Bella

"Jeg elsker deg veldig høyt, jenta mi!!" Selv om alarmen ikke skulle ringe før en time senere og at jeg var inni en lett, men god søvn, er det alltid koselig med slike hjertevarme meldinger, og jeg våknet til ukens siste kveldsvakt! Hittil i dag har jeg nytt en lat formiddag hjemme alene i leiligheten. Selv om jeg bor her sammen med kjæresten min, har jeg nesten ikke sett ham hele uken siden vi bare har jobbet motsatt av hverandre. Enten jobber jeg kveldsvakt og han dagvakt, eller omvendt. Men han har kommet og møtt meg på T-banestasjonen på de mørke og kalde høstkveldene kl 23:30  når jeg kommer hjem fra kveldsvakt. Det syns jeg er veldig koselig! Det skal i alle fall bli godt å ha denne helgen sammen igjen. Hvordan få tiden til å gå før man venter på kveldsvakt. I går hadde jeg også kveldsvakt, og den formiddagen hadde jeg planlagt å stelle litt med leiligheten. Men da det var rundt en time igjen til jeg måtte dra på jobb, fikk jeg akutt skikkelige smerter i mage...

Til tross for en relativt rolig dagvakt - jeg skriver relativt, for i realiteten er en sykepleiers arbeidsdag egentlig aldri rolig - lå jeg som en slakt på sofaen da jeg kom hjem igjen, og jeg sovnet i en kald fosterstilling der jeg var for energitappet for reise meg opp og hente mer klær. Jeg har hatt en ekstra lang langhelg (turnusfri på fire dager!), og det ble litt mange inntrykk og mye å hente seg inn i igjen da jeg kom tilbake på jobb. Langhelgen har ikke blitt brukt til å ligge på latsiden, men jeg har brukt mye tid med sang, familie, venner og ikke minst Gud. Jeg gleder meg til å fortelle dere om livet mitt igjen! Lørdag: høstkonsert med Kor Major! Til min store glede tok hele familien min, samt Huguette og Oddo, seg turen for å komme på konserten vår! De satte seg på første benkerad, og med min tvillingsøster sittende der, ga det mye forvirring blant kormedlemmene, haha! Kommentaren "var du ikke med og sang på konserten i dag?" fikk jeg høre, og det var fl...

Uff, nå er det lenge siden jeg har blogget! Henriette, ei venninne fra folkehøyskolen spurte nylig om jeg fortsatt blogget, så da tenkte jeg det var på tide å skrive et nytt innlegg. Jeg tenkte å skrive et oppdateringsinnlegg knyttet til oppsummering av september-måneden som har passert. Enjoy! Månedens høydepunkt: Oddo. Han er virkelig et lys og en glede i livet mitt! Noen gang lurer jeg på hvordan jeg kunne ha klart meg uten ham. Hvordan han tar vare på meg og passer på meg når jeg kommer sliten og medtatt hjem etter en dag eller kveld på jobb. En så omtenksom, omsorgsfull, god og varm kjæreste som ham må man lete lenge etter! Sikkert kjempeklisjé, men jeg tror jeg har funnet den beste kjæresten av dem alle! Og så er det jo så kjempeskjønt alle de vidunderlige lappene han legger igjen rundt i leiligheten til meg. Dette ventet meg da jeg kom hjem fra  øvingshelg med Kor Major! Er det ikke søtt?! I begynnelsen av måneden var jeg hjemme, og jeg merker jeg savner skikkel...