Korona-viruset har herjet fritt i verdenen, og vi har møttes gjennom digitale korøvelser! Nå fikk vi også muligheten til å synge sammen med selveste Moddi på den nydelige låten hans, Little by Little! Selv om Norge for tiden begynner å åpne seg litt etter litt, er det fortsatt viktig å ta forholdsregler på alvor. Det kan virke lite og ubetydelig det man selv bidrar med, som om 'hvorfor skal det jeg gjør ha noe å si i helheten?', men husk at alle de små tingene vi gjør vil til slutt bety noe i det store bildet. "Little by little is all it takes to make a change" EN STOR TAKK til Moddi for lån av låt og godt samarbeid, til Magnus Brekke Aalbu for vakkert arrangement, til William Jacobsen og Sindre Johansen for miks/master og videoredigering, til Katrine Schiøtt for nydelig cellospill, og ikke minst alle de flotte sangerne i koret vårt! - Bella.

For et par dager siden fikk jeg en sms fra tvillingsøsteren min: "Stig så på nyhetene at det var noen opptøyer i [...] og det så ut til å være i blokkene der dere bor! Gå ut og se om dere ser noe!" Jeg skyndte meg ut på terrassen, og der nede på fortauet så jeg Stig og Linnie! Herlighet, jeg ble helt ellevill av begeistring, det overrasket meg hvor glad jeg ble over å se dem! Vi snakket sammen fra vinduet mens de sto utenfor blokken i rundt 10-15 minutter før de stakk. Jeg ble litt lei meg, for jeg hadde jo så innmari lyst til å invitere dem inn! Men jeg svelget fristelsen tungt mens jeg så dem vandre på sin vei hjemover igjen. Gjensynsglede!! For tiden begynner Norge å slakke litt på de stramme båndene som har ligget over landet. Barnehagen har begynt å åpne igjen, noen av klassene på barneskolen åpner på mandag, og det er blitt lov til å møtes opptil 5 stk ute med 2 meters avstand. Det er flust av folk i parker og på strendene (om de overholder reglene fra FHI er et...