Bella

Det nærmer seg midnattsskiftet, og året 2013 står for døren. Det er en mørk og lun kveld her på gården. Selv om klokken ikke har passert 20 enda, har allerede noen raketter blitt slått opp hos naboene, til latter og glede for småbarna. Man kan også skimte noen raketter på den andre siden av fjorden. Snøen utenfor er god og kram, og barnet inne i meg skriker for å ville gå ut og lage snømenn og snølykter. Inne i hjemmet er det rolig og avslappende, og alt tyder på at det ikke blir en spesiell høytidelig eller formell feiring av året som er på vei til å bli historie. Pappa koser seg med traktor-titting på nettet, mamma fant nettopp ut at hun ville hekle, og man kan høre tv'en surrer og går inne i stuen. Selv sitter jeg her og lar hendene danse over tastaturet mens jeg tankefullt finner ut hva jeg skal krydre dette blogginnlegget med. Først og fremst tenkte jeg å skrive et innlegg som oppsummerte dette året. Jeg skrev jo et flott innlegg om året 20...

Analin og jeg klare for shopping! Her kan dere også se den nydelige overdelen jeg fikk av mormor i julegave.   Som jeg altså nevnte i går, sk U lle jeg ut på familieshoppi N g den D agen! Det ble en liten endring i plan E ne da vi helle R dro til kjøpesenteret Storo i Oslo enn på Kuben i Hønefoss, fordi da kunne V i også kjøre hjem mormor med det s A mme S iden hun ville hjem. Handleturen gi K k veldig gr E it, og jeg fikk kjøpt meg det jeg ønsket; e N varm og deilig vinterjakke! Jeg P røvde å ta bilde med den, men p Å grunn av den grusomme blitsen på kameraet mitt, B lasser den vekk f A rgen på jakken. Selv om jeg har prøv D å redigere d E n så na T urlig som mulig, viser D en fortsatt ikke helt hvordan fargen egentl I g er. Men du kan jo T a en ti T t på bildet likevel. Den nye vinterjakken jeg kjøpte meg!   Da vi var ferdige på Storo var det tid for å kjøre mormor hjem. Da vi kom oss ut av kjøpesenteret måtte vi innom en rundkjøring, dukker det pluts...

Aaargh!!! Flate, det er faktisk så hinsides ubehagelig!! Herlighet, guriland! Nei, nei, Anabel, ta deg sammen, du er tøffere enn dette. Okei, la meg nå fortelle deg hva jeg driver med slik at du skjønner hva jeg bærer meg etter. (Skrur opp nivået 27) Mamma har fått seg et lite apparat som heter "Revitive - the original circulation booster" som skal hjelpe deg med å holde blodsirkulasjonen i gang i beina ved å sende strøm gjennom dem. For å bruke den må du fukte føttene dine med vann og sette dem på apparatet. Deretter setter du den på, og har 30 grufulle minutter foran deg. (Skrur opp nivået til 32) Fem minutter igjen mens jeg har den på nivå 15! Denne smerten man kjenner ved bruk av dette apparatet er ikke den samme som når du detter og faller på bakken. Dette er en mye mer ubehagelig følelse. Det bobler under huden i føttene - både på oversiden og undersiden - og det stikker en krampeliknende følelse oppover leggen og helt opp til knærne. Det ...

I fjor spilte jeg inn sangen "My Grown-up Christmas List" under det første året mitt på Haugetun Folkehøyskole. Da jeg tok med sangen hjem, fikk den veldig positiv respons, og Analin bestemte seg for at hun ville lage en musikkvideo med meg og sangen min (dere kan lese blogginnlegget om dette fra i fjor HER )! Det var utrolig spennende, og Analin var utrolig flink; hun fant antrekk, sminket og stylet meg opp, og satte opp alle scenene. Som dere kan se utifra størrelsen på håret mitt, filmet hun scenene i fjor, men i år satte hun dem sammen til et produkt. Jeg syns Analin gjorde en flott innsats, og produktet var imponerende! Her kan dere ta en titt på musikkvideoen - legg gjerne ved en tilbakemelding!   - Bella.

Gledelig jul, alle sammen! Forresten; dere vet at man skal si 'gledelig jul' når man har kommet inn i romjulen, mens 'god jul' i adventstiden? Det lærer vi iallfall i denne gården!   Vel, vel. I dag er det 1. juledag, og jeg har ikke hatt en så slapp dag på e-evig lenge! Hver morgen pleier jeg alltid å tenke over hva jeg må få gjort i løpet av dagen, og i dag brukte jeg overraskende lang tid på å gjøre det. Det tok så lang tid at jeg faktisk ble bevisst over at jeg tenkte over at jeg gjorde det (siden dette har blitt en vanesak for meg, tenker jeg ikke over at jeg gjør det lenger)! Grunnen til at det tok så lang tid, var fordi jeg rett og slett ikke fant noen ting jeg måtte gjøre! Litt av en opplevelse. Det føltes ganske godt, i grunn. Og dagen har formet seg deretter, helt fantastisk deilig! Det eneste 'store' jeg har gjort i dag, var å gå en liten og forfriskende tur sammen med mamma og pappa, men dette var jo bare koselig!   Pappa og meg!   De...

Juleklem fra Bella.

I år, som de sju foregående årene, har jeg alltid vært med og sunget sammen med Heggen Gospel på gudstjenesten den 24. desember, og det er derfor en øvelse på lille julaften. Nå når jeg går på skole i Fredrikstad og ikke kommer hjem før rett før julaften, får jeg lite øving før denne store dagen. Jeg husker spesielt i fjor at dette kom spesielt tydelig frem. Jeg rakk også bare øvelsen den 23. desember før julaften, og selv om det var godt å komme meg igjennom sangene vi skulle synge, merket jeg likevel at da jeg kom opp foran den stivpyntede menneskemassen som befant seg i kirken, hadde jeg ikke kontroll over hva jeg skulle synge. Jeg kunne jo knapt sangteksten! Joda, jeg kunne jo "Deilig er jorden" som vi synger hvert år, men det dukker alltid opp nye sanger på repertoaret utenfor de tradisjonelle. Man føler seg så ille til mote når man står på en scene og ikke kan det man skal fremføre - det er faktisk så fælt å måtte grue seg til å entre scenen. DERFOR fant jeg ...

Hei igjen, mine kjære lesere! Nå har jeg endelig fått hvilt meg mye og kommet med en masse overskuddsenergi! Og derfor tenkte jeg å komme med en liten oppdatering over hva som har skjedd hittil i desember - jeg har jo vært så dårlig på å oppdatere i det siste. Hvis du har lest de siste blogginnleggene mine, har du kanskje forstått at det har skjedd ufattelig mye for meg denne måneden. Jeg har tatt på meg så mange arbeidsoppgaver at jeg aldri fikk tid til å slappe ordentlig av før dagen før vi hadde juleferie, og da hadde jeg sittet oppe til klokka 3 om natten for å fullføre det jeg skulle gjøre! Det medførte til en hel ettermiddag fri dagen etterpå - som måtte benyttes til å ta igjen søvnen jeg hadde mistet natten i forveien . Selvfølgelig; jeg har bare meg selv å takke for at jeg aldri ga meg selv ro i kropp og sjel. En av grunnene til at det tok så lang tid, var jo at jeg ikke ville gi meg før jeg virkelig var fornøyd med resultatet - og noe halvveis er jo ikke god...

Sliten, men glad!   JEG HAR FRI!!!! Jeg har en hel ettermiddag fri!!! Åh, jeg er sånn passe lykkelig akkurat nå! Men jeg må bruke denne fritiden til å slappe av for å lade opp til i kveld. Hva som skjer i kveld, spør du? Nei, si det - jeg aner ikke selv! Det jeg vet er at noen herlige jenter har planlagt noe hemmelig hygge sammen med meg i kveld og natt, og de sa jeg burde sove nå slik at jeg er klar til i kveld. Dette blir så spennende og moro, og jeg gleder meg til hva det enn jeg har å vente meg når årets siste hvilepuls på Haugetun er over!   Men som skrevet, er jeg trøtt nå. Jeg har hatt så altfor mye å gjøre i det siste, og det medfører alltid til at jeg prioriterer meg og mine behov til slutt. Vennene mine på skolen har jeg omtrent aldri hatt tid til, og menneskene utenfor skoleboblen har dermed fått enda mindre tid av min oppmerksomhet. Jeg har til og med nesten gledet meg til måltidene her på skolen, fordi det er den eneste tiden jeg har hatt mulighet ...

«I Australia arbeidet Bronnie Ware med døende. På dødsleiet ønsket mange å snakke om livene sine. De har fortalt henne hva de angrer på, og hva de er stolte av. Ware skrev en blogg der hun rangerte hvilke fem ting de fleste døende angrer på. Flest angrer på at de ikke har vært tro mot seg selv. At de har jobbet for mye. At de ikke har tatt bedre vare på venner. Det siste punktet både overrasket meg, og grep meg. Svært mange sa «Jeg skulle ønske at jeg hadde latt meg styre av gleden.» » Hanne Skartveit i VG mandag 3.12.2012.

Dagens øyeblikksbilde!   Nå har jeg akkurat vært på tur ut i det forfriske været! Man skulle ha trodd at den bitende kulden skulle ha lagt en demper på stemningen, men bare man kledde seg godt nok var det utrolig hvor fantastisk det faktisk ble! I tillegg gjelder det å ta på seg den riktige ringen også, hehe. Og med godt mot, herlige venner, deilig solbærtoddy og nydelig desembersol overgikk turen alle mine forventninger!   Min gode Miriam og meg! Turen ble ekstra ekstra koselig da jeg delte den med henne.   Etter hvert møtte vi lærerne som vi tok følge sammen med, og det var også hyggelig. Plutselig begynte en av lærerne å småløpe for å leke-kappløpe, og jeg tar selvfølgelig opp kampen. Mens jeg småløper ved siden av henne, merker jeg plutselig hvor stort savnet er for å løpe igjen. Jeg kan til og med ikke huske forrige gang jeg løp (som en treningsøkt, vel å merke; jeg løper jo stadig rundt om på skolen, hehe)! Der og da fant jeg ut at ...

  Månedens høydepunkt: At det (egentlig les: omsider) har gått opp for meg at jeg faktisk har fått meg flere venner som virkelig er glade i meg, som ønsker å være sammen med meg, og som verdsetter meg for akkurat den jeg er! Månedens nedtur: At jeg angrer på noe jeg egentlig ikke vil angre på: Jeg leverte et brev til en som betyr mye for meg, og jeg følte alt ble annerledes. Månedens komplimenter: Åh, det har vært så mange denne måneden! Eller så er det bare jeg som har vært flink til å ta vare på det folk har sagt til meg. "Bra jobbet. Virkelig bra jobbet." "Og dansen! Du er så flink, Anabel." "I dag fikk du ikke øvd på å gjøre noen tabber, for du gjorde alt riktig!" "Du burde være stolt av alt du gjorde på scenen." "Du er ei så artig jente! Det er så koselig å ha deg her." "Jeg skulle ønske jeg kunne ha tatt deg med meg gjennom hele livet mitt." "Jeg er så glad jeg ble kjent med du! Du har en pos...

I går skjedde det noe som virkelig fikk åpnet øynene mine til å se på livstemaene mer klart og tydelig enn det jeg har gjort tidligere. Å se ting fra et annet perspektiv. Åh, som jeg hulket og gråt! Men i lettelse. I det siste har jeg hatt en del tunge tanker, noe du kanskje har latt merke til hvis du har lest de siste blogginnleggene mine. Jeg fikk iallfall en sms fra ei som følger meg som skrev at hun iallfall var her for meg hvis jeg trengte det. Så utrolig koselig! Men nå ser det heldigvis ut til at jeg kan vente meg bedre dager fremover. Det skal jeg iallfall sørge for. Det handler jo om å ta ansvar for sitt eget liv, ikke sant? Men tilbake til gårsdagen; sent på kvelden snakket jeg med en god vennninne av meg. Og det var under denne samtalen at jeg klarte å se på ting annerledes - det gjorde vi begge. Jeg følte nesten vi fikk skværet litt opp, hehe - i positiv forstand selvfølgelig. Alt handler faktisk ikke bare om hva andre tenker om meg. Alt handler ikke om å være ...

Ahh, en deilig og avslappende følelse fylte hele meg i kveld! Etter en kveld hvor hodet mitt har vært brydd med nok av bekymrede tanker, er det endelig godt å legge fra seg alt stresset som preget meg gjennom nesten hele Osloturen. Hva slags bekymringer og hvilken Oslotur?  La meg ta dere med et døgn tilbake i tid, for på den måten vil du forstå hva jeg snakker om! Da klokka var passert 18:00, var alle elevene + noen av skolens personale samlet i to store busser, samt en minibuss. I dag var tiden jeg hadde lenge sett frem til (Tone Charlotte også, vel å merke, hehe); det var tid for å se musikalen Evita med hele skolen! Jeg satte meg inn i en av de store bussene, på det fremste setet selvfølgelig - pga min evinnelige bilsyke - og fikk gode Cristina som min buss-buddy. Hun blir like fort bilsyk som meg - men det er vel ikke noe bombe, hehe! Intern. Bussturen gikk veldig fint, og med litt mat i kroppen, et kort og godt handlingsreferat av Tone Charlotte (hvem ellers?) , og li...