Bella

I dag var det tid for en koselig restaurantaften med mormor! Sykehjemmet arrangerte en tre-retters meny til en gunstig pengepris, og Oddo og jeg var de heldige som fikk være med mormor. Jeg ankom sykehjemmet like før kl. 17, da aftenen skulle begynne, og da så jeg hvordan folk hadde pyntet seg opp i pene kjoler og dress til denne begivenhetsrike middagen med sine kjære. Plutselig følte jeg meg skamfull da jeg så meg selv i speilet. Jeg hadde bare raskt funnet frem en hverdagsfin genser fra morgenrushets minutter før jobb for anledningen. Siden jeg skulle på jobb, sminket jeg meg ikke, og klarte å glemme igjen sminkepungen hjemme, og jeg hadde kun på meg en behagelig og blå olabukse. Jeg ergret meg over morgenens trøtte valg, men satte opp håret i en stram strikk og slang på litt leppestift før jeg stakk på rommet til mormor. Mormor var også pyntet klar til denne flotte aftenen. Hennes brune krøller lå vakkert rundt hodet hennes, hun hadde roserøde kinn og leppestift som matchet den r...

Hei og hopp, jeg føler meg topp! ....og ganske sliten! Dagen begynte med å delta på kontraktsmøte for underskriving av salg av denne leiligheten som Oddo eier. Siden ikke jeg er medeier av leiligheten, var jeg kun med som støtte for Oddo. Det var et greit og informativt møte. Deretter stakk jeg videre ned til byen for en ny time med fysioterapeuten min Henrik. Han masserte fortsatt leggen hvor jeg har hatt strekk, samt litt i låret hvor jeg har kjent stivhet de siste øktene. Det gikk veldig greit. Fysioterapeuten min fortalte at jeg skulle komme på en ny time om halvannen måned, og ta en vurdering om det ble den siste timen. Det føles så rart, så skummelt. Det gir meg så god trygghet å ha Henrik som en støtte gjennom livet mitt med all dets knehistorikk og -problematikk. Er jeg virkelig klar for å ikke bli fulgt opp lenger? Deretter var det klart for dagens store begivenhet: å synge med rockebandet jeg har blitt korist i - på John Dee!!! Rockebandet heter Frans Krans, og vi skulle ...

Månedens høydepunkt: Å få muligheten til å være korist i et ordentlig rockeband! Vi skal ha sceneopptreden tre ganger i løpet av våren, deriblant førstkommende torsdag! Månedens nedtur: Uken det var vinterferie i Oslo. Jeg var konstant sliten og stresset over alt som måtte gjøres. Månedens latterkick: Det har vært særdeles få av dem i februar, men jeg kan huske at jeg lo hjertelig da jeg spilte Super Mario Bros på Wii U med Stig, Linnie og Oddo. Vel, med kun tre kontroller som funker, var det de tre som spilte mens jeg så på. De er så herlige i deres samarbeid - eller fiendskap, hehe. Det er ekstra gøy i den verdenen hvor Yoshi er med, og denne gangen var det Oddo som ble offer for Stigs og Linnies Yoshi.  Månedens stolteste øyeblikk: At jeg kom meg gjennom vinterferieuken med all dens belastning. Da var jeg stolt av meg selv! Månedens komplimenter: "Jeg tror du vil gjøre en strålende karriere, Anabel." "Hvis du tar til deg like mye kunnskap hv...

Åh, fy flate hvor deilig denne frihelgen kom på meg! Jeg har jobbet mye ekstra og hatt mye ansvar med leiligheten i det siste at jeg ikke kan huske sist gang jeg hadde ordentlig hvilepuls i kroppen. Fredag hadde jeg fri, samt denne helgen, og da kunne jeg endelig tenke på annet enn leilighet og jobb! Selv om dagene likevel ble fylt opp fra jeg stod opp til jeg kom hjem på kvelden, var dette av mer av egenverdi - noe som bygger meg opp. Og det merker jeg at jeg så sårt trengte. Fredag: Mormor og trening! Jeg ble vekket av at Oddo ringte meg. En søvndyssende Bella svarte, og Oddo humret høyt i telefonen: "Neimen, Bella, sover du fortsatt?" Jeg tittet raskt på klokken, og den viste 12:45 - jeg hadde sovet i 13 timer!! Det må være flere år siden jeg sov så lenge og så langt ut på dag! Men jammen meg var det etterlengtet. Jeg hadde kjent det i hele kroppen i det siste at jeg var i manko på søvn. Jeg stod opp og spiste en liten frokost før jeg satte kursen til mormor. Da jeg e...

Jeg beklager lite aktivitet på denne fronten i det siste, men det har vært så forferdelig travelt. I forrige uke toppet det seg, og jeg måtte bruke nattens timer til å utføre gjøremål da dagens timer ikke strakk til. Jeg var flere ganger så sliten at jeg var på randen til å gråte. Men alt slitet var verdt det; FOR NÅ HAR VI ENDELIG FÅTT SOLGT LEILIGHETEN!! Med en kjempeinnsats og fantastisk hjelp fra mamma og pappa fikk vi  gjort en siste oppgradering på leiligheten, og den ble virkelig så nydelig!   Gikk litt amok på IKEA den ene kvelden, men se, så flott det har blitt! Er det ikke flott?! Jeg tror virkelig det er denne  oppgraderingen  som la grunnlaget for at vi fikk inn bud! Tusen takk for all hjelp, kjære mamma og pappa, dette hadde vi ikke klart uten dere!! I går hadde jeg en drømmedag! Den beste dagen på lenge! Dagen begynte med en fantastisk arbeidsdag med hele tre sykepleiere på vakt, før jeg fikk vite at leiligheten var solgt. Damen so...

Januar, altså. Fy søren. Det er lenge siden livet mitt har vært så stressende og kaotisk som den har vært denne måneden. Ikke nok med at jeg har begynt i ny jobb, som er et eget kapittel i seg selv som jeg vil skrive om senere, men Oddo og jeg har i tillegg gått seriøst til verks om å flytte. Vi har faktisk allerede kjøpt oss en ny leilighet, og vi skal ha visning på vår leilighet i neste uke! Til ikke å ha noe erfaring med dette har jeg virkelig fått en bratt læringskurve da jeg bare har blitt kastet rett ut i budkriger, samtaler med meglere og det å operere med så svimlende høye summer at jeg ikke egentlig kan forstå det selv. Det har vært skummelt. Det har vært spennende. Og med overtakelsesdato om en halvannen måned, er det fortsatt mye som må gjøres! Alle helgene i januar har gått med til å dra på visninger. Vi drømte oss bort i leiligheter, og jeg husker vi dro på visning på leiligheter som var langt over den prisen vi hadde råd til. Vi fant en nydelig leilighet på Røa på vår a...

SÅ mye som må gjøres. SÅ liten tid. Leiligheten er et fullstendig (men likevel så nødvendig) kaos, og den kan minne om hvordan hjernen min ser ut. Jeg sover urolig om nettene og matlysten er laber for tiden, jeg tror hjernen min ikke tar seg tid til å kjenne på sultfølelsen. Men jeg var overraskende nok sulten i morges, så da utnyttet jeg sjansen og koste meg med et par skiver til frokost. Helgen som venter inneholder for få timer, og det er vanskelig å se for meg at vi skal komme i mål med alt. Dette har vært en uke med mange inntrykk og tanker, og jeg merker jeg er sliten - og vi har bare så vidt begynt. Hvorfor sitter jeg her og blogger? På tide å komme i gang med dagen! - En litt stresset Bella.

I keep trying to find a life On my my own apart from You I am the king of excuses I've got one for every selfish thing I do What's going on inside of me? I despise my own behavior This only serves to confirm my suspicions That I'm still a man in need of a savior I wanna be in the Light As you are in the Light I wanna shine like the stars in the heavens Oh, Lord be my light and be my salvation 'Cause all I want is to be in the Light All I want is to be in the Light The disease of self runs through my blood It's a cancer fatal to my soul Every attempt on my behalf has failed To bring this sickness under control Tell me what's going on inside of me? I despise my own behavior This only serves to confirm my suspicions That I'm still a man i need of a savior I wanna be in the Light As you are in the Light I wanna shine like the stars in the heavens Oh, Lord be my Light and be my salvation 'Cause all I want is to be in the Light ...

Månedens høydepunkt: Da jeg ble hentet hjem til julaften, samt selve julaften. Og familieselskapene i romjulen. Månedens gullkorn: "Få vekk det popcornet!" "Så temaet for denne runden er struts!" "Ja, eg vett hvem du er!" Månedens latterkick: Natt til julaften hvor Linnie og jeg snakket sammen til klokken 3 om natten om nostalgiske minner rundt våre kveldsritualer før vi la oss da vi var små. Månedens stolteste øyeblikk: Jeg husker jeg var veldig stolt da vi hadde julefeiring på mormors sykehjem noen dager før julaften. Stolt av at jeg har en så stor familie som ønsket å feire denne dagen sammen og i lag med mormor. Jeg er virkelig så heldig og takknemlig for at jeg har en så flott familie som er her for hverandre. Månedens komplimenter: "Jeg syns virkelig ikke noe om at du skal slutte her." "Du skulle vært avdelingssykepleier! Du er jo så systematisk og har orden på sakene." "Jeg syns det er synd du s...

Det har blitt lite blogging i det siste. Dagene går litt i ett, med jobbing, juleforberedelser, trening, og litt tid for å roe ned mellom alle slagene. I dag hadde jeg ukens eneste fridag, og den startet med en julefilm på TV'en ("Et kongelig bryllup"; en litt kjedelig oppfølger av den skjønne "The Christmas Prince"), deretter en hard treningsøkt før førjulsfeiring sammen med mormor på sykehjemmet. Som jeg hadde gledet meg til å se henne igjen og være sammen med henne på denne dagen! Og å være samlet hele familien var både koselig og verdifullt. Dagen har allerede vært lang, akkurat som de andre dagene hittil i desember, så bloggteksten blir kort. Men jeg krydrer innlegget med noen fine bilder fra kvelden. Etter førjulsfeiringen tilbød min kjære fetter Christopher å kjøre Linnie og meg hjem! Det var så hyggelig å tilbringe tid sammen med ham igjen! Til tross for at vi kjørte litt feil på grunn av min elendige avlesning fra google maps, forho...