Bella

Nå har jeg kommet hjem etter en lang dag. Jeg tok min første tur til Lørenskog i dag! Jeg fikk ikke hengt noe der, men jeg var på sykehuset. Dette var dagen hvor jeg skulle utredes for om jeg skulle få operasjon eller ikke. Først skulle jeg ta røntgen. Sko og bukse måtte av, og jeg la beina i de artigste retninger for at bildene skulle bli så gode som mulig. Jeg følte meg litt naken og sårbar, men det var bare kvinner i rommet. Deretter gikk jeg til ortopedisk poliklinikk. Her ble jeg møtt av en mannlig lege og hans mannlige fysioterapeut-student. Legen var utrolig vennlig, morsom og hyggelig. Han spurte rundt knesituasjonen min, og jeg la ut om både min og tvillingsøsteren min sitt lange korsbånds- og operasjonsløp. Legen sa faktisk at jeg var et glimrende student-case med hele min knehistorie, haha! Det tviler jeg virkelig ikke på. Deretter skulle de undersøke knærne, og igjen måtte buksa av. Selv om jeg har gjort dette mange ganger før, merker jeg at det er litt uggent hver gan...

Hei igjen! Jeg merker det går en stund mellom hver gang jeg skriver et innlegg, og det beklager jeg. Jeg føler jeg går rundt i en seig gjørme uten egentlig å komme meg opp og frem i livet. Akkurat som om livet blir satt på vent frem til den neste dagen hvor jeg får kommet et lite skritt videre i behandlingen av kneet mitt. Skriving har alltid fungert som en terapi for meg, men i den siste perioden har jeg ikke helt forstått hvorfor jeg har hatt det slik som jeg har hatt det. Gode opplevelser har funnet meg, men det er akkurat som om det ligger et mørkt teppe over meg som ikke lar kjenne på ekte lykkelighet. Det var først forrige uke jeg fikk en åpenbaring, og jeg forstod endelig mer av meg selv! Da jeg skjønte meg selv bedre, var det også lettere å være rausere med meg selv. Nok om det. Jeg tenkte å komme med en liten oppdatering fra helgen, for det har vært så koselig!! Jeg var på den årlige og sosiale øvingshelgen med Kor Major, og det har gjort meg så godt å koble vekk fra hverd...

I morges hadde jeg en spesiell drøm. Den bygde seg opp, og da øyeblikket for drømmens høydepunkt og sitat skulle finne sted, begynte naboen å borre igjen. Jeg våknet og gikk dermed glipp av hvor kreative drømmene mine kunne være. Naboene har brukt hele sommeren på å pusse opp badet, og når de holder på som verst, er det akkurat som om de borrer seg gjennom veggen til oss. Heldigvis er det ikke så mye lyd nå som det var i sommer. Jeg får bare håpe de snart er ferdige. Dagene passerer i mitt midlertidige normale tralt. Jeg har daglig en eller annen form for smerte i kneet - nei, knærne! - jeg kommer ikke utenom. Men jeg prøver å bruke dagene til å trene styrke for musklene rundt kneet. Jeg har funnet ut hvor mye en god frokost virkelig har å si for treningen. En økt som begynner etter en yoghurt blir oftest tung og slitsom. Dersom jeg klarer å hive i meg et par skiver før trening, blir økten både effektiv og god! Matlysten er aldri på topp om morgenen, men så lenge jeg vet at det komme...

NÅ er jeg sliten og lei i kroppen. På 15 dager har jeg trent 10 av dem, og hver treningsøkt har også hatt intensitetgrad fra moderat-høy. Dagens trening var elendig. Jeg syklet 1,5 km kortere enn gårsdagen, selv om gjennomsnittspulsen var ett hakk høyere. Styrkeøkten gikk heller ikke så bra med de vonde melkesyremusklene som det føles kroppen min nå består av. Overbelastningsfase er det kroppen min er inne i nå, og det merkes. Kroppen er sliten, humøret er slitent og jeg er sliten; er det dette som forventes av meg? Jeg trener jo fordi jeg vil at beina skal tåle jobben min og ikke minst en eventuell operasjon. Men at jeg skal være utmattet hver dag virker heller ikke som en god løsning. Jeg har funnet ut at jeg må ta det roligere på treningsfronten. Matlysten kommer og går som den vil, og det påvirker jo treningen også. I morgen tar jeg en restitusjonsøkt før helgen som blir ganske rolig med bare en svømmeøkt. Jeg tror det kan bli godt for kroppen. Så får neste uke og dens treningsøk...

Øyeblikksbilde. Nå har jeg akkurat kommet hjem etter en herlig treningsøkt på senteret! Jeg syklet 40 minutter med de samme motstandsintervallene som tidligere, men denne gangen syklet jeg en hel kilometer lenger enn rekorden fra forrige uke! 19,1 km, og jeg var kjempefornøyd! Så var det 30 minutter med styrke og balanse hovedsakelig for muskelgruppene rundt knærne. Jeg merket at beinpress var for sårt for beina, så jeg vil erstatte den med en knebøy-øvelse på balanseball. Jeg tror det vil bli bra. Så har jeg endelig fått svar på sommerens etterlengtede spørsmål: Hva er det som egentlig har skjedd i kneet? På onsdag skulle jeg til legen, og jeg var nesten på gråten hele dagen frem til legetimen. I løpet av sommeren har jeg bygd opp en intens sårbarhet rundt knesituasjonen min, og selv om jeg har gledet meg til å få svar, ligger det så mye forventninger og spenning rundt det at det nesten var vanskelig å takle alt. Legen ropte meg opp. og jeg merket det var enda en ny lege. Fjer...

For en følelsesladet berg- og dalbane denne sommeren har vært for meg. For de fleste er sommeren et tegn på frihet, latterfylte og kanskje aktivitetsfulle dager. For meg vil dette alltid være den sommeren da jeg skadet kneet uten en gang å vite hva som skjedde. Sommeren med smerter, hjelpeløshet, tårer, krykker og den såre uvitenhet over hvorfor jeg hadde det slik jeg hadde det. Kvelden før første arbeidsdag etter sommerferien. Spent, men optimistisk for hvordan kneet skulle takle det. Etter sommerferien for to uker siden gikk jeg rett ned i kjelleren. Hele sommerferien hadde jeg hatt fokus på opptrening av muskulaturen rundt knærne mine, og jeg følte meg sterkere enn på flere uker. Jeg nesten gledet meg til å vise kollegene mine hvor langt jeg var kommet. Men gleden endte i smerter allerede første arbeidsdag etter ferien, og jeg måtte låne en krykke på sykehjemmet for å klare å komme meg hjem igjen. Progresjonen i kneet var allerede gått tilbake til da sommeren begynte, og d...

Hold it all together Everybody needs you strong But life hits you out of nowhere And barely leaves you holding on And when you're tired of fighting Chained by your control There's freedom in surrender Lay it down and let it go So when you're on your knees and answers seem so far away You're not alone, stop holding on and just be held Your world's not falling apart, it's falling into place I'm on the throne, stop holding on and just be held Just be held, just be held If your eyes are on the storm You'll wonder if I love you still But if your eyes are on the cross You'll know I always have and I always will And not a tear is wasted In time, you'll understand I'm painting beauty with the ashes Your life is in My hands So when you're on your knees and answers seem so far away You're not alone, stop holding on and just be held Your world's not falling apart, it's falling into place I'm on the throne...

Mandag: Avreise Norge-England! Joda, krykkene måtte med, for sikkerhets skyld. Til min store glede brukte jeg ikke krykkene i det hele tatt i England med unntak for å få krykke-fordeler på flyplassen (intern, hehe) Likevel kom den kløen i foten ofte tilbake om kvelden, og kneet var konstant ustabilt gjennom hele turen og tidvis også vondt. Siden jeg ikke er en særlig bereist sjel, blir min opplevelse av bare Oslo Lufthavn skikkelig stort for meg. "Oddo, det er såå gøy å være her!" eller "Oddo, tenk at vi skal til ENGLAAAND!!" var noen av gledesutbrytelsene mine. Til og med å veksle til britiske pund var spennende: "Oddo, se på disse sedlene!! Tenk at jeg har pund-sedleer!" . Likevel er jeg jo også nervøs på flyplasser også, og turens første Bella-uttrykk begynte i passkontrollen: Passkontrollør: Skal dere til London? Oddo: Ja, det skal vi. Bella: Nei, vi skal til Canterbury! Både Oddo og passkontrolløren smilte av kommentaren min. "Han...

Nå har jeg ferie, og jeg kan fokusere på å bli bedre i kneet! For nei, det går ikke helt bra enda. Men nei, det har ikke blitt verre heller. Jeg har bestemt meg for å utføre en form for styrketrening hver dag i ferien for å styrke kneet opp. Ettersom jeg er på farten omtrent hele ferien, må treningen være tilrettelagt slik at jeg kan utføre den hvor som helst og når som helst. Og det er utrolig hvor mye man kan få til med litt kreativitet! Feriens hittil fem treningsøkter har gått fint, og det går lengre perioder mellom hver gang jeg kjenner de intense støt-smertene i kneet! Klare for treningsøkt! Vi gikk en runde rundt barneskolen som  oppvarming,  før vi utførte styrketrening tilbake i stuen. Deilig vær var det nesten alle dagene også, ved 07:30-08:00-tiden! Det har selvfølgelig vært kjipt å humpe rundt på krykker og ikke kunne løpe og være i aktivitet rundt omkring når venner spør om jeg vil være med og spille volleyball, men noen ganger må man bare finne seg...

Hva skal jeg si? Hvor skal jeg begynne? Det har blitt så lenge siden jeg har blogget nå, så jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Akkurat nå sitter jeg i gjestesengen til tvillingsøsteren min med henne ved siden av meg. Vakker og behagelig Kern-musikk sitter på i bakgrunnen som får meg til å roe ned og konsentrere meg om selve skrivingen. Det som preger meg for tiden, noe som har preget meg siden sommeren 2008, er de evinnelige knærne mine. Korsbåndskadene mine hjemsøker meg og lar meg aldri være i fred. Selv om operasjonene fant sted i 2008 (høyrekneet) og 2014 (venstrekneet) og timevis brukt på treningssenter og fysioterapi for opptrening i nå snart ti år, vil jeg ikke bli fri for smertene og krykkene som fotballkarrieren min påførte meg. Og nå er det tid for enda en ny runde. Det begynte med uskyldig ballspill i hagen med venner. En liten vridning i kneet ved en brå vending, det skulle da alle takle! Men ikke mine knær. Gradvis ble smerten verre og verre, og til slutt måtte...