Kneskade - igjen.
Hva skal jeg si? Hvor skal jeg begynne? Det har blitt så lenge siden jeg har blogget nå, så jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Akkurat nå sitter jeg i gjestesengen til tvillingsøsteren min med henne ved siden av meg. Vakker og behagelig Kern-musikk sitter på i bakgrunnen som får meg til å roe ned og konsentrere meg om selve skrivingen. Det som preger meg for tiden, noe som har preget meg siden sommeren 2008, er de evinnelige knærne mine. Korsbåndskadene mine hjemsøker meg og lar meg aldri være i fred. Selv om operasjonene fant sted i 2008 (høyrekneet) og 2014 (venstrekneet) og timevis brukt på treningssenter og fysioterapi for opptrening i nå snart ti år, vil jeg ikke bli fri for smertene og krykkene som fotballkarrieren min påførte meg. Og nå er det tid for enda en ny runde. Det begynte med uskyldig ballspill i hagen med venner. En liten vridning i kneet ved en brå vending, det skulle da alle takle! Men ikke mine knær. Gradvis ble smerten verre og verre, og til slutt måtte