Bella

Hei igjen! For et par uker siden lastet jeg ned en appen "Smule" som gjør det mulig for meg å synge med instrumentalversjoner. Det er ikke i studio, kun med headset over mobil, så kvaliteten er ikke helt på topp. Men bare å ha denne muligheten syns jeg er utrolig gøy! Her kan dere finne et opptak jeg tok da jeg sang "Part of your world" fra Den Lille Havfruen. Jeg hadde ikke varmet opp, noe du kan høre på diverse partier, men artig læll! Gjerne stikk innom linken og lytt til min versjon av denne nydelige Disney-sangen! https://www.smule.com/p/1575644711_3131763686 - Bella.

Her om dagen kom jeg plutselig over en kronikk. En kronikk som satte i gang tanker i meg som jeg tenker på en gang iblant. Ikke slik at det tærer meg innvendig, men som jeg syns er vanskelig å finne svar på. Spørsmål hvor det som virker rett i mine øyne, kan virke feil i andres øyne. Er jeg norsk? Er jeg filippinsk? Hvor tilhører jeg egentlig? https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/rAGnjK/Er-jeg-norsk--Kaveh-Rashidi I motsetning til forfatteren av kronikken er jeg født i et annet land, i Filippinene. Likevel er jeg adoptert, jeg har norske foreldre, og jeg har norsk statsborgerskap. Siden jeg ble adoptert da jeg bare var ni måneder gammel, husker jeg ingenting fra min tid i Filippinene, og for meg har hele livet mitt vært her i Norge. Helt fra da jeg var liten følte jeg meg ikke som noe annet enn norsk - frem til noen gutter litt eldre enn meg påpekte at jeg ikke hørte hjemme her og at jeg skulle pelle meg tilbake dit hvor jeg kom fra. Først da ble jeg var på at selv om jeg ...

Så var dagen endelig kommet! Mammas 60-årsdag entret våre føtter, og jeg gledet meg over alle mennesker, overraskelser og gleder som skulle møte familien vår den dagen! Dagen begynte med å forberede huset og oss før gjestene kom. Bord måtte dekkes på, i-siste-liten-varer måtte kjøpes, kaker måtte pyntes, badet måtte vaskes og gavene måtte fullføres. Linnie og jeg var også kveldens toastmastere, og vi måtte ferdigsnekre kveldens taler. Vi var seks i huset som skulle dusje og styles for 70-talls discofest, og vi måtte vente tålmodig for tur på badet. Maten fra Anne Kats catering kom som avtalt, og vi hentet inn maten som vi hadde bestilt. Kl. 17 var vi så å si i mål med alt vi trengte å være i mål med, og gjestene kunne bare komme! Jeg prøvde meg mange ganger å sminke meg i 70-talls stil, og først kvelden før den store dagen ble jeg fornøyd. Bare synd at jeg syns denne sminken ble mer vellykket enn den jeg la på selve festdagen, hehe. Linnie og meg i 70-talls stil! Burs...

Her om dagen så jeg filmen "The Impossible" fra 2012. Den er basert på en sann historie fra en familie som overlevde tsunamien i Øst-Asia i 2004. Det var en sterk film og fikk meg til å sette livet i perspektiv. Jeg husker (obs; spoiler alert!) at jeg ble rørt til tårer da hele familien ble gjenforent etter den forferdelige naturkatastrofen. At det å være hele familien samlet igjen var deres største og inderligste ønske, var absolutt ikke utenkelig. I sommerferien da jeg var hjemme hos mamma og pappa og hadde omtrent daglig kontakt med med tvillingsøsteren min Linnie, merket jeg hvor lett det var å ta for gitt noe som kan være det største ønsket for andre. Det er ofte når noe blir borte at man merker hvor mye man setter pris på det. Jeg har i over 10 år slitt med knærne mine, og nå er jeg inne i nok en runde med knesmerter. I løpet av hele sommerferien gjorde det vondt å gå, og jeg følte jeg ikke kunne stole på at kneet klarte å bære kroppsvekten min. O m kneet var stabilt...

Hei! Beklager for lite oppdateringer i sommer. Jeg har tilbrakt særdeles lite tid med dataen min de siste ukene (sett bort ifra for å koble den til TV'en for filmer eller serier). I dag har jeg min første feriedag i mine siste to sommerferieuker, og dette trenger jeg virkelig så sårt. Kneet har igjen blitt vondt, og jeg gråter innvendig, for jeg vet ikke hva dette innebærer. Smertene minner meg om sommermarerittet jeg opplevde i 2017, og jeg vil ikke tilbake dit. Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det enda en gang. La nå ikke innlegget bli preget av min klaging! Akkurat nå ligger jeg i sofaen med pute under kneet, så jeg har ikke vondt akkurat nå, og jeg klarer å slappe av i beinet. Jeg har satt på musikk fra Iselins album "Gospærn", og det bringer meg flere gode og hjertevarme minner fra mine mange turneer med Heggen Gospel. Nå er det tid for å samle minnene fra de siste ukene og gi oppdatering fra Bellas sommer! STJERNE FOR ÉN DAG! Slippfest med Fr...

Et lite raskt innlegg før jeg turer ut for dagens ærender! I kveld har Frans Krans, bandet jeg er med i, konsert på Uhørt! Dørene åpner kl. 20, og konserten starter kl. 21. Ta turen, det er hyggelig om vi får litt publikum på slippfesten vår! Her kan du se facebook-arrangementet. Så langt kommer Oddo, Stig, mamma, våre hyggelige leieboere og noen venner som kanskje har sagt seg villige til å være med. Temaet for konserten er maskerade (publikum får utdelt en maske når de kommer), og jeg har investert i et antrekk som passer greit (har ikke prøvd alt utstyret samtidig enda, men regner med det kommer til å se greit ut)! Vi har øvd masse til denne konserten, og vi gleder oss til å vise det frem. Det er en utrolig herlig gjeng jeg har fått muligheten til å jobbe sammen med, og jeg føler meg privilegert som har fått denne sjansen! Nå er det ikke mer tid for øving; nå skal jeg bare puste dypt og rolig, stole på meg selv og kose meg igjennom denne konserten! Det kommer til å bli så braa! ...

I dag våknet jeg til en nydelig morgen! Solen skinner på en blå himmel og vinden leker lett med bladene på trærne. Jeg er hjemme til gards, og sykdommen slipper endelig taket i meg! Jeg har det virkelig så bra som jeg kan ha det! En deilig morgen å våkne til! For det observante øye, kan man se at bildet er tatt med et vindu mellom utsikten. Hele forrige uke bar preg av at jeg var syk. Jeg avlyste alle planer jeg hadde satt meg - til og med en gledelig helgetur til Mandal på hytta med Oddos familie. På én måte fikk jeg sett hvor deilig det var å ta tiden med ro. Jeg har jo ikke lagt skjul på at det har vært et krevende halvår med (altfor) mange planer daglig. Det å være bundet til enten sofaen eller sengen en hel dag, var annerledes, men samtidig også behagelig. Det er bare synd at det alltid må en sykdom til for at jeg hver gang innser det. Hjemme til gards. Fikk sengeplass på "Det ytre rom". Jeg fant bare én edderkopp der under oppholdet, som Stig reddet m...