Bella

I formiddag fikk jeg meg en god treningsøkt. Egentlig var beina mine fortsatt slitne etter lørdagens treningsøkt, men likevel mestret jeg å løpe 30 minutter på tredemøllen og tilbakelegge nesten 5 km der! Tatt formen og situasjonen min i betraktning, var jeg veldig fornøyd. Deretter fulgte en halvtime med hard styrketrening for bein, og det var deilig! Jeg var enda mer gåen i beina på vei hjem, og det var jammen meg en god følelse! I ettermiddag hadde jeg fysioterapitime med Henrik. Jeg merket jeg gikk inn dit med blandede følelser. Forrige time hadde han sagt at den neste timen (altså den i dag) ville bli den siste timen med ham, og det føltes rart og tungt. Timen i dag gikk med til å fortelle om beinas situasjon siden forrige gang som faktisk var for rundt to måneder siden, deretter kjente han på begge knærne tilstander før vi snakket sammen mot slutten igjen. "Nå syns jeg du kan gjøre mer lystbetont aktiviteter, utføre trening som du har lyst til" , fortalte Henrik, ...

I går kveld var det duket for en festlighetsaften for å hedre at det var omtrent 21 år siden at Harry Potter, "The Chosen One", vant over mørkets krefter og Voldemort selv! Det var mulighet for å komme utkledd som en av karakterene, og for ei som er glad i kostyme og sminke, ble det en gylden mulighet til å dra den ordentlig ut! Med mitt særdeles krøllete afrohår, tenkte jeg at jeg måtte utnytte dette til det fulle. Og med mitt kallenavn "Bella", var det ikke vanskelig å finne ut at jeg måtte bli Bellatrix! Da var det å hente frem sminken. Jeg fant bilder av Bellatrix på nett, og tips til hvordan jeg skulle sminke meg som henne. Bellatrix. Her ser dere resultatet! Jeg sminket meg slik at jeg fikk mer magert ansikt, tynnere nese og mer slitne øyne. Jeg ble faktisk ganske så fornøyd! Bella som Bellatrix! Så kom det jeg hadde gruet meg mest til; å komme meg på buss og trikk for å komme meg til Gunvor som var vertinnen for festen. Det var så kle...

Fredag: Avreise og ankomst Den Norske Sjømannskirken i Belgia! Åh, så kry, spent, lykkelig og nervøs jeg var der jeg trillet bortover med kofferten min mot Starbucks hvor Kor Major hadde oppmøtested. Lykkelig, spent og kry over å kunne tilbringe de neste dagene med noen av de flotteste menneskene jeg vet om, men også nervøs fordi jeg visste hvilket ansvar denne turen ga meg. Som medlem i komiteen som har arrangert absolutt alt for turneen, hvilte det et ansvar på mine skuldre som jeg tok seriøst. Jeg hadde også på forhånd påtatt meg ansvaret for å finne veien til Den Norske Sjømannskirken i All Saints fra flyplassen, så jeg var rimelig spent på om vi ville komme frem i løpet av kvelden. Flyreisen gikk så fint! Jeg satt midt mellom Ingvild og Randi, og jeg hadde det så bra! Vi løste den "megaenkle" krimgåten i flyets Donald Duck-hefte, og Randi og jeg hadde våre geografiske kunnskaper på plass der vi klarte å orientere oss over hvor vi var til nesten enhver tid. Plutselig ...

Etter en krevende og travel vinter fikk jeg endelig tatt meg en tur hjem til gards - min første tur hjem til mamma og pappa siden nyttårsaften! Det har vært noe å gjøre hver eneste helg i vinter, enten det har vært arbeidshelg, visninger, flytting eller besøk. Jeg merket i alle fall hvor innmari deilig og så sårt etterlengtet det var å kunne komme hjem igjen.  Fredag 05. april: Etter endt arbeidsvakt dro jeg opp til mormor hvor mamma og pappa befant seg. Mormor var i strålende humør og både lo og frydet seg over hennes flotte besøk. Det var en glede å oppleve! Etter hvert kom Stig og Linnie fra jobb, og da begynte vi på hjemreisen. Jeg sovnet i en altfor vond sittestilling i bilen, men plutselig var vi hjemme! I døråpningen på vei inn var det våre kjære to søte katter som stirret på oss med store øyne. Jeg tror de ikke kjente meg igjen, for med én gang jeg fikk tatt av meg ytterklærne hadde Vesla allerede kommet seg ut via verandadøren og Simba funnet seg et gjemmested. Men det ...

Månedens høydepunkt: Jeg har flyttet til Hasle! Det er jammen deilig å være nærmere ALT MULIG! Det er også deilig at det endelig går mot lysere tider. Varmere i været, lengre dager. Et glimt av håp over livet sprer seg i hele kroppen, det er deilig. Månedens nedtur: At dagene skal være så forbasket hektiske. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde ordentlig hvilepuls i kroppen. Månedens ord: Vel, om ikke månedens ord, men jeg lagde en sangtekst etter å ha fått inspirasjon fra en video der et adoptivbarn møtte igjen sine biologiske foreldre etter mange år. Det var en emosjonell video som satte tanker og følelser i sving inne i meg. Jeg formet en sangtekst og fikk satt ord på tanker jeg har sittet med lenger og dypere enn jeg kanskje var klar over. Sangen kalte jeg  "Husker du meg?" Månedens latterkick: Det var en gang etter jeg hadde vært hos mormor og hadde en telefonsamtale med Linnie. Jeg lo så jeg gråt og måtte stoppe opp og hikste etter pusten! Folk gikk forbi meg, så...

I dag var det tid for en koselig restaurantaften med mormor! Sykehjemmet arrangerte en tre-retters meny til en gunstig pengepris, og Oddo og jeg var de heldige som fikk være med mormor. Jeg ankom sykehjemmet like før kl. 17, da aftenen skulle begynne, og da så jeg hvordan folk hadde pyntet seg opp i pene kjoler og dress til denne begivenhetsrike middagen med sine kjære. Plutselig følte jeg meg skamfull da jeg så meg selv i speilet. Jeg hadde bare raskt funnet frem en hverdagsfin genser fra morgenrushets minutter før jobb for anledningen. Siden jeg skulle på jobb, sminket jeg meg ikke, og klarte å glemme igjen sminkepungen hjemme, og jeg hadde kun på meg en behagelig og blå olabukse. Jeg ergret meg over morgenens trøtte valg, men satte opp håret i en stram strikk og slang på litt leppestift før jeg stakk på rommet til mormor. Mormor var også pyntet klar til denne flotte aftenen. Hennes brune krøller lå vakkert rundt hodet hennes, hun hadde roserøde kinn og leppestift som matchet den r...

Hei og hopp, jeg føler meg topp! ....og ganske sliten! Dagen begynte med å delta på kontraktsmøte for underskriving av salg av denne leiligheten som Oddo eier. Siden ikke jeg er medeier av leiligheten, var jeg kun med som støtte for Oddo. Det var et greit og informativt møte. Deretter stakk jeg videre ned til byen for en ny time med fysioterapeuten min Henrik. Han masserte fortsatt leggen hvor jeg har hatt strekk, samt litt i låret hvor jeg har kjent stivhet de siste øktene. Det gikk veldig greit. Fysioterapeuten min fortalte at jeg skulle komme på en ny time om halvannen måned, og ta en vurdering om det ble den siste timen. Det føles så rart, så skummelt. Det gir meg så god trygghet å ha Henrik som en støtte gjennom livet mitt med all dets knehistorikk og -problematikk. Er jeg virkelig klar for å ikke bli fulgt opp lenger? Deretter var det klart for dagens store begivenhet: å synge med rockebandet jeg har blitt korist i - på John Dee!!! Rockebandet heter Frans Krans, og vi skulle ...

Månedens høydepunkt: Å få muligheten til å være korist i et ordentlig rockeband! Vi skal ha sceneopptreden tre ganger i løpet av våren, deriblant førstkommende torsdag! Månedens nedtur: Uken det var vinterferie i Oslo. Jeg var konstant sliten og stresset over alt som måtte gjøres. Månedens latterkick: Det har vært særdeles få av dem i februar, men jeg kan huske at jeg lo hjertelig da jeg spilte Super Mario Bros på Wii U med Stig, Linnie og Oddo. Vel, med kun tre kontroller som funker, var det de tre som spilte mens jeg så på. De er så herlige i deres samarbeid - eller fiendskap, hehe. Det er ekstra gøy i den verdenen hvor Yoshi er med, og denne gangen var det Oddo som ble offer for Stigs og Linnies Yoshi.  Månedens stolteste øyeblikk: At jeg kom meg gjennom vinterferieuken med all dens belastning. Da var jeg stolt av meg selv! Månedens komplimenter: "Jeg tror du vil gjøre en strålende karriere, Anabel." "Hvis du tar til deg like mye kunnskap hv...

Åh, fy flate hvor deilig denne frihelgen kom på meg! Jeg har jobbet mye ekstra og hatt mye ansvar med leiligheten i det siste at jeg ikke kan huske sist gang jeg hadde ordentlig hvilepuls i kroppen. Fredag hadde jeg fri, samt denne helgen, og da kunne jeg endelig tenke på annet enn leilighet og jobb! Selv om dagene likevel ble fylt opp fra jeg stod opp til jeg kom hjem på kvelden, var dette av mer av egenverdi - noe som bygger meg opp. Og det merker jeg at jeg så sårt trengte. Fredag: Mormor og trening! Jeg ble vekket av at Oddo ringte meg. En søvndyssende Bella svarte, og Oddo humret høyt i telefonen: "Neimen, Bella, sover du fortsatt?" Jeg tittet raskt på klokken, og den viste 12:45 - jeg hadde sovet i 13 timer!! Det må være flere år siden jeg sov så lenge og så langt ut på dag! Men jammen meg var det etterlengtet. Jeg hadde kjent det i hele kroppen i det siste at jeg var i manko på søvn. Jeg stod opp og spiste en liten frokost før jeg satte kursen til mormor. Da jeg e...

Jeg beklager lite aktivitet på denne fronten i det siste, men det har vært så forferdelig travelt. I forrige uke toppet det seg, og jeg måtte bruke nattens timer til å utføre gjøremål da dagens timer ikke strakk til. Jeg var flere ganger så sliten at jeg var på randen til å gråte. Men alt slitet var verdt det; FOR NÅ HAR VI ENDELIG FÅTT SOLGT LEILIGHETEN!! Med en kjempeinnsats og fantastisk hjelp fra mamma og pappa fikk vi  gjort en siste oppgradering på leiligheten, og den ble virkelig så nydelig!   Gikk litt amok på IKEA den ene kvelden, men se, så flott det har blitt! Er det ikke flott?! Jeg tror virkelig det er denne  oppgraderingen  som la grunnlaget for at vi fikk inn bud! Tusen takk for all hjelp, kjære mamma og pappa, dette hadde vi ikke klart uten dere!! I går hadde jeg en drømmedag! Den beste dagen på lenge! Dagen begynte med en fantastisk arbeidsdag med hele tre sykepleiere på vakt, før jeg fikk vite at leiligheten var solgt. Damen so...