Bella

Månedens høydepunkt: - Å komme hjem til juleferie! - Å få B på eksamen i naturvitenskap! - Alle facebooksamtalene jeg har hatt i løpet av julen. - Å vite at Gud er med meg og ønsker meg alt godt. Månedens nedtur: - Den tøffe eksamensperioden frem til sykepleieeksamenen. - At jeg trodde jeg hadde funnet en skje, men så viste det seg at den ikke var min å tilhøre. Månedens komplimenter: Jeg dropper dette punktet fra og med denne gangen. Jeg tror det holder at jeg vet det selv, og at jeg kan holde fast på dem i minnet mitt. Månedens ord: Ingenting er umulig Gud. Månedens modigste hendelse: Da jeg la ut på min nye reise! Månedens pinligste hendelse: Da jeg kjøpte en dyrere variant av en yoghurt siden jeg ikke rakk opp til det som var satt ned på rabatt.. Månedens gullkorn:  Da jeg spiste riskrem sammen med familien min og Hans, vår gode gjest. Jeg knakk sammen av pappas og Analins bemerkninger knyttet til den gode (?) riskremen, haha! Månedens latterkick: Egentlig h...

Jeg beklager lite blogging i det siste. Det har vært så mange andre ting jeg har hatt glede av å drive med, og bloggingen har derfor kommet litt langt ned på prioriteringslisten. Egentlig har jeg vært generelt dårlig på å blogge igjennom hele dette halvåret, for det har vært så mye å gjøre og mange nye inntrykk som har fått meg til å miste bloggens fokus. Nå tenkte jeg derfor at jeg skulle lage en oppsummering på semesteret som har gått. Det er egentlig litt fint å kunne gi meg selv en avslutning på året som har gått, for det hjelper meg å rette hodet fremover i livet. Hvis dere vil, kan dere jo ta en titt på hvordan de siste månedene har vært for meg. God lesning! August: Mange nye inntrykk og skyhøy pensumliste! Klar for første skoledag! Omtrent midt i august begynte skoleåret, og jeg var så spent! Jeg husker da jeg kom ut av hybelblokken møtte jeg ei glad jente som smilte så varmt til meg. Etter å ha gitt meg selv et lite dytt i ryggen, spurte jeg henne om dette var hennes f...

I morges kom Analin stormende inn på rommet mitt med sitt blide humør. Resten av familien var våkne, og hun spurte om jeg ville spise frokost med mamma. For en koselig start på dagen! Twinlove! Etter frokost spurte mamma og pappa om Analin og jeg ville være med på en treningsøkt, og det ville vi! Jeg som har trent så skammelig lite de siste par månedene kan ikke si nei takk til en treningsøkt! Analin og jeg bestemte oss for å trene sammen - ikke for hardt siden begge var ute av trening, men heller ikke for slapt. Utrolig moro å trene sammen med henne igjen. Vi brast til og med i latterkrampe midt i økten på grunn av min kanskje-litt-for-harde mageøvelse, haha! Jeg merker jeg humrer for meg selv bare jeg tenker over settingen! Uff, det var kanskje et lite hint da Analin og jeg ble de eneste i rommet etter hvert, hehe. Treningen ble helt grei after all. Vi trente litt bein, mage, bryst og rygg (som mamma også joinet oss på!), og det gikk veldig fint. I tillegg møtte vi Anne ...

De siste dagene har jeg bare ligget som en slakt på sofaen. Det har vært helt utrolig deilig! Det har vært så godt å kunne bare ta seg mentalt fri fra alle forpliktelser i hverdagenes travle hete, og å sette livet på vent for bare å konsentrere seg om en meningsløs tv-såpe. Det har vært utrolig deilig å skifte fokus fra studienes harde krav til hjemmets dovne latskap! Men nå merket jeg at jeg beina begynte å krible; det var på tide å bryte opp forholdet mitt med sofaen og la hverdagenes plikter hente meg inn igjen. Ta det med ro, jeg snakker selvfølgelig ikke om studieplikter! Nå er det snakk om plikter knyttet til familien. Til hjemmet. Til julen. Etter frokost leste jeg litt mer i Bibelen før mamma og jeg begynte med julebaksten. Mamma lagde sine nydelige julebakster mens jeg lagde en fin haug med serinakaker. Det var utrolig koselig! Nå mangler vi bare pepperkaker, og det skal vi prøve å få til senere i julen når Analin har kommet hjem! Moro med kakebaking. Deretter dro pa...

Guriland, så vanskelig det er å få bloggens outfit til å bli slik at jeg blir fornøyd! Selv om jeg har holdt på lenge, vet jeg egentlig ikke om jeg er fornøyd enda. Men dette får gå for nå, så får jeg se om jeg får endret etter hvert. Snart jul, så jeg tenkte jeg kunne legge ved en sang jeg sang inn på Haugetun Folkehøyskole for to år siden: "My grown-up Christmas list". Du kan høre låten  HER . - Bella.

I dag sov jeg til TOLV!?!? Er det mulig?? Er det i det hele tatt lov?! Jeg har ikke sovet så lenge siden i sommer - og kanskje ikke da engang! Men herlighet, så deilig det var. De siste dagene har jeg nesten ikke gjort noe annet enn å sløve rundt her hjemme, og det er helt fantastisk! Hvor godt det er å ikke gjøre noen ting - hvor godt det er å endelig kunne ha tid til å kjede meg! Og det uten å ha dårlig samvittighet for det! Tenk; den dårlige samvittigheten over at jeg ikke gjør nok fornuftig har ikke fått overtaket på meg enda! Det er ikke likt meg; jeg har jo hatt ferie i en hel uke allerede! Det har nok en sammenheng med hvor mye jeg egentlig føler jeg fortjener denne ferien. Hvor forferdelig hardt jeg har presset meg i løpet av dette halve skoleåret, noe som nådde sitt ekstreme toppunkt i eksamensperioden. Hvor ofte jeg har grått av utmattelse og bare vært for sliten til å kjempe imot alle de nedbrytende tankene som daglig inntar hodet mitt. Men det er så waay past (og ege...

I dag skulle jeg trekke to tenner hos oralkirurgen. Jeg har faktisk ikke tenkt så mye over at jeg skulle det før i går kveld; det har vært så mye å gjøre og mange ting i tankene mine som har fått meg til å nedprioritere tankene rundt denne tannlegetimen. Likevel har jeg syntes det har vært veldig greit, for da har jeg jo iallfall sluppet å grue meg! Det var først på venterommet at nervene begynte å bygge seg opp. Tanker om hvor forferdelig vondt det var forrige gang jeg skulle trekke en visdomstann hjalp meg ikke særlig (du kan lese innlegget HER , det var faktisk artig å lese den igjen, hehe) og jeg ba en liten bønn til Gud før jeg omsider ble ropt inn til oralkirurgen. Etter å ha tatt et røngtenbilde av en gøyal maskin som dreide rundt hodet mitt, fikk jeg plass i tannlegestolen. Oralkirurgen åpnet med å si "jeg ser det er to visdomstenner du har fått henvist å trekke ut, men jeg kan se en visdomstann til i underkjeven din. Vil du at jeg skal trekke den også?" . Ærlig t...

Hvor deilig det er å være hjemme!! Jeg har virkelig ikke ord. Å kunne ligge utstrakt i sofaen, se på tv-serier som mamma og pappa følger med på og bare kunne slappe helt av i deres selskap. Det er jo blant annet akkurat dette jeg har sett frem til og som har vært selve drivkraften under den tøffe eksamensperioden min. Som jeg nevnte i forrige innlegg har jeg vært hos mine kjære eksnaboer og spist pinnekjøtt. Det var helt fantastisk godt! At dette var den beste (les også: omtrent den eneste) middagen jeg har hatt på flere uker, kan jeg lett skrive under på! Jeg spiste faktisk mer enn jeg pleier å få i meg i løpet én dag! Det sier for så vidt kanskje mer om hvor lite jeg har spist i det siste. Eksamensperioden har visst virkelig gått inn på meg - til og med mamma bemerket seg at jeg hadde blitt tynnere. Men nå har jeg jo julen foran meg til å få i meg ordentlig god mat - jeg tenker det vil hjelpe både for sinn og sjel, og ikke minst matlyst, hehe. Tenk å starte juleferien hjemme med pi...

Nå sitter jeg på bussen på vei fra Oslo bussterminal. Jeg klarte ikke å sikre meg de første setene i bussen, så det blir nok ikke lange blogginnlegget før jeg stuper i kvalmedvale. Jeg ville bare fortelle dere at jeg ikke har glemt bort bloggen helt, det har bare vært en del tunge eksamener. Jeg hadde ikke anelse om at det skulle bli så hardt som det ble, og jeg har presset meg noe grusomt hardt i denne perioden. Jeg har funnet ut at viljestyrken min kan være enormt stor for å legge alle de grunnleggende behovene på vent for en periode og bare fokusere på det som synes viktig her og nå. Altså der og da. Nå trenger jeg bare tid for å finne tilbake igjen til gamle vaner og rutiner. Jeg har tre uker på å hente meg inn igjen, både av krefter, styrke og glede. Så er det tilbake på studiet. Jeg merker jeg har mye å gjøre denne ferien! Jeg må hvile. Tillate meg selv ...

Månedens høydepunkt:  Helgen jeg var hjemme, og det å ha tryggheten om at Gud er i livet mitt og kjenne på følelsen at Han gjør en forskjell inne i meg. En god forskjell. Månedens nedtur: At jeg la inn så altfor mye energi, innsats og krefter i å gjennomføre eksamenen i naturvitenskap, slik at jeg i denne perioden frem til sykepleieeksamen føler meg utslitt og motløs, samt at jeg savner et håp om å klare å gjennomføre den. Månedens komplimenter:  "Jeg har mer troen på deg enn på meg. Du har lest mye og kan svarene." "(...) og tenk hvis alle kunne være like reflekterende som deg! Og i så ung alder! Du tenker tanker som for meg, viser ei jente som virkelig viser evnen til å filosofere! (...) du er så god på å ordlegge deg at det er sjeldent." "At du kan sånne ting, jeg blir så imponert over deg! Jeg vil også kunne si sånne ting!" "Er virkelig takknemlig for ordene fra deg, de betyr mye og hjelper mye. Skulle bare ønske DU var her." ...

Hjernen min sender meg blandende signaler om selvtillit. Plutselig får jeg følelsen av at dette kan jeg. Dette kommer til å gå bra. Men plutselig, i det neste sekundet, er jeg sikker på at jeg kommer til å stryke, for jeg kan jo ingenting. Herlighet, jeg merker jeg er spent på hva morgendagens store eksamen i naturvitenskap (anatomi, fysiologi og mikrobiologi) vil bringe. . . "Er jeg egentlig klar for i morgen?!" Etter å ha brukt nok en hel dag på skolen (satt ikke så lenge denne gangen, bare i 10 1/2 time, men har tenkt til å prøve å repetere litt mer i kveld) og funnet ut hvilket rom jeg skal til i morgen, er jeg kommet vel tilbake på hybelen. Det er bare 12 timer igjen til eksamen, og jeg merker at magen knyter seg sammen bare av å tenke på det. Men dette innlegget skal så absolutt ikke handle om nerver og nedbrytning, jeg kan ikke bruke tid og krefter på dem! Det vil ødelegge meg mentalt. Jeg må fokusere på det jeg faktisk kan og har lært. Hallo, jeg har jo lært ...

Nå er jeg vel hjemme på gården min sammen med mamma og pappa. Vel, pappa har lagt seg og mamma sitter ved dataen på kjøkkenet mens jeg sitter her i stuen med filmen "Signs" durende i bakgrunnen på tv'en. Jeg merker jeg er trett, men jeg ønsker ikke å legge meg enda. Hvis jeg legger meg godtar jeg at min tid her hjemme er over for denne gang, og at eksamensperioden hviler tungt på skuldrene mine med det samme jeg kommer tilbake til hybelen min i Oslo. Jeg er ikke klar for det! Jeg kan ikke legge meg helt enda... Denne helgen har jeg altså vært hjemme, og det har vært helt utrolig godt. De siste dagene (og egentlig de siste ukene) hadde jeg gjort mye skolearbeid, og jeg kjente at jeg var i ferd med å bli passe utbrent. Jeg visste derfor at hvis jeg verken aksepterte hvor sliten jeg var eller at jeg tok meg en ordentlig mental pause ville jeg ikke ha nok energi til å komme meg igjennom eksamensperioden som lå og ventet rett rundt hjørnet. Turen hjem kunne derfor ikke ha pa...

Nå bare baller det på seg med skolearbeid hele tiden, og det er så ufattelig mye å gjøre. Da hjelper det særlig lite hvis det i tillegg er rotete, skittent og ekkelt på kjøkkenet - i dag luktet det faktisk ille der inne også! Det er lenge siden det har vært så ille som nå. Middagstilberedelsene tar jo enda lenger tid ved å måtte rydde etter andre, i tillegg til at det ikke er moro å komme til et urent kjøkken når man er sliten i utgangspunktet. Heldigvis er det ikke bare jeg som irriterer meg over rotet. I dag da jeg skulle lage meg middag ble jeg møtt med en liten lapp som fortalte at vi måtte huske å vaske opp etter oss. Da tenkte jeg at jeg også ville legge til noe mer. Det er så mange som putter inn servise med matrester rett inn i oppvaskmaskinen, og det er ikke sjelden jeg må vaske servisene for hånd etter at de har vært i oppvaskmaskinen fordi andre ikke har giddet å bruke de 20 ekstra sekundene på å skylle dem ordentlig rene. Latskap, sier jeg. Latskap! Derfor tok jeg et li...

Siden det er blitt så lenge siden jeg har skrevet, har jeg valgt å lage en litt mer fyldig oppsummeringsinnlegg enn tidligere, hehe. Kos deg! Månedens høydepunkt:   Sterkere forhold til familieslekten min, miljøet i Kor Major og en noenlunde følelse av å ha en oversikt over skolearbeidet. Og det å vite at jeg har mange kjære venner rundt meg som jeg kan støtte meg til når jeg trenger det. Månedens nedtur:   En ny åpenbaring. Den er for så vidt ikke en nedtur, men en ny begynnelse på nok en refleksjonsrunde. I tillegg til et lass av skolearbeid selvfølgelig, men det vet du jo. Og jo, knærne mine (merk mitt flertallsbruk) er visst heller ikke helt på laget mitt for tiden. Bare de ikke ødelegger for meg på den praktiske testen jeg skal ha neste uke! Jeg er sikker på at jeg har mer enn nok av andre tanker i hodet og nervøsitet som jeg må temme under testen om ikke bruk av knærne også må få plass i tankeprosessen. Månedens komplimenter: "Supert - bra jobba og du skriv...

I går fikk jeg tilbakemelding på hygienekravet som jeg skrev i forrige uke: JEG FIKK GODKJENT!! Og ikke nok med det; læreren hadde lagt ved en kommentar også: "Supert - bra jobba og du skrive jammen godt også! Lykke til videre i studiet!:-) " Aww, skal si jeg smeltet litt! Det var virkelig godt å få en så hyggelig tilbakemelding! Nå tenkte jeg at jeg skulle ta for meg hvert steg for meg i skriveprosessen min. Dette var jo den første og seriøse oppgaven jeg har skrevet på høgskolen (og egentlig i det hele tatt også), og det stilte høye krav til den. Kanskje du kan få bruk for mine tips i en oppgave du må skrive senere en gang? Ellers vil dette innlegget være til god hjelp for meg selv i de senere oppgavene jeg skal skrive på høgskolen! Fase 1: Hva skal jeg skrive om? Siden vi hadde fått relativt liten tid på skrivingen, valgte lærerne å lage problemstillingen/casen til oss på forhånd. Jeg skulle skrive om Varicella-zoster-viruset (som gir vannkopper og helvetesild), og c...