Bella

Jeg skriver at jeg ikke skal lage så lange innlegg, og så lager jeg et innlegg som er langt over 1000 ord lengre en juleoppdateringen !? Haha, ironisk. Da var måneden over for denne gang, og det er på tide med oppsummering! Månedens høydepunkt: HEROES-maraton med Iselin og Analin (og Anne-Marthe)! Vi tilbakela 23 episoder på 16 timer og 50 minutter - på bare fire dager (les: netter)! Elsker denne serien. Iselin, Analin og jeg ser på Heroes i nabohuset! Månedens nedtur: At jeg tror noe mer alvorlig enn en liten skade har forekommet i høyrekneet mitt. Beste kompliment jeg fikk: Åh, igjen vanskelig å nevne ett; det er så jo så mange som sier noe hyggelig til meg hver dag! Jeg tror jeg må gjøre om denne til "kompliment er ": " "Rockin' around the Christmas tree" var konsertens høydepunkt! " "Hvis jeg hadde vært moren din, hadde jeg vært så stolt av ungen min!" "Du er jo Ligr ettomesteren! Du har over 40 poeng mer enn meg!" Jeg fikk ...

Nå er det ikke lenge til at året 2011 er historie, og et nytt og spennende år er i vente. Jeg sitter på rommet mitt og prøver å tenke tilbake på hvordan året har vært. Dette året må ha vært det desidert mest følelsesladde året jeg noen gang har hatt, og jeg har både hatt mine fantastiske oppturer, samt opplevd den tøffeste og tyngste perioden av livet mitt. Hvis du vil, kan du være med meg i mimringen av dette året. Kanskje du også klarer å sette deg inn i hvor forferdelig - og egentlig altfor sjokkerende - mange timer jeg la i skolearbeid, og dermed skjønne hvor viktig det var for meg å få et år på folkehøyskole til å slappe helt av. Av og til kan du finne linker til innlegg jeg har skrevet tidligere som kan beskrive hendelsene litt bedre enn det jeg forteller her. Disse linkene kan du finne under ord som er skrevet med BLOKKBOKSTAVER. Januar: Jobb + trening + skole = utbrenthet. Året startet med at jeg fikk meg JOBB på Rema 1000. Jeg jobbet hver mandag og annenhver onsdag, samt at j...

Wow, blogginnlegg allerede dagen etter! Jeg burde gi meg et klapp på skulderen, hehe. Blogging på kjøkkenbordet. Det jeg ikke fikk skrevet i gårsdagens superlange innlegg, var at jeg har blitt bitt av minesveiperbasillen. Igjen. Egentlig er jeg gørrlei spillet, men jeg klarer ikke å la være å spille spillet. Julens rekord er på 158 sekunder på ekspertnivået, men det er uten datamus. Det er jo mye enklere å bruke datamus enn touch-skjermen. Rekorden ble satt etter at jeg spilte denne runden. Den er fortsatt på 158 sekunder. All denne minesveiper-spillingen har fått meg til å tenke minesveiper. Når tankene vandrer, når jeg ser på tv, eller når jeg ligger i senga om kvelden, ser jeg for meg minesveiper-brettet, tallene og at jeg setter flaggene hvor minesveiperne ligger. Jeg finner det egentlig litt fascinerende at jeg klarer å pusle sammen et minesveiper-brett i hodet mitt, men det er irriterende at brettene tar seg den frihet til å oppta hjernen min når den føler for det. I dag har jeg ...

Ho, ho, ho, mine kjære lesere! Jeg beklager på DET STERKESTE at jeg ikke har skrevet på lenge, men det har vært så ufattelig travelt de siste dagene. For å gjøre det godt igjen, har jeg med mange bilder som skal freshe opp dette lange innlegget som jeg på forhånd vet det vil bli, hehe - jeg fikk nemlig digitalkamera i julegave fra mamma og pappa!! Kremt, nok om det; jeg skriver med overskrifter slik at du kan selv velge hva du vil igjennom. God lesning! 21.-22. desember: Heroes, Hønefosstur og kakeselger på 02-konsert. Anne-Marthe hadde ligget over hos Analin og meg etter en lang Heroes-natt med Iselin. For rundt tre år siden så jeg Heroes-serien for første gang, og jeg ble hektet fra første episode. Seriøst; den må virkelig være den beste serien jeg noen gang har sett - tør jeg si bedre enn Friends? Dessuten metter Heroes alle slags kategorier: Den er morsom med alle de latterlige kommentarene til Hiro, den er rørende med det spesielle forholdet i Bennets familie, den får med kjærli...

I går kveld spilte mamma, Analin og jeg Alias! Vel, vi spilte teknisk sett ikke med brettet: Vi tok hver vår bunke med kort, forklarte ordet for hverandre, og den som gjettet ordet først fikk kortet. På den måten kunne vi telle opp kortene våre til slutt, og den som hadde fått flest kort hadde vunnet! Flate, så gøy vi hadde det. Både på grunn av våre interne festligheter (jeg sier bare "porteforføl..ja...NEI" !) da vi spilte det før, men også på grunn av de mange gullkornene som dukket opp under spillets gang. Jeg tror spillets latterkick var dette: Analin skulle forklare ordet, mens mamma og jeg ivrig følger med. Analin: "Når mamma dør, hva gjør vi da?" (henvendt til Analin og meg) Mamma er først ute: "Sørger!" Analin: "Nei, ikke det..." Jeg roper ut uten å ha hørt hva mamma har sagt i det hele tatt: "Arver!! Å arve!" Åh, det er ikke like morsomt å gjenfortelle det... Uansett brølte både mamma, Analin og jeg ut i latter. Haha, jeg fik...

Sjekk statistikken nederst i venstre marg: JEG HAR PASSERT 10 000 HITS PÅ BLOGGEN MIN I DAG!! Så vet dere det, hehe... Det var iallfall litt stort for meg, da. Jeg visste jeg var like i nærheten rundt denne tiden, så jeg stakk innom bloggen min i morges. Da var statistikken på 9999. Siden denne hits-visningen alltid bare har hatt fire sifre, har jeg alltid lurt på hvordan den ville se ut da den ville øke til fem sifre - altså over 10 000. Ville det kanskje komme opp et "error"-tegn, eller kanskje jeg måtte inn og ordne på innstillingen selv? Derfor oppdaterte jeg siden for å se hva som skjedde. Det eneste som skjedde, var at 'gadget'en (altså hits-visningsgreia) føyde til et siffer av seg selv. Så elementært, men likevel ikke min første tanke. Jeg må nesten si jeg ble litt skuffet; det var liksom for enkelt. Nok om det. I dag har mamma, Analin og jeg vært en tur i Vikersund. Det var koselig, og vi møtte faktisk mange kjente! Analin og jeg stakk innom Rema 1000 ...

Jeg føler meg ikke i form for tiden. Jeg har sår hals og orker nesten ingenting. Jeg har holdt meg frisk og opplagt siden skolestart i august (og måneder før der igjen også!), og først nå kommer sykdomssymptomene. Vel, vel, det hører jo faktisk julen vår til - tragisk nok, haha. Likevel har Analin og jeg klart å rydde og støvsuge huset! Skal si det var et slit oppå den allerede slitne formen min, men jeg hadde nok aldri klart det uten Analin. Og med en koselig julecd susende i luften (i tillegg til støvsuger-duringen) og tanken på å kunne glede mamma og pappa, var det nok for å holde motivasjonen og drivkraften oppe. Deretter lagde vi brownies og så på filmen "The Parent Trap" . For en nydelig film! Hvis du ikke har sett den, ANBEFALER jeg deg den på det sterkeste!! Det må være en av de nydeligste filmene jeg noen gang har sett - virkelig! Coveret til "The Parent Trap" Plutselig kommer mamma og pappa hjem og roser oss for husryddingen! Ja, det var virkelig verdt ...

I dag er det, som skrevet, den første dagen i juleferien, og det sier virkelig sitt: Jeg har ikke gjort NOE fornuftig i hele dag! I alle fall ikke noe "Anabel-fornuftig" (den er dyp - orker ikke å forklare). Jeg har ikke skylt håret mitt i dag, så jeg har fortsatt sovesveis (noe som er første gang på flere måneder!), og jeg har heller enda ikke forlatt nattkjolen. For en utrolig digg og slakk dag! Nå sitter jeg i sofaen med dataen på bordet foran meg, potetgull på bordet, og reklamene som surrer på tv'en i bakgrunnen, mens Analin sitter like ved med sin pc. Det var så koselig å se igjen Analin i går kveld (etter at jeg hadde kommet hjem fra en koselig gospelavslutning), og vi snakket sammen om alt og ingenting til klokka 4 om natten. Vi sovnet på sofaen i peisestuen til klokka 5 da Analin vekket meg for at vi kunne gå og legge oss på hvert vårt soverom. For en utrolig koselig natt vi hadde! Jeg er så glad i henne, jeg. Det mest nyttige jeg har gjort i dag - sett bortifra...

Så var det klart for nok en ukerevy fra Haugetunsiden: Her kan dere til og med se meg danse swing sammen med Dence - som også kommer fra Filippinene! Jeg syns vi fikk til mye sammen, så det var utrolig moro. Dessuten var det moro å repetere swingen fra videregående - jeg fikk jo tross alt karakteren 5/6 i nettopp dette emnet! (Ps: Selv om det er bilde av meg på lagbildet av jentelaget i fotball, var jeg ikke med. NÅ har jeg nemlig lagt opp for godt. Og det mener jeg! Hvis du ser meg spille fotball senere, må du si ifra! Jeg har ikke godt av det.) http://www.haugetun.no/revy/uke-49--inspiria-badeland-nissefest-og-artigfotballfinale-123.aspx Jeg føler meg skikkelig lat for tiden. Vel, én grunn er jo at jeg nesten aldri trener på grunn av skader, men jeg finner ofte meg selv prioritere heisen fremfor trappen. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør dette. Jeg har jo funnet ut at det tar myye kortere tid å gå (les: løpe) opp trappene - ved et lite eksperiment med læreren Eivind; jeg tok heise...

I går slettet jeg (les: Lise og Heidi) håret mitt!! De brukte hver sin rettetang, og det tok dem en time! Håret mitt, altså - det er nesten litt sykt. Jeg må si jeg ble overrasket imponert over hva de fikk gjort med håret mitt. Heidis bilde. Da vi sa oss ferdige etter en liten photo shoot, stakk vi ned i peisestuen hvor det satt noen elever. Heidi gikk like foran meg, og de andre kom litt etter oss. Da vi entret peisestuen ble det helt stille - og jeg mener virkelig HELT stille! - og alle så på meg. Flate, det var så kleint. Av alle mulige reaksjoner jeg kunne ha utløst, valgte jeg selvfølgelig den pinligste: Jeg begynte å knise mens jeg gjemte meg bak Heidi. Så ja, hvis du lurer på hvordan man gjør en klein situasjon enda kleinere enn den allerede er, bare se og lær av meg. Jeg fikk mange positive kommentarer, til tross for alt. Det varmet veldig! Ole og Nils sa at jeg var skikkelig fin på håret, og Linn sa jeg var alltid skjønn på håret samme hvordan jeg hadde det. Hun vet litt av ...

I dag startet morgensamlingen noe senere enn tidligere. Jeg som skulle holde morgenordet i dag (jeg skulle fortelle "Legenden om Lucia"), begynte å kjenne at nervene tok over kontrollen (det er så typisk meg at nervene aldri kommer før RETT FØR jeg skal "opp på scenen"). Jeg ville bare få alt overstått, så jeg merket jeg ble litt utålmodig. Det var jo nesten ikke noen av lærerne som var kommet enda! Plutselig kan jeg se hva som tok så lang tid. Langt borte i korridoren får jeg øye på lærerne og noen stipper som var kledd i hvitt og gikk i tog mens de sang så vakkert "svart senker natten seg..". Jeg strålte opp da jeg fikk øye på dem; for en fantastisk start på dagen! Jeg satte virkelig pris på dette koselige lille Lucia-toget. Etter noen få beskjeder og trekning av adventskalenderne våre, var det tid for at jeg skulle lese "Legenden om Lucia" . Jeg hadde øvd en del på det tidligere, så jeg håpet det ville gå bra, men det var ett sted i teksten...