Bella

Nå har jeg akkurat kommet hjem etter å ha spist middag på Tyrifjord Hotell med Line, en lærer jeg hadde på barne- og ungdomsskolen. Jeg har nemlig hatt god kontakt med henne opp gjennom alle årene på videregående. Mens jeg har oppdatert henne om hvordan livet mitt er, har hun snakket litt om hennes. Jeg har virkelig satt pris på at vi har holdt kontakten, og at jeg har blitt kjent med henne. Etter en stund tok Line frem en liten smykkepose og rakte den til meg. Jeg åpnet den og fant et søtt lite armbånd og en nydelig ankellenke! Hun fortalte at hun hadde kjøpt det da hun var i Kreta, og jeg kunne ikke få meg til å tro at hun hadde kjøpt det til meg! Helt utrolig, jeg hadde ikke ord - ble faktisk nesten stum (flaut nok). Jeg hadde jo laget en liten gave til henne også, men den var mer enkel - yet personlig. Den virket så mye kjedeligere enn det hun hadde gitt meg, men det så ut til at hun ble glad for den! Det varmet meg, for jeg hadde brukt noen timer på å lage den, hehe. Det v...

Tenk dere at dere har tatt en greit hard sykkeløkt, og t-skjorten er nesten gjennomvåt. Mens du tøyer ut etter syklingen, rekker pulsen å gå ned, og du kjenner at det blir kaldere. Ah, da skal det jo bli deilig med en god og varm dusj, ikke sant? Det tenkte jeg også. Da jeg kom inn i dusjen og fikk skrudd på kranen, merket jeg at det tok lang tid før det begynte å bli varmt. Jeg ventet og ventet, men varmen tok aldri tak i vannet! Plustelig kom jeg på at Analin akkurat hadde tatt seg et bad mens jeg trente, og det var ikke vanskelig å legge to og to sammen - even for me ... Likevel bestemte jeg meg for at ikke noe kaldt vann skulle hindre meg i å få en dusj, og om den ikke ble så god og varm som jeg ønsket, ble det en dusj. Det ble faktisk heller ikke så ille når hele kroppen ble vant til den kalde vannstrålen! Nå er det filmkveld oppe med Iselin, mamma og Analin, så jeg må stikke opp! Vi skrives. ~ Bella.

Vel, vel! Da var jeg ferdig med arbeidsdag som varte i 9 1/2 time! Digg å tenke på at det blir penger ut av det. Jeg føler meg overraskende lite trøtt nå, men det kommer jeg nok til å merke utover kvelden... Jeg fikk lest innlegget av det jeg skrev inn om Norway Cup i Bygdeposten, og jeg syns det var et fint lite innlegg. Litt moro at bildet av Analin og meg fra OD-dagen i fjor ble tatt med i denne sammenhengen (kanskje noen kjente igjen det lille runde klistremerket på t-skjorten min?), men den passet jo faktisk ganske godt med siden jeg hadde på meg MOT-tskjorten. De tidligste kundene jeg møtte på Rema 1000 i dag, fortalte at de hadde sett meg i avisen, og det var jo egentlig litt koselig at de hadde latt merke til det! I dag jobbet jeg for første gang med Ingeborg! Det var virkelig koselig å jobbe sammen med henne. Hun startet i juni, så nå var det ikke jeg som var "nybegynneren" lenger, hehe. Jeg kunne til og med hjelpe henne med noe hun lurte på! Jeg fant det veldig sta...

Klokka er nå kvart på sju, og jeg starter på jobb om 45 minutter. Det er lenge siden jeg har stått opp så tidlig som dette, merker jeg! I går møtte jeg Sunniva , og det var så utrolig koselig å se henne igjen! Først kom hun til oss via sykkel (hun er så sprek at jeg blir helt grønn av misunnelse), og pratet sammen og så en nydelig film; "P.S: I love you". Mot kvelden begynte det å regne, så vi bestemte oss for å kjøre henne hjem og bli litt over hos henne. Her spilte vi kortspillet Boms og president (og tør jeg skrive hvem som eide spillet...?) , plukket litt jordbær ute i en stor åker, og så en ny film; Prime . Jeg hadde en virkelig fin dag i går sammen med Sunniva og Analin. Jeg er så glad i dem! Forresten; les Bygdeposten i dag! En venn av meg som jobber i avisen spurte om jeg ville skrive litt om hvordan det var å jobbe på Norway Cup for MOT, og jeg kunne jo ikke si nei til det! Hun fortalte meg at det ville komme i avisen i dag, og jeg er spent på hvordan det ble! Jeg...

Så var det klart for nok et år hvor vi, Anne-Marthe, Analin og jeg, jobbet på MOT-standen på Norway Cup, og det var like moro som alltid! Likevel må jeg innrømme at dette året har vært det beste av alle våre fire sammenhengende år på sletta. Denne gangen fikk vi nemlig et større ansvar på standen enn det vi tidligere hadde fått; vi var faktisk standens ungdomsledere! Dagene gikk til å sette barna i sving med de forskjellige aktivitetene vi hadde på standen. Man kunne skrive ned drømmen sin på drømmebordet, fange penger i et luftslott og balansere på Indo Board. Vi var også mange ungdommer på standen, og det kom stadig 4-5 nye ungdommer hver dag. Den beste og den mest effektive måten vi ble kjent med hverandre på, var å kaste frisbee og si navnet til den vi sendte den til. Det fungerte strålende! På mandag møtte vi også noen kjente juniorspillere på Modum jentelag! De var på vei hjem, så det ble ikke store praten, men vi ønsket dem lykke til videre i cupen. Jeg møtte også Tobias – e...

I går var jeg på min første fotballtrening siden februar!! Det var kjempegøy, og selv om jeg syns jeg fikk til noen ting, merket jeg at teknikken min var ganske rusten etter ikke å ha spilt på 5-6 måneder. Jeg ble egentlig ganske spontant med på denne treningen. Jeg fortalte lederen for laget at jeg ikke var sikker på om jeg ikke kunne delta på Norway Cup likevel fordi jeg er så redd for beina mine. Men siden jeg ikke hadde trent fotball på lang tid, kunne jeg jo ikke vite hvor mye beina tålte. Derfor - omtrent halvannen time før treningen startet - valgte jeg å være med for å teste ut beina mine. Treningen startet med en oppvarming til Skadefri. Deretter var det teknikktrening. Dette gikk for så vidt veldig greit, i og med at akkurat denne typen teknikktrening ble nesten automatisert da jeg hadde Dag som trener. Da vi hadde drevet en stund med dette, hadde vi 1:1-situasjon mot mål. Det var her jeg la merke til hvor dårlig jeg var. Jeg klarte aldri å score, selv når jeg kom alene mot ...

Målet mitt for denne dagen var å rydde rommet mitt! Og sett hvor rotete det var her - med ladning av klær og annet stæsj både fra hybelen og fra Tysklandsturneen (ja, det er lenge siden jeg har fått tid til å rydde ordentlig nå), ville det ta flere timer før jeg ble ferdig! Ved fem-tiden begynte jeg, og jeg gledet meg faktisk til å komme i gang! Jeg har hatt dårlig samvittighet for at det har vært så rotete i flere dager (uker?), og at jeg hele tiden må sno meg forbi rotet for å komme til sengen om kvelden. Nå skulle det bli deilig å endelig kunne se gulvteppet! Gjennom hele ryddingen hørte jeg på denne sangen om og om igjen. Det er minikoret i Heggen Gospel 2011 som synger her, og jeg skal ærlig innrømme at jeg syns den er mye bedre enn selve originalen. Den er så nydelig, og den vekker flere av de gode minnene jeg har fra Tysklandsturneen! Etter rundt to timers rydding, ble jeg så godt som ferdig. Jeg har fortsatt litt å sortere av ark på skrivebordet, men det tar jeg en gang senere...

Hei igjen, mine kjære lesere! Nå har jeg allerede lagt de første ukene av sommerferien bak meg, og jeg syns tiden har gått utrolig fort! Fra skoleslutt og frem til Tysklandsturneen som var i siste uken av juni og første uken av juli, var jeg ute på farten hver dag. Enten det var trening, volleyball sammen med gode venner eller noen andre begivenheter, hadde jeg nesten aldri tid til å slappe av. Jeg fikk lite med søvn, men jeg tenkte jeg skulle ta det igjen på bussturen på vei til Tyskland... Den gang ei. Jeg glemte jo at bussturen ofte går med til å snakke med alle vennene rundt meg, eller at jeg mislykkende prøver å sove med en konstant smerte i ryggen etter forskjellige sittestillinger. Guten Morgen, Sonnenschein! Årets Tysklandsturné var fin. Likevel må jeg nok innrømme at av alle mine 6 turneer, var denne den hardeste og tøffeste for meg på det mentale planet. Det var så mye som opptok tankene mine, og ikke engang her kunne jeg ikke legge skolen på hylla. Jeg måtte nemlig ta en ...

I dag tok jeg skolebussen fra Østmodum til Vikersund for aller siste gang. Da jeg så alle skolebarna, var det så merkelig at jeg nesten ikke kjente noen av dem! Da jeg tok denne bussen da jeg var yngre, kjente jeg omtrent alle. Vi hadde dannet oss en liten gjeng helt bakerst i bussen som alltid lo og hadde det moro sammen! Åh, som jeg savner denne tiden. Dette var virkelig tider, altså! Nå skal sant sies at livet på videregående ikke har vært så verst, det heller. Disse årene på idrettslinja har virkelig vært tre av de BESTE - samt de hardeste og tøffeste - årene i mitt liv! Selv om det har vært et evig slit, har jeg prøvd å se positivt på alt og alle, og satt pris på alle utfordringene jeg har møtt. Dette er noen år jeg sent vil komme til å glemme! VG1: Overgangen til noe nytt og spennende! (tittel på den første norskstilen min) Gjett om jeg var spent på hvordan dette skoleåret skulle utarte seg! Selvfølgelig skulle jeg utføre en kneoperasjon 1. skoledag, men jeg var allerede bra igje...

I går hadde jeg min siste eksamen på vgs; muntlig eksamen i idrett og samfunn. Her tenkte jeg at jeg ville beskrive min opplevelse av denne eksamenen, for det har virkelig vært minnerikt! FORBEREDELSESTIDEN! Fase 1: Selve trekket: Alt startet onsdag, den 08. juni. Klokka 09:00 skulle vi få vite hva vi kom opp i. Hjertet dunket hardt i brystet på meg, og jeg ønsket så inderlig å komme opp i idrett og samfunn. Det er bare dette faget jeg visste jeg kunne klare å få 6'er i - siden det er et ganske greit fag, jeg har en flink faglærer, og så har jeg jo 6 i standpunkt også. Klokka ble ni, og ingen trekk til eksamen var å se på fagsiden. Desperat oppdaterte jeg siden hvert sekund, men ingenting kom frem. Resten av klassen var vel like utålmodige som meg, og det utbredte seg en virkelig frustrerende stemning i rommet! Endelig, noen minutter senere - som virket som en evighet - ble eksamenstrekkene publisert, og jeg lette etter navnet mitt. Plutselig fant jeg det, og det stod under faget ...