Bella

I dag har jeg fått noen gratulasjoner. Noen én dag for tidlig, samt noen for dagens markering, for den internasjonale dagen for sykepleiere. Første tanke var at det føltes feil - jeg er jo ikke sykepleier lenger. Så begynte refleksjonen. Det har nå gått åtte måneder siden jeg var en aktiv sykepleier. Etter mange innholdsrike måneder, føles det så lenge siden. Jeg husker jeg var en sykepleier som var stolt av rollen min, med et alltid fokus på pasientenes beste, ikke bare i behandling, men også i tilstedeværende omsorg. Samtidig husker jeg også de tøffeste dagene, som da jeg måtte stå alene som sykepleier i akutte situasjoner hvor et liv stod på spill, eller alle dagene jeg gråt av utmattelse eller av egen utilstrekkelighet da jeg omsider kom meg hjem fra de tunge vaktene. Kan det være sant at dette var en del av min normale arbeidshverdag?  For åtte måneder siden gikk jeg inn i statistikken og ble blant de 20 prosentene av sykepleierne som slutter i yrket før det er gått 10 år. Jeg...

I romjulen var jeg hos ei venninne av meg som  stilte meg spørsmålet "ble den nye jobben slik som du hadde forestilt deg?". Det var et interessant spørsmål som jeg ikke hadde rukket å reflektere så mye rundt enda, selv om det egentlig har ligget i bakhodet gjennom hele høsten. Jeg tenkte jeg derfor ville bruke innlegget til å reflektere litt rundt dette spørsmålet ved at jeg også ser nærmere på hele dette året som har gått. Det er tid for Bellas årsoppsummering av 2022. Tatt nyttårsaften 2021 - jeg jobbet kveldsvakt på nyttårsaften og dagvakt 1. nyttårsdag, så det ble ikke store feiringen, men vi var en rask tur ute for å få med oss nyttårsrakettene. Året begynte forferdelig tungt, og jeg var en lang og mørk tur nede i kjelleren. I tillegg lå masteroppgaven for mine føtter, og det hele virket som en stor og uoverkommelig oppgave. Men med støtte og samtaler fikk jeg samlet meg og rettet konsentrasjonen dit den skulle. Likevel følte jeg at jeg ble hengende lenger bakpå enn det...

Nå har jeg fått karakter på masteroppgaven! JEG FIKK B!!! Jeg er så stolt at jeg nesten sprekker!! Med tanke på hvor tøft dette semesteret har vært, med hektiske og tunge vakter på sykehjemmet (jobbet i 50 % stilling helt frem til slutten av mars!), frivillig engasjement på flere ulike hold, søknadsprosess til å finne meg diakonstilling + overraskende mange innkallelser til intervjuer, og et tappert forsøk på å ha et liv på siden med familie og venner - jeg kan egentlig ikke skjønne hvordan denne kabalen har gått opp! Selvfølgelig er det ikke rart at nattens timer måtte bøte for alt livet berørte, samt at hvile og søvn alltid trakk de korteste stråene, men jeg kom meg gjennom! Jeg ba om begrunnelse for karakteren, og det var jammen meg en hyggelig tilbakemelding! Jeg fikk trekk for litt tynn teori (helt ok, jeg visste at teorikapittelet var mitt svakeste kapittel) og noe med referanser som jeg ikke skjønte helt, men ellers var det bare ros! Masteroppgaven min var blant annet preget av...

 Gooood kveld! Mitt flotte kor holder jubileumskonsert i Majorstuen Kirke i morgen, lørdag kl. 19! Det kommer til å bli skikkelig stas, og det hadde vært utrolig gøy å ha kjentfolk i salen! Ta deg en tur fra sommervarmen og bli med på 30-årsfeiringen vår, vi lover deg god stemning! Velkommen skal du være! :) God helg! - Bella

Månedens høydepunkt: Da jeg fikk jobbtilbud på diakonstillingen jeg ønsket!! (Og hallo, jeg fikk faktisk ikke bare ett jobbtilbud gjennom jobbsøkingsprosessen min heller - men det får bli et annet blogginnlegg!) Jeg var i ekstase den dagen, og jeg fant meg selv danse alene hjemme i stuen til sangen "Raise your glass" av P!nk! At JEG danset!! Det var en helt ellevill opplevelse - tenk at jeg kunne føle meg attraktiv på arbeidsmarkedet! Det var også deilig å få levert masteroppgaven, selv om jeg ikke fikk den lykkelighetsfølelsen som jeg trodde jeg ville kjenne på. Den kommer nok ikke før jeg får vite hvordan det egentlig gikk - når sensuren foreligger. Uansett har jeg kjent på at det har vært ubeskrivelig godt å ta dagene med ro uten å få dårlig samvittighet for det! Månedens latterkick: Har en følelse at jeg lo godt med Linnie, Stig og Oddo, men klarer ikke å huske hva det var for noe igjen.. Linnie pleier å være flink til å skrive slike øyeblikk ned, så jeg får prøve å bli f...

Jeg tenkte jeg bare skulle si at jeg har oppdatert siden "Minnerike innlegg" - et arkiv hvor jeg har puttet innleggene jeg har skrevet opp gjennom årene som jeg syns er verdt å ta vare på. Jeg har satt dem i kategorier, så det skal bli mer oversiktlig. Du kan finne siden ved å trykke HER . Velkommen inn i min rike livsverden av opplevelser, erfaringer, tanker og følelser! Kan også fortelle at jeg har spilt inn sangen "Uptown Girl" på Smule - lytt gjerne til den under: Uptown Girl - Bella Nå skal jeg straks på kveldsvakt som innledning til arbeidshelgen som venter meg. Ønsker dere alle en riktig fin helg! Øyeblikksbilde. - Bella

Jaja, så ble masteroppgaven levert i god tid - hele 4 timer før innleveringsfristen! Jeg trodde jeg ville være i ekstase etter å ha levert, men jeg kjente heller på en slags tomhetsfølelse - akkurat som om masteroppgaven fikk meg til å sitte igjen med et rart hull i meg. Og siden har det vært så hektiske dager at jeg nesten ikke har fått ordentlig hvilepuls i kroppen. Men nå! Nå begynner jeg å komme meg til hektene igjen. Jeg tror nok jeg er ganske nervøs for karakteren på masteroppgaven, og at jeg uansett ikke kommer til å få ordentlig ro og closure før jeg får den. Da må jeg fortsatt vente noen uker til... Nok om det. I dag stakk Oddo til Sørlandet til familiesamling på deres hytte ved sjøen, mens jeg måtte bli igjen i Oslo siden jeg har arbeidshelg og ansvar for opplæring av sykepleier i helgen. Jeg har fridag i dag, og tatt en helt rolig dag for å lade opp til vaktene de neste dagene som venter. Vel, jeg løp en mil på timen i dag! Det var første gang jeg klarte runden min siden slu...

Hipp hurra for meg!! Skrev jeg virkelig det?! JA, det må være lov å være litt selvsentrert når man fyller 30 år! Masteroppgaven måtte likevel få sitt rettmessige fokus av dagen, men den er egentlig så godt som innleveringsklar nå! Jeg tror jeg faktisk kunne ha levert den i dag, men jeg vil bare lese gjennom hele den 99-siders lange masteroppgaven (!!) om igjen, og se over de formelle strukturene for oppgaven for å forsikre meg om at alt er riktig. Men jeg har helgen på meg, så det skal gå helt fint! Ellers overrasket Linnie med deilige bakstvarer på døren på morgenen (hallo, det var skikkelig koselig!!), Oddo overrasket meg med en tur til Hotel Bristol med en deilig Afternoon tea, og så bar det på kino med gode venner på kvelden! Jammen er jeg heldig som har så mange flotte mennersker rundt meg! Stas med Afternoon tea! Så var 30-årene i gang, og voksenlivet blir mer reelt og seriøst. Flere sider av meg selv skal utforskes - vil jeg mestre det som livet nå vil forvente av meg? Jeg støtt...

Herlighet, for en dag med så mange inntrykk!! Jeg har vært så sprekkeferdig glad at jeg nesten har begynt å gråte, jeg har vært nervøs for tanken på hva jeg har begitt meg ut på, trist og redd for det trygge jeg forlater, og ikke minst spent for og stolt av det som venter. Det bobler over av følelser innvendig, og jeg kan nesten ikke fatte at jeg har kommet så langt som jeg har gjort! Dette er det første skrittet mot en ny milepæl i livet! Nok om det - det blir et annet innlegg. I går (les: i natt) leverte jeg mitt første utkast av hele det 86-siders lange masteroppgaven (inkludert vedlegg, men allikevel!!) til veileder for at hun kunne lese gjennom for siste gjennomgang. Da spurte jeg også eksplisitt om hun trodde jeg kunne levere en oppgave som ville bli godkjent, og til det svarte hun: "Din oppgave vil helt sikkert bli godkjent!!!!!!" Jeg holdt på å gråte på lesesalen i Iladalen Kirke! Jeg som har jobbet og slitt med denne oppgaven og vært så langt nede da jeg har følt at...

Herlighet, for en heftig uke! Livet er utrolig fullpakket, til tider litt for mye, men sannelig byr livet på mange utfordringer og gleder! I det siste har jeg sett hvor disiplinert og målrettet jeg klarer å jobbe under press, og jeg kan faktisk tillate meg se på meg selv som en viktig rolle i samfunnet som innehar kompetanse, interesse og evner som er ønskelige hos andre! Det kan jeg komme nærmere tilbake til senere. I dette innlegget tenkte jeg å skrive om en vanlig hverdag i masteroppgave-bobla mi! Jeg har jo tidligere skrevet om helt vanlige dager på folkehøyskolen eller på høyskolen da jeg tok sykepleierstudiet, og nå tenkte jeg det var på tide å skrive om hvordan en dag med masteroppgaven kan se ut. Jeg velger å skrive om tirsdagen denne uken, ikke fordi det ble den heftigste dagen denne uken, men fordi da får jeg skrevet om et fellesskap som har vært viktig for meg gjennom arbeidet med masteroppgaven, og generelt hele studiet; "kollokvien" i MER, menigheten for unge vok...