Bella

Hei og hå, hyppig på bloggingsfronten nå! Istedenfor å skrive et kilometerlangt tekstdrag her på siden min om alt som har skjedd i det siste, noe som tar både tid og krefter som jeg egentlig ikke har kapasitet til akkurat nå for tiden, vil jeg heller konsentrere meg om her og nå. Med et slikt utgangspunkt vil jeg kanskje få til å blogge hyppigere enn jeg har gjort, hehe. I dag har det vært en skikkelig gjøre-dag. Det har egentlig vært ganske fint å ha det, for det fikk meg endelig til å få orden på en del saker. På tampen av dagen skal jeg nyte de neste par timene med den søte Disney-filmen "Wreck it, Ralph", og med tente stearinlys, en deilig kopp te og litt fristende sjokolade kunne nesten ikke kvelden blitt bedre! Så får skolearbeidet og praksisforberedelsene pent vente til helgen - nå er det tid for fredagshygge og en sårt og etterlengtet Bella-tid! Tid for film! - Bella.

Månedens høydepunkt: André. Han hjelper meg gjennom dagene. Månedens ord: andakt på korøvelsen ved Trine Lise. Hun er barneskolelærer, og i RLE-timene så var svaret til elevene alltid "Jesus". Hvem er verdens frelser? Jesus. Hvem lagde Jorden? Jesus. Hvem var det som har gått inn med sølete sko i klasserommet? Jesus. Selv om elevene dro dette litt langt, er det kanskje noe i det. Hvis det er noe du lurer på eller ønsker å få snakket med noen om, kan det hende at det nettopp er Jesus som er svaret. Månedens pinligste hendelse: Har en vag følelse av at den godtroende meg atter en gang har klart å la meg lure av noe som visstnok ganske tydelig skulle være en ironi eller spøk, men som jeg selvfølgelig ikke catcher.....jeg kommer jo aldri utenom det, hehe. Månedens latterkick: Analins artige fortelling om bomtur med metroen i Frankrike! Eller Andrés herlige tripping utenfor baderomsdøren! Haha, åhh, jammen meg var det godt å le slik jeg gjorde da. Jeg har dill...

I en skoletime tidligere denne uken ga læreren beskjed om at vi skulle ha rollespill i timen etter. Tilfeldigvis sendte jeg melding med min gode tvillingsøster i friminuttet mellom disse timene hvor jeg oppdaterte henne om at jeg skulle ha rollespill neste time og om hvordan jeg håpet jeg ikke ble trukket ut til å være med. "Hvorfor ikke?", spør Analin, "du som er så flink til å melde deg frivillig og gjøre sånne ting". Det fikk meg nok en gang til å tenke og reflektere over utviklingen av livet mitt. Det er sant, jeg var veldig flink til å kaste meg ut i forskjellige ting som fremføringer, andakter, rollespill, konkurranser og liknende gjennom årene folkehøyskolen. På videregående satt jeg alltid på første benk og omtrent lette etter spørsmål jeg kunne rekke opp hånden for å stille læreren angående undervisningen. Hvor har det blitt av denne levende jenta? Hvor ...

Klokken er halv ti, og jeg har vært våken i to timer allerede. Lyset begynner sakte, men sikkert å ta seg inn gjennom vinduets rullgardiner her i Sandnes, og André ligger så rolig og fredelig i en lett søvn ved siden av meg. Ofte finner meg selv betrakte ham mens han ligger her ved siden av meg; ansiktstrekkene hans eller hvordan han krøker seg sammen i den andre halvdelen av sengen. Da merker jeg at jeg blir fylt med en slags følelse av lettelse, glede og ordentlig ro, akkurat som om brikkene endelig har falt sammen på plass. Jeg er hos André. Alt annet blir mindre betydelig. I hans trygge omfavnelse er det bare han og meg i verden. Ingenting annet spiller noen rolle. Og så, så diskré som mulig, stryker jeg fingrene mine gjennom håret hans mens jeg smiler for meg selv ved tanken på hvor lykkelig jeg er sammen med ham. Togturen til Sandnes gikk fint. Det var en mann som hadde tatt setet mitt da jeg omsider fant ...

I går var det korridorkveld med de andre jentene her, og det er helt utrolig hvor bra jeg hadde det! Jeg husker jeg gledet meg til å tilbringe kvelden med disse herlige jentene - ja, de er faktisk så herlige, alle sammen! - og jeg hadde bygd opp store forventninger til kvelden. Og gjett hva; kvelden stod  faktisk til alle forventningene mine - om ikke mer! Kvelden startet med at vi stakk opp til Vinderen for å handle inn til kvelden; ingredienser til hjemmelaget pizza og salat - og selvfølgelig snacks til film. Det var lenge siden jeg hadde vært på Vinderen, jeg har ofte handlet på vei hjem fra koret eller fra praksisvakten denne høsten. Jeg merket det var koselig å være på Rema 1000 igjen, jeg må bli flinkere til å handle her! Turen og handlingen gikk strålende! Det var så hyggelig å gå sammen med dem! Da vi kom oss tilbake, var det matlaging på gang. Mens April og Sarah-Louise tok seg av pizzaen, lagde Linda og jeg salaten. Denne gangen var jeg faktisk flink til å ta noen bil...

I dag våknet jeg i godt humør! Jeg sov i over ti timer i natt, og det merket jeg at jeg virkelig trengte! Jeg spiste frokost sammen med ei annen i korridoren, og det var kjempehyggelig! Det går så lenge mellom hver gang jeg ser de andre i korridoren, så det er utrolig koselig når vi først møter på hverandre! Apropos korridorvenner; det flytter faktisk inn en eller annen i naborommet! Jeg har ingen anelse om hvem denne personen er, så det blir spennende! Etter en god frokost var det tid for å vaske rommet mitt. Herlighet, hvor deilig det var!! For første gang på lenge så jeg ikke på romvaskingen som et ork eller at jeg hadde en "ufornuftig tisbruk som jeg burde ha brukt til skolearbeid"-holdning - jeg gledet meg virkelig over å vaske rommet! Det sier nok likevel ikke så mye om meg dessverre, men heller hvor forferdelig rommet mitt har vært i det siste. Men nå er det ryddig, rent og pent her inne! Endelig! Se, så fint! Nå kan jeg få ro nok i sjelen til å drive  med sko...

Dårlig med blogging i det siste, gitt! Nå skal jeg på skolen og arbeide mer med eksamenen, og i kveld skal jeg spise ute sammen med min kjære onkel! Jeg gleder meg veldig til å møte ham igjen! Jeg ville egentlig bare si at det fortsatt er liv i bloggen, hehe. Snart er det jul, dere! Minner om at koret mitt skal synge på lysmessen i Majorstuen Kirke på søndag! Møt opp klokken 18, så skal vi i Kor Major gjøre vårt beste på å hente frem julestemningen i deg! Jeg kan love deg at det blir mange koselige julesanger som venter på døren :-) Øyeblikksbilde. Peace and love! - Bella.

Nå har jeg akkurat kommet hjem etter å ha sett på kinofilmen "Interstellar" sammen med André og hans søster og kusine. For en nydelig og rørende film, jeg har ikke ord! Jeg satt og gråt - eller, for å sitere André; hikstet - meg omtrent gjennom hele filmen! Hvis du ikke har sett den, anbefaler jeg på det varmeste å se den. Filmen fikk meg også til å sette ting i et annet perspektiv. Hva er det som egentlig er viktig i livet? Selv har jeg en stor tendens til å leve i min egen lille sykepleierstudie-boble, og hele livet mitt går ut fra denne boblens eksamener, praksis og skolearbeid. Men i det store og det hele, er det dette livet handler om? Er det dette jeg har lyst til å huske og se tilbake til om 30 år? Jeg mener at mennesker er avhengige av hverandres nærvær. Vi trenger hverandre for å styrke livskvaliteten. Kjærlighet . Det er nemlig dette som driver oss til å ville leve videre. Kjærlighet til de menneskene som står oss nærmest. Hvor verdifullt er det ikke å våkne opp...

Øyeblikksbilde. Nå er jeg halvveis i praksisperioden. Tenk det - allerede! Praksis er utrolig spennende og lærerikt, og i løpet av de siste vaktene har jeg også endelig kjent på følelsen av mestring. Det betyr så mye. Dessuten virker de andre sykepleierne fornøyde med meg. De forteller meg i alle fall at jeg er flink med oppriktighet, og jeg merker det betyr verden for meg. Jeg hadde faktisk midtevaluering i går, og da fikk jeg vite at sykepleierveilederen min var mer fornøyd med meg enn det jeg trodde. Det var virkelig hyggelig! Og - tro det eller ei! - jeg har vitnet en operasjon! Hvem skulle trodd at JEG skulle klare det! Jeg besvimte ikke engang! Og gjett hva: jeg føler meg klar for å se en ny en! Dette hadde aldri i livet 9 år gamle Bella noen gang trodd at hun ville ha sagt om 13 år! Men herlighet, som livet i praksis er slitsomt! Dagen begynner kl. 5:30, og jeg kommer sliten hjem igjen en gang mellom kl. 16:30 og 17:00, det kommer an på hvilken bane jeg rekker. Da må jeg la...

God, help me get away Break the chains and set me free From the other side of me I am my own worst enemy I caught a glimpse in my rearview mirror Of an old familiar face Blurry image coming in clearer Of a past I can’t erase I could’ve sworn I put him in the ground But looks like he’s found his way out God, help me get away Break the chains and set me free From the other side of me I can’t fight this fight alone I’ll never make it on my own Lord Jesus, rescue me From my own worst enemy I’ll take a step and it’s right behind me Always fighting for control There’s a war that’s raging inside me I feel the battle for my soul It’s like my shadow is dragging me around And You are my only way out God, help me get away Break the chains and set me free From the other side of me I can’t fight this fight alone I’ll never make it on my own Lord Jesus, rescue me From my own worst enemy Lord, help me feed the life I’m trying to live And starve the life ...