Bella

I denne uken har semesteret begynt igjen! Hurra, så spennende! Jeg var med på semesteråpningsgudstjenesten i Fagerborg Kirke, og det gjorde meg så varm i hjertet når jeg tenker over hvor mange flotte mennesker som er i MF-miljøet som er i mitt bekjentskap! Jeg syklet dit alene (husker jeg var spent på hvor ensom jeg ville føle meg under gudstjenesten), men før gudstjenesten hadde begynt hadde allerede krakken min fylt seg med så mange gode folk som ville sitte med meg! Og andre som hilser meg med et oppriktig smil og glede! Jeg har virkelig ikke ord for hvor godt dette miljøet gjør for meg. Dette er virkelig min vei. Program for gudstjenesten. Ellers har det vært litt trått å komme i gang med studiearbeid igjen. Få oversikt over høstens emner og skoledager, lese pensum, se på nettleksjoner... Det kommer nok til å gå seg til - dette er første uken tilbake på skolen, så jeg må bare få kommet meg inn i rutinene igjen! Studiearbeid. Siden Oddo har stukket til Sørlandet på hyttetur denne he

Jeg sitter ved kjøkkenbenken og koser meg med en kopp kaffe fra den nye kaffetrakteren vi fikk fra en annen i borettslaget. Utenfor skinner solen, vinden leker lett med bladene fra trærne, og det yrer av liv fra både joggere og syklister i gatene. Ørene fylles med behagelig og god musikk, og jeg kjenner på hvor godt det er å være meg her og nå. Jeg er sterkere enn jeg tror. Jeg har akkurat lagt bak meg den første uken tilbake i arbeid. Det var, som vanlig, trått å komme i gang igjen, jeg merket at hjernen jobbet tregt og at effektiviteten min var langt fra der den pleier å være. Det gikk seg selvfølgelig bedre til utover uken da arbeidsoppgavene fant sin rette plass i hendene mine og hverdagsrutinene la seg inn under huden igjen. Tiden jeg ikke var på jobb - og ikke sovnet helt utslitt på sofaen etter arbeidsvaktene - fikk jeg brukt til å være vertinne for komiteen som skal planlegge øvingshelgen i koret mitt! Jammen var det gøy å være vertinne igjen - en sjelden glede i denne koronati

Månedens høydepunkt: All tiden jeg brukte i Vålerenga Kirke denne måneden! Og det å møte så mange flotte folk gjennom hele måneden. Månedens nedtur: Det er ikke alle kamper som er verdt å kjempe.  Månedens ord:  På Korsveifestivalen var det Lukas 19;1-10 som var festivalens tema, altså bibelfortellingen om Sakkeus. Sakkeus, en overtoller og som har tatt penger fra sitt folk, gir Jesus oppmerksomhet og vil bruke tid sammen med. Sakkeus svarer at han skal gi halvparten av sine penger til de fattige, og de som han har presset penger fra skal få firedobbelt tilbake. Her kan vi se at i Guds rike er det rom for alle mennesker, og vi kan se hvordan Gud kan virke i et menneske for de som ønsker å ta imot Ham. Månedens gullkorn:   "Her synger man med den stemmen man har. For den stemmen du har er den vakreste stemmen for barnet ditt." - Ingunn, sokneprest for Vålerenga Kirke i forbindelse med Babysang. Månedens latterkick: Dagen etter sommerfesten spilte vi mimespillet "Taushet