Bella

I går var jeg på min første fotballtrening siden februar!! Det var kjempegøy, og selv om jeg syns jeg fikk til noen ting, merket jeg at teknikken min var ganske rusten etter ikke å ha spilt på 5-6 måneder. Jeg ble egentlig ganske spontant med på denne treningen. Jeg fortalte lederen for laget at jeg ikke var sikker på om jeg ikke kunne delta på Norway Cup likevel fordi jeg er så redd for beina mine. Men siden jeg ikke hadde trent fotball på lang tid, kunne jeg jo ikke vite hvor mye beina tålte. Derfor - omtrent halvannen time før treningen startet - valgte jeg å være med for å teste ut beina mine. Treningen startet med en oppvarming til Skadefri. Deretter var det teknikktrening. Dette gikk for så vidt veldig greit, i og med at akkurat denne typen teknikktrening ble nesten automatisert da jeg hadde Dag som trener. Da vi hadde drevet en stund med dette, hadde vi 1:1-situasjon mot mål. Det var her jeg la merke til hvor dårlig jeg var. Jeg klarte aldri å score, selv når jeg kom alene mot ...

Målet mitt for denne dagen var å rydde rommet mitt! Og sett hvor rotete det var her - med ladning av klær og annet stæsj både fra hybelen og fra Tysklandsturneen (ja, det er lenge siden jeg har fått tid til å rydde ordentlig nå), ville det ta flere timer før jeg ble ferdig! Ved fem-tiden begynte jeg, og jeg gledet meg faktisk til å komme i gang! Jeg har hatt dårlig samvittighet for at det har vært så rotete i flere dager (uker?), og at jeg hele tiden må sno meg forbi rotet for å komme til sengen om kvelden. Nå skulle det bli deilig å endelig kunne se gulvteppet! Gjennom hele ryddingen hørte jeg på denne sangen om og om igjen. Det er minikoret i Heggen Gospel 2011 som synger her, og jeg skal ærlig innrømme at jeg syns den er mye bedre enn selve originalen. Den er så nydelig, og den vekker flere av de gode minnene jeg har fra Tysklandsturneen! Etter rundt to timers rydding, ble jeg så godt som ferdig. Jeg har fortsatt litt å sortere av ark på skrivebordet, men det tar jeg en gang senere...

Hei igjen, mine kjære lesere! Nå har jeg allerede lagt de første ukene av sommerferien bak meg, og jeg syns tiden har gått utrolig fort! Fra skoleslutt og frem til Tysklandsturneen som var i siste uken av juni og første uken av juli, var jeg ute på farten hver dag. Enten det var trening, volleyball sammen med gode venner eller noen andre begivenheter, hadde jeg nesten aldri tid til å slappe av. Jeg fikk lite med søvn, men jeg tenkte jeg skulle ta det igjen på bussturen på vei til Tyskland... Den gang ei. Jeg glemte jo at bussturen ofte går med til å snakke med alle vennene rundt meg, eller at jeg mislykkende prøver å sove med en konstant smerte i ryggen etter forskjellige sittestillinger. Guten Morgen, Sonnenschein! Årets Tysklandsturné var fin. Likevel må jeg nok innrømme at av alle mine 6 turneer, var denne den hardeste og tøffeste for meg på det mentale planet. Det var så mye som opptok tankene mine, og ikke engang her kunne jeg ikke legge skolen på hylla. Jeg måtte nemlig ta en ...